Om koronavåren: – Vi var så åpne som vi kunne være

Det var koronavår, og mangel på smittevernutstyr. Sykepleier og hovedverneombud Ingvar Johannessen opplevde at ledelsen på Haukeland universitetssykehus ikke ville si hvor mye av utstyret som var tilgjengelig.

– Ansatte kunne lett oppleve hemmeligholdet som mistillit, sa Johannessen til Sykepleien.

Les intervjuet her:– Åpenhet om smittevernutstyret ville ført til mer ro

Her svarer ledelsen på Sykepleiens spørsmål.

– Hvorfor gikk det så lang tid før sykehusledelsen var åpen om beholdningen av smittevernutstyret?

– Jeg er ikke helt enig i at det gikk lang tid. Vi har ikke hatt noen intensjon om å holde noe hemmelig, sier Erik Vigander, kommunikasjonsdirektør ved Haukeland universitetssykehus.

– Da vi gikk i beredskap tidlig i mars, hadde vi to beredskapsmøter daglig. Der møtte også sykehusets foretakshovedverneombud og foretakstillitsvalgte, og de ble fortløpende oppdatert på forsyningssituasjonen. Vi forutsatte at dette ble formidlet nedover.

Han opplyser at etter sommeren har det etter hvert beredskapsmøte blitt sendt ut nyhetsbrev til tillitsvalgte og verneombud.

– Det var veldig prekært

– Men i begynnelsen var det uoversiktlig. Vi var også usikre på beholdningen. Det var dager vi var nede i kanskje tusen åndedrettsvern. Det var veldig prekært. Men vi var åpne om det og gjorde alt vi kunne for å skaffe nødvendig utstyr. Vi er opptatte av at ansatte skal være trygge på jobb, sier Vigander.

– Kunne dere vært mer åpne for å roe ansatte?

– I ettertid kan vi kanskje si det, og det kan alltid være bedre. I en sånn pandemi er informasjonsbehovet helt enormt. Klart at smittevernutstyret er veldig viktig for dem i frontlinjen. Men mye var usikkert i den tidlige fasen.

– Det var tendens til hamstring

– Mangel på informasjon kan fort skape panikk?

– Jo da, det var tendens til hamstring, og det er naturlig. Vi var så åpne som vi kunne være. Om ikke all informasjon er kommet til hovedverneombudene på klinikkene, er det dumt. Det skulle den vært. Men vi er 13 000 ansatte, og det kan være vanskelig å nå helt ut i organisasjonen.

– Men så – i juni – ble tallene tilgjengelig i en åpen database?

– Ja, det er en predikerbar modell, så man kan forutsi beholdningen til enhver tid. Nå har vi smittevernutstyr til ut sommeren 2021 og vel så det. Men vi ser at det går unna på munnbindene.

«Kvinne, 72, kritisk skadd»

I 2019 vedtok Helse Vest at foretaket ikke lenger skulle informere om pasientene, det vil si enkelthendelser og ulykker.

– Mange undret seg over at vi delte informasjon om tilstanden til pasienter etter ulykker, som «kvinne, 72, kritisk skadd». Identifikasjonsfaren er stor når nettaviser og sosiale medier er ute med hendelsene omtrent når det skjer, sier Vigander.

Han legger til:

– Sykepleierne er blant dem som er mest bevisste på taushetsplikten og flinkest til å overholde den.

I sommer, etter flere uker uten koronasmitte, ble en ny koronapasient innlagt. Sykehuset ville ikke si hvor pasienten kom fra. Det ble mediedebatt, og sykehuset ble kritisert for å legge lokk på informasjonen.

– Det var synd at det med taushetsplikten ble blandet inn i pandemien, mener Vigander.

– Vi opplyser mer enn vanlig

– Under pandemien opplyser vi mer enn vi vanligvis gjør. Vi legger ut tall for innlagte og døde pasienter, og om aldersgrupper.

Aldersgruppene er fra 0 til 17, fra 18 til 65 og over 65.

– Dette har vi gjort nettopp fordi det er av samfunnsmessig betydning. Men personvernet gjelder også under pandemien. Vi oppgir ikke hvor pasienten er fra.

– Det er vel relevant for folk å vite hvor smitten er for å beskytte seg?

– Vi behandler pasienter. Smittesporing er kommunenes ansvar, sier Vigander.

– Det var på tvers av sykehusets uttalte strategi

– Hva syns du om at ansatte ytrer seg offentlig?

– Vi er opptatt av takhøyde. Men de ansatte må være oppmerksomme på rollen sin.

Kommunikasjonsdirektøren viser til overlegen som nylig kritiserte myndighetene i Bergens Tidende.

InnleggetTiltakene mot korona er ute av proporsjoner er underskrevet med navn, tittel og avdeling.

– Det var på tvers av sykehusets uttalte strategi. Alle har rett til å ytre seg som privatperson. Men de må være obs. Veien fra Facebook til førstesiden i avisen kan være kort.

– Man må tenke gjennom kraften i ordene

– Hva gjorde overlegen galt, mener du?

– De som så ham stå frem som overlege i hvit frakk, kunne forledes til å tro at han representerte sykehuset. Etterpå ble det fremstilt som om han ble innkalt på teppet, men vi hadde en ryddig samtale, sier Vigander.

– Du kan mene det du vil, men som privatperson. Man må tenke gjennom kraften det er i ordene man bruker. Balansen er hårfin.

– Skjer dette ofte?

– Nei, de fleste skjønner dette. Men det kan være lurt å rådføre seg med kommunikasjonsavdelingen før man går ut med kritikk, så sykehuset er forberedt.

– Du kan undertegne med sykepleier

– Vi pålegger ingen munnkurv. Du kan undertegne med sykepleier, men ikke som sykepleier på den og den klinikken. Snakk gjerne med nærmeste leder om du vil ytre deg, sier Vigander.

– Men er det ikke bra for leserne å vite hvor sykepleieren som ytrer seg jobber?

– Joda, men poenget er at man ikke skal oppfattes som representant for sykehuset. Da må man i hvert fall ha klarert med leder.

– Burde ikke sykepleiere ytre seg mer enn de gjør? De kan jo mye om helsevesenet?

– At de som er i tjeneste på gulvet, melder fra, er bra. Men gjør det i linje før du går til avisen. Det setter vi pris på. Vi er åpne for kritikk, men det er ikke sikkert at dialog i avisen er mest hensiktsmessig. Sykepleiere er kunnskapsrike og opptatt av å forbedre tjenesten, sier kommunikasjonsdirektør Erik Vigander.