fbpx – Menn begår selvmord i stedet for å gå til legen Hopp til hovedinnhold

– Menn begår selvmord i stedet for å gå til legen

MANNEHELSE: – Det er menn i alderen 40 til 60 år som sliter mest, og som har de høyeste selvmordstallene, sier Odd Dahlsrud, som vil fremme menns helse. Foto: Privat

– Den største årsaken til at menn dør, er at de ikke kontakter helsevesenet. Det skyldes ensomhet og stolthet, sier Odd Dahlsrud, leder for International men’s health organization. På mannsdagen 19. november blir det webinar om temaet.

19. november er den internasjonale mannsdagen. Den skal feires med et webinar om mannehelse.

– Det blir den første internasjonale konferansen som bare konsentrerer seg om menns helse, sier Odd Dahlsrud.

Han er leder i International men’s health organization (IMHO), som ble etablert i 2019.

– Vårt fremste mål er å fremme menns helse og samle all internasjonal forskning som er gjort på området, sier han.

Les programmet her.

Økende ensomhet og selvmord

Konferansen, som starter klokken 9, kan strømmes gratis fra nettet. Temaet er økende ensomhet og selvmord hos menn.

– 80 prosent av dem som tar livet av seg, er menn. Slik er det nesten overalt. Bare i India er det flest kvinner som begår selvmord, forteller Dahlsrud.

IMHO har fire satsingsområder:

  • Ensomhet og selvmord
  • Arbeidsulykker
  • Misbruk
  • Fysisk og mental helse

– Menn begår selvmord i stedet for å gå til legen

– Er det noe du brenner ekstra for?

– Jeg har sett at menn sliter veldig med å ta imot hjelp, og med å forstå og anerkjenne at de har et problem. De vegrer seg for å gå til legen, sier Odd Dahlsrud.

– Helsevesenet er heller ikke skrudd sammen slik at menn blir forstått. Den største årsaken til at menn dør, er at de ikke kontakter lege og helsevesen. Menn begår selvmord i stedet for å gå til legen, sier Dahlsrud.

– Hvordan da?

– Det skyldes ensomhet og stolthet. Det er altfor mye av det blant menn. Jeg har selv reddet sju menn fra å ta livet sitt. De har stått med pistolen i munnen da de ringte meg, forteller han.

Han legger til:

– Det er menn i alderen 40 til 60 år som sliter mest, og som har de høyeste selvmordstallene.

(Se mer statistikk om selvmord nederst i saken.)

Forteller at mennene deres drikker for mye

Også kvinner oppsøker organisasjonen hans. De er bekymret for sine menn:

– Særlig østeuropeiske kvinner forteller at mennene deres drikker for mye, og at de ikke går til legen for å få hjelp. Vi ser på aktiviteten på nettet at 40 prosent av dem som følger med på oss, er kvinner, sier Dahlsrud.

Han viser til andre områder der menn er i stort flertall:

– Jeg ble misbrukt som liten

– Og offisielt er ti prosent av menn seksuelt misbrukt. Men tallet er nok mye høyere, mener han.

Selv er Dahlsrud en av dem:

– Jeg ble misbrukt som liten. Det har satt dype spor. Det tok meg mange år å innse at jeg hadde problemer.

Han hadde familie og lederjobb, levde et greit liv.

– Utad var det perfekt. Men etter noen år med piller og alkohol sa det pang i 2009. Jeg fikk et kjempeangstanfall og ble innlagt på distriktspsykiatrisk senter. Trodde jeg skulle rett ut igjen, men så forsto jeg at dette var ille. Da begynte reisen tilbake.

– Poenget er at dette gjelder såkalt vellykkede, også. Det er ikke de som tar livet sitt, trodde jeg.

– Men du var suicidal?

– Ja.

Han får nå behandling for dette.

– Jeg får EMDR-behandling, som jeg mener det må bli enda mer av i helsevesenet. Traumebehandling er i dag for de få. Kapasiteten er altfor liten.

EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) er en behandling som skal kunne minske ubehag for dem som har vært utsatt for ubehagelige opplevelser i fortiden.

Les også: – Hvis selvmordsraten for menn skal ned, må gutter bli vant til å bruke helsesykepleierne

Størst i Australia

Bare Australia, Irland og Brasil har egen forskning på menns helse, ifølge Dahlsrud.

Australian men's health forum er den største organisasjonen innen menns helse. Lederen heter Glen Poole, og det er han som skal åpne webinaret den 19. november.

– Målet vårt er å starte et internasjonalt senter for menns helse i Norge. I dag fins det ikke noe adekvat forskning på menns generelle helse i Norge, og vi håper at helsemyndighetene vil være med på dette.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har laget en tiårsplan for menns helse.

– Det er vårt arbeidsdokument. Vi er i startgropen med et samarbeid med WHO, sier Odd Dahlsrud.

– Vi driver ikke med barnefordeling

– Vi jobber også for å bli en global paraplyorganisasjon. Og vi har god dialog med forskningsinstitusjonene i Norge.

Odd Dahlsrud understreker at det er helse IMHO jobber med. Ikke barnefordeling og likestilling.

– Det er det som gjør oss unike. Mannsforum, for eksempel, driver nesten kun med barnefordeling og likestilling.

Fremover blir det månedlige webinarer, blant annet om forskning, arbeidsulykker, seksuelt misbruk og fysisk helse.

– Vi vil også prøve å gjøre noe for å få kjønnslikhet innen kjønnsforskningen. NRK meldte at 90 prosent av landets kjønnsforskere er kvinner. Forskningsrådet har kritisert denne mangelen på likhet.

Får menn ut av sofaen

Futsal, altså innendørsfotball, er et ferskt prosjekt IMHO har startet i Bergen, med støtte av kommunen.

3. november kom denne meldingen på Facebook:

«Første futsal-trening gjennomført forrige tirsdag i prosjektet for IMHO. 20 mann!! dukket opp på trening.»

– IMHO skal starte opp flere prosjekter som får menn ut av sofaen for å begynne å trene. Vi hjelper dem i gang, slik at de kan drive dette selv. På den måten kan vi starte opp mange prosjekter. De blir opplært til å drive organisert idrett og kulturarbeid, sier Dahlsrud.

Skal man nå frem til menn om helsetema, må man finne dem der de er:

– Det kan for eksempel være på fotballpuber, treningsstudio, travbanen, fotballkamper, rockekonserter og idrettsforeninger, sier Dahlsrud.

Han skryter også av prosjektet Menn i helse, som hjelper menn til å bli helsefagarbeidere. I januar skal IMHO ha et webinar om dette.

Les også: Menn i helse tilbyr selvsagt et helt utdanningsløp

– Kjønnslikhet innen helse er et av våre mål. I WHOs plan står det at slik likhet ikke er til stede. Å bedre menns helse vil gagne familier, kvinner, barn og samfunnet ellers, sier IMHO-leder Odd Dahlsrud.

Frp-politiker utfordrer Bent Høie

Silje Hjemdal er stortingsrepresentant (Frp) fra Hordaland.

Hun har stilt dette skriftlige spørsmålet til helseminister Bent Høie:

«Har statsråden lest Strategy on the health and well-being of men in the WHO European region fra WHO, og hvordan vil ev. regjeringen inkludere den i arbeidet på helsefeltet?»

Silje Hjemdal begrunner spørsmålet slik:

«WHO har laget en plan for menns helse som startet i januar 2020 og går til 2030. Dette er en plan for å bedre menns generelle helse og å skape helselikhet.

Jeg er kjent med at regjeringene nå er i gang med å utarbeide en offentlig utredning (NOU) om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Det er bra, men det er også viktig å også ha kunnskap om menns helse. (…) International men's health organization mener at WHOs plan er god. En oppfølging av denne her i Norge kan være med på å bidra til helselikhet og å få mer fokus på menns helse generelt.»

Helseministeren har ennå ikke svart.

Les også:

Menn i helse tilbyr selvsagt et helt utdanningsløp

Helserekrutter fra Menn i helse
TRONDHEIM: Her er helserekrutter fra Menn i helse i Trondheim i 2012 som, blant annet, besto av snekkere, musikere, lastebilsjåfører og selgere.  Foto: Carl-Erik Eriksson

Fra tid til annen dukker det opp rekrutteringsprosjekter som treffer blink og som gir resultater i form av arbeidsplasser og gode tjenester. Menn i helse er et slikt prosjekt.

Sykepleier Tanja Vatnås er skeptisk til Menn i helse. I sitt innlegg på Sykepleien.no 24. mai er hun blant annet kritisk til at voksne menn tilbys utdanningen på halve tiden av det ordinære utdanningsløpet. Dette er heldigvis feil.

Følger opplæringsloven

På lik linje med ordinære elever følger Menn i helse opplæringsloven. Lærings- og kompetansemålene er de samme uansett alder og kjønn. Men for voksne finnes det komprimeringsmuligheter. Menn i helse benytter seg av disse, og det gir en kortere varighet på utdanningsløpet. Men slett ingen halvering.

Et ordinært løp er fire år. Teller man netto antall måneder blir ikke dette 48, men 42. Antall måneder opplæring for en voksen helserekrutt beregnes individuelt. Netto fasit er totalt 29–34 måneder med opplæring. 29–34 er vesentlig mer enn halvparten av 42.

En grundig utvelgelse

Vatnås skriver at Menn i helse-løpet begynner med en sommerjobb, og hun er skeptisk til at helsevesenet skal ta imot helserekruttene i denne perioden. Dette er også heldigvis feil. I forkant av sommerjobben har helserekruttene vært igjennom en omfattende og grundig utvelgelse.

Det er stor interesse for å bli tatt opp som helserekrutt i Menn i helse.

Dette innledes med informasjonsmøte, halvdagsintervjuer og referansesjekk. Deretter er det 12-ukers veiledet praksis på sykehjem eller tilsvarende. Det er stor interesse for å bli tatt opp som helserekrutt i Menn i helse. Men det er ikke for hvem som helst å jobbe med syke og pleietrengende.

Hard konkurranse

I utvelgelsen er personlig egnethet og motivasjon særs viktig. Nåløyet skal derfor være trangt. Og det er trangt. Av om lag 70–80 som møter til intervju, velges de inntil 30 best egnede og motiverte kandidatene til den 12 uker lange kvalifiserende forpraksisen. Disse 30 konkurrerer om inntil 20 sommerjobber og videre skole- og lærlingeløp frem mot fagbrev.

Deltakerne skal igjennom teoretisk introduksjonsdag, de blir systematisk fulgt opp under helserekruttperioden og det jobbes med lærings- og kompetansemål. Veilederne har en viktig og sentral rolle. Derfor gjennomføres det årlig tre egne veiledersamlinger for å skolere veilederne som skal følge opp deltakerne.

KLAR FOR PRAKSIS: Helserekrutter fra Buskerud (kull 2018) er klar for 12-ukers forpraksis på sykehjem. Foto: Menn i helse

Viktig bidrag

Sammen med fagorganisasjonene er arbeidsgiverne tett på og selv med i utvelgelsen. Tilbakemeldingene er at de er svært fornøyde med helserekruttene både som ferievikarer og som ressurser under helserekruttperioden. Beboerne ønsker helserekruttene velkommen. Dette gjelder både kvinnelige og mannlige beboere. Vi erfarer at 12-ukers veiledet opplæring før sommerjobb er en god oppskrift som et viktig bidrag til årets mest sårbare bemanningsmåned.

Vi er svært opptatt av kvalitet.

I KS-prosjektet Menn i helse er vi svært opptatt av kvalitet, og vi er stolte over resultatene så langt. Siden 2010 har 212 tatt fagbrev. I år har rekordmange deltakere fordelt på elleve fylker og 63 kommuner startet på veien mot fagbrev.

Leverer kvalitet

Karakterene på Vg1 og Vg2 er oppsiktsvekkende gode. Aller best er Buskerud med et karaktersnitt på imponerende 5,3. Det florerer med 5-ere og 6-ere. Deltakerne opplever en stor mestring. På fagprøven har 52 prosent oppnådd bestått og meget godt. Ingen har strøket. Og kanskje best av alt: Ni av ti har en jobb å leve av seks måneder etter at fagbrevet er tatt.

Vi tar dette som et signal på at Menn i helse-ordningen gir kvalitet og en arbeidskraft som er attraktiv hos arbeidsgiverne. Verdt å nevne er at utdanningen er bygd opp om et vekslingsløp. Det betyr en systematisk veksling mellom teori og praksis underveis i forløpet. Vi erfarer at dette er en motiverende og lærende måte å tilegne seg kunnskap på.

Konklusjonen er at vi ser at Menn i helse-prosjektet helt klart er med på å levere gode velferdstjenester til mange innbyggere.