Turnusarbeidere får ikke alltid ammefri, NSF!
NSF vender tommelen opp for tredeling av foreldrepermisjonen. Men ordningen er ikke god når vi vet at mange unge kvinner i praksis ikke tar – eller får – ammefri.
NSF vender tommelen opp for tredeling av foreldrepermisjonen. Men ordningen er ikke god når vi vet at mange unge kvinner i praksis ikke tar – eller får – ammefri.
Jeg har en appell til både sykepleierne og helsevesenet: Ta oppdraget med å utdanne sykepleierstudenter på alvor. Sett av tid, og prioriter dannelse i utdanningen.
«Tunga rett i munnen. Lete etter legen. Springe rundt. Allerede 10 000 skritt. Klokken er ikke tolv, engang.» Slik skildrer Veronika Sofie Sommerbakk en dagvakt på avdelingen.
Sykepleiere har tatt over enkelte legeoppgaver, og helsefagarbeidere har overtatt sykepleieroppgaver. Men hvordan blir kompetansen vurdert? Og hvem kan delegere oppgaver?
Etter nesten åtte uker i praksis på et alders- og sykehjem føler jeg meg enda sikrere på at retningen jeg har valgt, passer som hånd i hanske for meg, skriver sykepleierstudenten.
Blodtransfusjon kan redde liv når sykdom eller ulykker rammer. Svikt i forbindelse med blodtransfusjon kan gi store skader, og i verste fall ta liv.
Min svigerfar på 93 år døde etter en brann i omsorgsboligen han bodde i. Svært mange av personalet hadde små stillingsbrøker. Det gikk ut over kvaliteten på omsorgen, hevder artikkelforfatteren.
Faren for at sensitiv informasjon fra en stor felles pasientjournal kan komme på avveier, må veies opp mot fordelene som digitalisering gir for samfunnet – og pasienten.
For Florence Nightingale er erfaringsdimensjonen helt sentral i forståelsen av sykepleiens funksjon og verdigrunnlag.
Nytt opptak til høyere utdanning står igjen for døren, og vi trenger flere sykepleiere. Vi er nødt til å mobilisere. Sammen! Utdanningsinstitusjonene, ledere, sykepleiere, så vel som studenter, må heve stemmen ovenfor politikerne, skriver artikkelforfatteren.
Det viser seg likevel at de fleste som tar seg tid til forsamtalen ved avrusningsklinikken, også er de som møter opp på innleggelsesdagen, skriver Ingvil Trana.
For å kunne argumentere overbevisende for å opprettholde sykepleieprofesjonens ansvar og kjerneoppgaver trenger vi en kollektiv og samlet stemme.
Ambulansearbeideren Trine Vandbakk Fjelde har meldt seg ut av NSF fordi hun opplever at sykepleiere i ambulanse ikke blir prioritert. Jeg er også ambulansearbeider og opplever det på samme måte, skriver Andreas Skaret.
Det er feil å hevde at man går fra straff til hjelp med ny rusreform. Kontroll- og straffetiltak er allerede sentrale elementer i dagens rusbehandling, skriver Jan-Erik Tørres.
Når tre av fire sykepleierne forteller at de arbeider med mat og måltider, og nesten like mange mener dette ikke bør være deres oppgave, så nikker vi i Kost- og ernæringsforbundet. Vi synes heller ikke sykepleiere bør arbeide med mat. Det burde vært vår oppgave.
I et innlegg i Sykepleien skriver Ove Kleppa at endringene i lov om psykisk helsevernlov er til hinder for å gi god psykisk krisehjelp. Jeg er ikke enig med ham, skriver artikkelforfatteren.
Hvilken betydning har egentlig trøtthet og restitusjon for helse, arbeidsevne og sikkerhet? Den har stor betydning, og især for sykepleiere og annet helsepersonell, skriver artikkelforfatterne.
Avgrunnen åpnet seg da mannen min fikk kreftdiagnosen i 2014 og frem til han gikk bort to år senere. Ord ble fattige, bortsett fra mine egne. De ble til små dikt, situasjonsanalyser om du vil. Jeg håper andre kan ha glede av å lese dem.
Rådet for sykepleieetikk spekulerer om nytte og overser ulemper, skriver Erik Thorstensen. Han mener at vurderingene også åpner for forskningsetiske spørsmål.
Sykepleiere vil helst «bare» være sykepleiere, men får det ikke alltid helt til.
Jepp, det er meg. Bare hyggelig, statsminister. Jeg har gjort mitt til at Norge skal øke i antall barn.
Jeg holder også på med å gjøre mitt til at disse barna også kan være velfungerende i dette landet. Vi jobber daglig med oppdragelse, fokus på kosthold, søvn, sosialt liv, kjærlig grensesetting osv. Bare hyggelig, barne- og familieminister. For det er jo én sak hvor mange barn vi føder; det er en annen sak hvordan disse barna utvikler seg til voksne mennesker. For det statsministeren egentlig sier, er vel at vi vil ha flere velfungerende mennesker som kan være med på å drive staten Norge videre på en fornuftig måte? Altså, produktivitet som genererer produksjon?
Nå er det jo sånn, at alle mennesker er verdifulle, absolutt uansett produktivitet. 100% produktiv og 100% verdifull = sant, og 1% produktiv og 100% verdifull = like sant. Bare det å rangere produktiviteten i prosent får det riktignok til å vri seg i magen min. MEN, uavhengig av denne produktiviteten, er det også godt for hvert enkelt barn, og for hver enkelt voksen, at vi får brukt de evnene vi har. Og det er viktig for hvert menneske å leve etter de verdiene vi har. Å leve etter sine verdier vil for mange av oss (alle?) si å blomstre.
For meg har det i de siste årene vært mulig å være sykepleier i full jobb. Bare hyggelig, helse- og omsorgsminister. Blant annet på grunn av at min mann og jeg samarbeider om dette på fulltid – bare hyggelig, kultur- og likestillingsminister. Jeg kunne også skrevet om prioriteringer, arbeidstid, besteforeldre, avstand til jobb, om helse og annet. Men en viktig faktor oppi dette er også trivselen på jobb. Kanskje er dette en av de viktige kjernene ved mange av utfordringene staten Norge står overfor i dag? Hvordan er den enkeltes trivsel og muligheter for utvikling på jobb? Det ønskes tross alt at «alle» skal jobbe? Og hvordan påvirker dette livet til den enkelte? Og familien rundt?
Jeg tror at trivselen på jobb virker inn på både fysisk helse, psykisk helse, arbeidsevne ved sykdom, sjans for uførhet ved langtidssykdom, antall år på samme arbeidsplass, trivsel til kolleger, og også produktiviteten i jobben.
Og hva handler egentlig trivsel på jobb om? Hva er det som avgjør om jeg trives på jobb eller ikke? Forslag:
I tillegg er det en viktig faktor at hver av oss tar ansvar for å gjøre det til en trivelig arbeidsplass – at ikke dette bare er ledelsen sin jobb, men hver enkelt sitt ansvar
For dersom alle hadde hatt en jobb der trivselen var opp mot 100%
- hadde færre blitt uføre?
- hadde de fleste bedrifter blitt mer produktive?
- hadde sykemeldingene være færre?
- hadde antall pasienter i Norge gått ned?
Jeg tror det.
Trivsel på jobb er kjempeviktig, og henger sammen med hvordan vi har det i resten av livet vårt.
Og når det er sagt – livskvaliteten er ikke avhengig av å ha en jobb. Ikke alle velger å jobbe, og heller ikke alle kan jobbe. Jobben kan også være hjemme.
I tillegg til at det er viktig å både leve og jobbe etter våre verdier/ha med den åndelige dimensjonen, er det viktig at også de andre elementære dimensjonene blir tatt vare på i hvert enkelt sitt liv; den fysiske, den psykiske og den sosiale. Får vi leve som hele mennesker både hjemme og på jobb, så tror jeg det påvirker bærekraften til både hjemmene, arbeidslivet og lokalsamfunnene i Norge. Det kan også være med på å bidra til at arbeidskraften i Norge kan svømme sammen med eldrebølgen og hindre at vi drukner i den. Selvfølgelig i tillegg til en vurdering av antall arbeidstakere, lønn, hvordan er utdannelsestilbudet, organiseringen av arbeidet/etatene/tjenestene og sikkert mye mer.
Min egen trivsel i min jobb er én av flere grunner til at jeg jobber fullt. En sykepleier som trives fungerer mye bedre enn en syk pleier som ikke trives – men felles for begge; de er 100 % verdifulle.
Generisk bytte i sykehus gir store muligheter for feil. Derfor er det bekymringsfullt at så få benytter godkjente og anbefalte kilder, skriver farmasøyt Iver Strøm.
Hvilken nytte kan pasienten ha av en bleiesensor, sett opp mot ulemper pasienten påføres?
Når studentene ikke kan norsk godt nok, blir vi usikre på om de kan utøve god sykepleie og utføre praksisen i henhold til læringsutbytter og mål, skriver Ellen Einvold Vestgøte.