Vi må ut av den dyre deltidsfella

Som deltidsarbeider ser du på hver fridag som en dag med tapte inntekter. Vi må ut av denne fella i helse- og omsorgssektoren.

La oss begynne med den enkelte: Deltidsfella er dyr for den ansatte. Å jobbe deltid gir dårligere rom for faglig utvikling og kontinuitet, dårligere lønn og dårligere pensjon. Med behovet for flere vakter for å spe på inntekten, blir det vanskeligere å planlegge fritiden. Som en deltidsansatt fortalte meg: «Jeg vil ikke ha ‘åpne vinduer’ i kalenderen min». Hun tenkte ikke på livet sitt i arbeidsdager eller fridager, for henne var hver fridag «et åpent vindu», en dag med tapte inntekter.

Setter seg i kroppen

Retten til heltid har vært et viktig krav for fagbevegelsen i flere tiår. Usikkerheten og fortvilelsen i det å jakte vakter setter seg i kroppen. Folk som er ansatt deltid, er mer syke enn folk i heltidsstillinger.

Løfter vi blikket fra den enkelte ansatte, ser vi at pasienter og brukere rammes av at ledelsen ansetter dobbelt så mange folk som det er stillinger. Det blir mange flere som pasientene skal pleies av og forklare dagsformen sin til. Pasientene må føle seg trygge på pleiere for å kunne dele betroelser og være nær i en sårbar situasjon. Det er også krevende og dyrt for den enkelte arbeidsplass å administrere unødvendig mange ansatte. Samfunnsøkonomisk er det svært belastende at vi må utdanne dobbelt så mange sykepleiere som det ansettes i operative stillinger.

Overraskende høy prosent deltidsarbeid

På 1970-tallet inntok kvinnene det betalte arbeidslivet. De forlot normen hvor mannen var eneforsørger, mens kvinnen tok seg av arbeidet i hus og hjem. Med det har kvinner fått en mer selvstendig posisjon økonomisk.

Samtidig jobber 37 prosent av sysselsatte kvinner deltid, mot 15 prosent menn. I helsesektoren er tallene enda mørkere. KS sin statistikk for ansatte i fylke og kommune viser at 47 prosent av spesialsykepleierne er deltidsarbeidende. Av de «vanlige» sykepleierne er 59 prosent deltidsansatte, mens tilsvarende tall for kliniske spesialsykepleiere er hele 70 prosent. Tallene for kollegaene som er hjemmehjelper og omsorgsarbeidere, er på henholdsvis 87 og 95 prosent. Dette er så alvorlig at en må dobbeltsjekke om en har lest riktig.

Sterkere rettigheter

Flere prosjekter i samarbeid mellom arbeidsgiversiden og fagbevegelsen har blitt satt i gang de siste årene for å fremme heltid som normalen. Politisk har det skjedd viktige forbedringer i arbeidsmiljøloven hva angår rett til heltid. Disse endringene burde gjøre det enklere for folk å kreve sin rett til større stilling.

Det handler om retten til å få den stillingsstørrelsen de faktisk har jobbet det siste året. Det betyr at dersom man er ansatt i en deltidsstilling, men stadig jobber mer, så har man rett på en stillingsstørrelse som avspeiler omfanget av jobben. Deltidsansatte har også rett til å få utvidet stillingen sin, om det lyses ut nye stillinger på arbeidsplassen som de er kvalifisert for.

På papiret er det gjennomført strukturelle og viktige grep. Likevel hører vi fortellinger fra tillitsvalgte om at det er vanskelig å få gjennomslag for nettopp det loven sier. Historier fortelles om arbeidsgivere som spekulerer i det å ha mange ansatt i små stillinger. Tillitsvalgte mistenker at arbeidsgiver ønsker å ha lett tilgjengelig restarbeidskraft for å fylle en vakt som står tom. Spesielt når det trengs noen til å steppe inn på kort varsel, kan det være bekvemt for arbeidsgiver å ha folk i deltid.

Arbeidsgiveren ser ikke lenger enn til sin egen budsjettnesetipp når de lyser ut små stillinger og lar folk gå på gress i deltid. Prisen betaler den ansatte, beboerne og pasientene – og offentlige budsjetter for utdanning og sykelønn.

Helgearbeidet skaper størst problemer i kommunene

Problemet med deltid er langt mindre utbredt på sykehusene enn i kommunesektoren.

Mye av forklaringen ligger i bemanningen, som gjør helgebehovet påtrengende i kommunene. Sykehusene har mulighet for å sende pasienter ut på fredager og ta inn nye pasienter på mandager. Slik er også samhandlingsreformen ment å fungere, med færrest mulig liggedager i sykehus. Pasientene sendes til sykehjemmene i kommunene, om ikke de er friske nok til å komme hjem til seg selv. Konsekvensen er at helgearbeid blir ekstra tungt på sykehjemmene.

Heltid gir mer stabil drift

Så hva må gjøres?

Vi bør starte med det åpenbare. Vi må gi de ansatte hele stillinger og flere kollegaer. En generelt høyere bemanning må kombineres med at kompetansen brukes riktig.

Helse- og omsorgssektorens ansatte trenger flere kollegaer, og det er viktig at dette er fast ansatte. Vi vet at det er krevende når det kommer ekstravakter som verken kjenner arbeidsplassen, beboerne eller kollegaene. Det krever mye ekstra energi og tid brukt på opplæring.

Man må se på sammenhengen mellom planlagt og faktisk bemanning. Det finnes gode eksempler fra både Tromsø og Hurum kommune, hvor vikarbudsjettet har blitt tatt inn i den generelle driften. Her økes de faste ansattes stillinger, istedenfor å ha en ekstra post for ekstern vikarbruk. På denne måten får en kompetente, faste og kjente folk tilgjengelig til å steppe inn ved sykdom og annet fravær. Resultatet er at det generelle sykefraværet går ned.

Ansatte må med i planlegging

Framtidas eldreomsorg trenger også høyere kompetanse. Samhandlingsreformen har ført til redusert liggetid i sykehus. Pasientene er derfor sykere nå enn tidligere ved overføring til korttidsopphold på sykehjemmene. Da er det ikke holdbart å bemanne slik vi gjør nå.

Når unge helsepersonell er nyutdannede, bør de møte et arbeidsmarked hvor det finnes heltidsstillinger å søke på. Det koster å stifte familie og kjøpe seg et sted å bo. Deltidsansatte har en lite forutsigbar jobbsituasjon, ofte med mange uventede ekstravakter. Etter definisjonen vil de regnes som «frivillig deltidsarbeidende», selv om de i praksis jobber noe man kan kalle tvungen deltid.

Det er krevende å jobbe i turnus, men om man får være med på å planlegge den selv, er det langt mer gjennomførbart å kombinere arbeidsliv og hverdagsliv med familie, venner og å få muligheten til å planlegge fritiden sin selv. Kan vi egentlig kalle en som har en deltidsstilling i turnus «frivillig» om det ikke oppleves som gjennomførbart å ha jobben heltid?

Gode prosjekter i noen kommuner

Vi må sørge for at de ansatte får være med på å bestemme hvordan deres egen turnus blir. Igjen kan vi se til Hurum kommune. Der fikk den enkelte ansatte velge sin stillingsstørrelse, samtidig som de ansatte selv setter opp turnusen. En kvinne jeg snakket med, hadde i årevis hatt en 50 prosent stilling på papiret, men i praksis jaktet hun vakter og jobbet 100 prosent. Hun fikk heltidsstilling og full innflytelse på hvilke vakter hun skulle ha. De ubekvemme vaktene ble fordelt på en solidarisk måte. De ansatte samarbeidet godt for at ikke noen skulle komme dårligere ut enn andre.

De gode prosjektene som skal øke heltid i kommunene, gir konkrete resultater. Det er viktig at vi lykkes med dette, ikke bare av likestillingsgrunner og den enkeltes frihet til å vite når hun har fri eller ikke. Det er også viktig at hver enkelt kan opparbeide seg en pensjon å leve av.

Det må gjøres omfattende endringer for å hindre at enda flere sykepleiere velger seg bort fra yrket og over i andre sektorer som tilbyr heltidsstillinger det går an å leve med. Fellesskapet kan ikke miste enda flere flinke sykepleiere. Vi trenger hver eneste en.

Les også: