fbpx Verdikonflikt truer organiseringen av hjemmesykepleien Hopp til hovedinnhold

Stemmen fra praksis Verdikonflikt truer organiseringen av hjemmesykepleien

Bildet viser en sykepleier som holder en eldre pasient i hånda. Pasienten sitter i rullestol, og begge smiler.
KVALITET: Hjemmesykepleien tenker på pasientens beste og ønsker å arbeide etter verdier som trygghet, sikkerhet og kvalitet. Foto: Robert Kneschke / Mostphotos

Verdien av økonomi ser ut til å spille en større rolle i organiseringen av hjemmesykepleien enn verdien av kvalitet og pasientsikkerhet, skriver Anne-Marie Isaksen.

Kommuneadministrasjonens innstillinger er av avgjørende betydning for hvordan hjemmesykepleien organiseres, mens forskningsbasert kunnskap har liten betydning, skriver Kattouw og Wiig i forskningsartikkelen Organiseringen av hjemmesykepleien kan gå ut over sikkerhet og kvalitet.

Som sykepleier i hjemmesykepleien i Tromsø kommunes ytterdistrikt opplever jeg ofte en verdikonflikt mellom ansatte i hjemmesykepleien og beslutningsmyndighetene. Jeg har erfaring fra det politiske arbeidet i kommunen, som varamedlem for kommunestyret og varamedlem for helse- og velferdskomiteen.

I hjemmesykepleien tenker vi på pasientens beste og ønsker å arbeide etter verdier som trygghet, sikkerhet og kvalitet. Kvalitet ved at pasientene opplever forutsigbarhet og kontinuitet i motsetning til fragmenterte tjenester og splittede pasientforløp. Trygghet ved at pasientene har minst mulig personale å forholde seg til, samt at pasienter og pårørende behandles med verdighet og inkluderes i beslutninger for et best mulig samarbeid.

Når prosedyrer, behandling og oppfølging er basert på oppdatert og trygg kunnskap sammen med god fagkompetanse, bidrar det til bedre sikkerhet. Sikkerheten blir bedre ved at man klarer å følge opp og unngå unødvendige feil og belastninger som kan være til skade for både pasienter og pårørende. Det er noe av det som kjennetegner kvaliteten i hjemmesykepleien.

Når beslutningsmyndighetene ofte ser verdien i kroner og ører, kan det bli en verdikonflikt der alt skal måles, og der sykepleie skal «lønne seg». Kan det føre til raske og ugjennomtenkte løsninger, som igjen kan bidra til å innføre uhensiktsmessige organisasjonsmodeller?

Det kan bli en verdikonflikt der alt skal måles, og der sykepleie skal ‘lønne seg’.

Artikkelen er skrevet på bakgrunn av en komparativ casestudie med to fokusgruppeintervjuer i to kommuner. Brukerundersøkelser som hadde blitt utført i de inkluderte kommunene i 2005, 2008 og i 2010, viser oss at sykepleieverdier og pasientverdier ligger nært. I disse undersøkelsene kommer det også frem at kvaliteten var blitt dårligere som følge av innføring av bestiller–utfører-modellen.

Resultatet ble at organiseringen av hjemmesykepleien opplevdes som kompleks og fragmentert. Verdien av økonomi ser ut til å spille en større rolle i organiseringen av hjemmesykepleien enn verdien av kvalitet og pasientsikkerhet.

Dette kjenner vi oss igjen i ved at vi er pålagt å måle pasientnære tiltak i timer og minutter, såkalt stoppeklokkeomsorg. Jeg ser også at kompetanseheving av sykepleiere kan utebli fordi det ofte kreves at sykepleiere bruker av ferie og fritid for å videreutdanne seg i eget fag.

Verken forskning eller helsefremming lå til grunn for organiseringen av hjemmesykepleien i kommunene, men det gjorde derimot innstillinger fra administrasjonen. Jeg ser at administrasjonens innstillinger i vår kommune sjelden eller aldri bygger sine argumentasjoner for å organisere eller omorganisere på forskning. Erfaringer fra min egen kommune samsvarer dermed med funnene som kommer frem i artikkelen.

Det blir en «top down»-styring, der avgjørelsene tas langt fra tjenestestedet. Jeg har mange ganger lurt på hvor samarbeidet har tatt veien. Hvor ble åpenheten av? Helsepersonell ønsker å få være med på å utforme tjenesten, men slipper ikke til. Som politiker og sykepleier opplever jeg ofte at innstillinger som kommer fra administrasjonen, sjelden er tilstrekkelig utredet med tanke på konsekvenser for trygghet, kvalitet og pasientsikkerhet.

I praksis opplever jeg også at avstanden mellom beslutningstakernes nivå og pasientnivået øker i takt med antallet ledernivåer innad i organisasjonen. Faren med denne saksgangen er at vi kan ende opp med å innføre organisasjonsmodeller som ikke er hensiktsmessige, verken for pasienter, pårørende eller ansatte i hjemmesykepleien.

Artikkelen gir oss dermed et godt bidrag til forskningsbasert argumentasjon som kan brukes til å påvirke beslutningsmyndighetene i kommunene våre. Fordelen med å være både sykepleier og politisk engasjert gir meg muligheten til å kunne bruke funnene i artikkelen som argumentasjon for å påvirke administrasjonen i kommunen, for å få til et tettere samarbeid med sykepleiere og helsepersonell i organisasjonen.

80 prosent av brukerne av hjemmesykepleien i Bergen er fornøyde

Hilde Heggelien
GODT NYTT: Kun fire prosent sier de er misfornøyde med hjemmesykepleien i Bergen. Det er etatsdirektør Hilde Heggelien glad for å høre.  Foto: Privat

De aller fleste brukerne av hjemmesykepleien i Bergen er fornøyde med tjenesten de får. Aldersgruppen 67–79 år er mest fornøyd med hjemmesykepleien, mens aldersgruppen 18–49 år er minst fornøyd.

Bergen kommune gjennomførte i januar og februar 2019 en spørreundersøkelse for alle brukere av hjemmesykepleie i kommunen. Til sammen ble 4617 personer invitert til å delta i undersøkelsen. Nå har 1917 av dem sagt sin mening om tjenesten. Det gjør at dette er den største undersøkelsen som er gjort i hjemmesykepleien i Bergen.

Dommen fra brukerne er i hovedsak positiv. 42 prosent av brukerne er alt i alt svært fornøyde med hjemmesykepleien, mens 45 prosent sier de er fornøyde.

– At over 80 prosent sier de er fornøyde med tjenestene de får av hjemmesykepleien, både når det gjelder hvordan de ansatte oppfører seg og kvaliteten på jobben de gjør, er godt å høre, sier etatsdirektør i Bergen kommune, Hilde Heggelien.

Fortsette med det som er bra

– Hvordan skal dere bruke undersøkelsen?

– Vi skal fortsette å gjøre det brukerne sier de er fornøyde med, sier Heggelien.

Kun fire prosent sier de er misfornøyde med tjenesten i undersøkelsen.

– På de områdene hvor brukerne er misfornøyde, må vi gå dypere inn i materialet og se hva vi kan gjøre. Noen områder er kjente: som for eksempel at brukerne ønsker at det er de samme pleierne som kommer hjem til dem, sier hun.

Heggelien mener de kan bli bedre på dette ved å informere brukerne bedre om hvem som er deres primærkontakt og gjøre dem mer tilgjengelige.

– Et annet område som vi lett kan gjøre noe med, er at pleierne blir flinkere til å vise brukerne sine identitetskort. Alle har dem med seg, men ofte tenker pleierne at «pasienten er godt kjent med meg». Sånn er det nok ikke, sier hun.

Yngre brukere har andre krav

I undersøkelsen kommer det frem at de yngre brukerne er mer misfornøyd med tjenestene enn de eldre.

– Overrasker det?

– Egentlig ikke. Yngre brukere har ofte andre behov enn eldre. Det kan også være at yngre har andre forventninger enn den eldre generasjonen, som er takknemlige for det de får. De yngre har for eksempel større krav til å komme seg ut på aktiviteter utenfor hjemmet, og er kanskje derfor mer opptatt av forutsigbare tidspunkt for når hjemmesykepleien kommer. Dette er et område vi skal se nærmere på, og se om vi kan finne noen løsninger for, sier Heggelien.

Etatsdirektøren sier hun gleder seg til å ta undersøkelsen med seg ut til enhetene, så den kan bli brukt i det daglige arbeidet.

– Det skal gjøres sammen med brukerne, brukerorganisasjoner og pårørende, sier hun.

Undersøkelsen kort oppsummert

Funnene i rapporten viser blant annet at:

  • Aldersgruppen 67–79 år er mest fornøyd med hjemmesykepleien, mens aldersgruppen 18–49 år er minst fornøyd.
  • Åsane og Fyllingsdalen er de to bydelene hvor brukerne alt i alt sier seg mest fornøyd.
  • Det er viktigere for brukere som har hjemmesykepleie flere ganger om dagen, at det stort sett er de samme ansatte som kommer enn for brukere som har hjemmesykepleie mer sjelden. Samtidig er det brukerne som har hjemmesykepleie flere ganger om dagen, som i størst grad opplever at de kjenner den ansatte som kommer.
  • Over 80 prosent av brukerne mener at de ansatte utfører arbeidsoppgavene på en god måte, og godt over 90 prosent er enige i at de ansatte både behandler dem med respekt og vennlighet.
  • 49 prosent av brukerne i undersøkelsen har svart at de får hjelp av hjemmesykepleien til personlig stell. Over 80 prosent av disse er fornøyde.
  • 47 prosent av brukerne har svart at de får hjelp av hjemmesykepleien til å ta medisiner. Her er 90 prosent av de spurte fornøyde.
  • 26 prosent av brukerne har svart at de får hjelp av hjemmesykepleien til mat og måltider. Også her er brukerne godt fornøyde, selv om den samlede andelen i dette tilfellet er i underkant av 80 prosent.
  • De fleste får kontakt med sykepleien over telefon når de har behov for dette. De fleste mener også at hjemmesykepleien følger dem opp dersom det oppstår en forandring i deres helsetilstand.
  • De fleste brukerne ikke kjenner til at de kan kontakte hjemmesykepleien via helsenorge.no. Videre ser vi at det er en del brukere som ikke vet hva som står i vedtaket, eller som vet at de kan klage på dette.