Nytt opptak til høyere utdanning står igjen for døren, og vi trenger flere sykepleiere. Vi er nødt til å mobilisere. Sammen! Utdanningsinstitusjonene, ledere, sykepleiere, så vel som studenter, må heve stemmen ovenfor politikerne, skriver artikkelforfatteren.
Det viser seg likevel at de fleste som tar seg tid til forsamtalen ved avrusningsklinikken, også er de som møter opp på innleggelsesdagen, skriver Ingvil Trana.
For å kunne argumentere overbevisende for å opprettholde sykepleieprofesjonens ansvar og kjerneoppgaver trenger vi en kollektiv og samlet stemme.
Ambulansearbeideren Trine Vandbakk Fjelde har meldt seg ut av NSF fordi hun opplever at sykepleiere i ambulanse ikke blir prioritert. Jeg er også ambulansearbeider og opplever det på samme måte, skriver Andreas Skaret.
Det er feil å hevde at man går fra straff til hjelp med ny rusreform. Kontroll- og straffetiltak er allerede sentrale elementer i dagens rusbehandling, skriver Jan-Erik Tørres.
Når tre av fire sykepleierne forteller at de arbeider med mat og måltider, og nesten like mange mener dette ikke bør være deres oppgave, så nikker vi i Kost- og ernæringsforbundet. Vi synes heller ikke sykepleiere bør arbeide med mat. Det burde vært vår oppgave.
I et innlegg i Sykepleien skriver Ove Kleppa at endringene i lov om psykisk helsevernlov er til hinder for å gi god psykisk krisehjelp. Jeg er ikke enig med ham, skriver artikkelforfatteren.
Hvilken betydning har egentlig trøtthet og restitusjon for helse, arbeidsevne og sikkerhet? Den har stor betydning, og især for sykepleiere og annet helsepersonell, skriver artikkelforfatterne.
Avgrunnen åpnet seg da mannen min fikk kreftdiagnosen i 2014 og frem til han gikk bort to år senere. Ord ble fattige, bortsett fra mine egne. De ble til små dikt, situasjonsanalyser om du vil. Jeg håper andre kan ha glede av å lese dem.
Rådet for sykepleieetikk spekulerer om nytte og overser ulemper, skriver Erik Thorstensen. Han mener at vurderingene også åpner for forskningsetiske spørsmål.
Sykepleiere vil helst «bare» være sykepleiere, men får det ikke alltid helt til.
Jepp, det er meg. Bare hyggelig, statsminister. Jeg har gjort mitt til at Norge skal øke i antall barn.
Jeg holder også på med å gjøre mitt til at disse barna også kan være velfungerende i dette landet. Vi jobber daglig med oppdragelse, fokus på kosthold, søvn, sosialt liv, kjærlig grensesetting osv. Bare hyggelig, barne- og familieminister. For det er jo én sak hvor mange barn vi føder; det er en annen sak hvordan disse barna utvikler seg til voksne mennesker. For det statsministeren egentlig sier, er vel at vi vil ha flere velfungerende mennesker som kan være med på å drive staten Norge videre på en fornuftig måte? Altså, produktivitet som genererer produksjon?
Nå er det jo sånn, at alle mennesker er verdifulle, absolutt uansett produktivitet. 100% produktiv og 100% verdifull = sant, og 1% produktiv og 100% verdifull = like sant. Bare det å rangere produktiviteten i prosent får det riktignok til å vri seg i magen min. MEN, uavhengig av denne produktiviteten, er det også godt for hvert enkelt barn, og for hver enkelt voksen, at vi får brukt de evnene vi har. Og det er viktig for hvert menneske å leve etter de verdiene vi har. Å leve etter sine verdier vil for mange av oss (alle?) si å blomstre.
For meg har det i de siste årene vært mulig å være sykepleier i full jobb. Bare hyggelig, helse- og omsorgsminister. Blant annet på grunn av at min mann og jeg samarbeider om dette på fulltid – bare hyggelig, kultur- og likestillingsminister. Jeg kunne også skrevet om prioriteringer, arbeidstid, besteforeldre, avstand til jobb, om helse og annet. Men en viktig faktor oppi dette er også trivselen på jobb. Kanskje er dette en av de viktige kjernene ved mange av utfordringene staten Norge står overfor i dag? Hvordan er den enkeltes trivsel og muligheter for utvikling på jobb? Det ønskes tross alt at «alle» skal jobbe? Og hvordan påvirker dette livet til den enkelte? Og familien rundt?
Jeg tror at trivselen på jobb virker inn på både fysisk helse, psykisk helse, arbeidsevne ved sykdom, sjans for uførhet ved langtidssykdom, antall år på samme arbeidsplass, trivsel til kolleger, og også produktiviteten i jobben.
Og hva handler egentlig trivsel på jobb om? Hva er det som avgjør om jeg trives på jobb eller ikke? Forslag:
I tillegg er det en viktig faktor at hver av oss tar ansvar for å gjøre det til en trivelig arbeidsplass – at ikke dette bare er ledelsen sin jobb, men hver enkelt sitt ansvar
For dersom alle hadde hatt en jobb der trivselen var opp mot 100%
- hadde færre blitt uføre?
- hadde de fleste bedrifter blitt mer produktive?
- hadde sykemeldingene være færre?
- hadde antall pasienter i Norge gått ned?
Jeg tror det.
Trivsel på jobb er kjempeviktig, og henger sammen med hvordan vi har det i resten av livet vårt.
Og når det er sagt – livskvaliteten er ikke avhengig av å ha en jobb. Ikke alle velger å jobbe, og heller ikke alle kan jobbe. Jobben kan også være hjemme.
I tillegg til at det er viktig å både leve og jobbe etter våre verdier/ha med den åndelige dimensjonen, er det viktig at også de andre elementære dimensjonene blir tatt vare på i hvert enkelt sitt liv; den fysiske, den psykiske og den sosiale. Får vi leve som hele mennesker både hjemme og på jobb, så tror jeg det påvirker bærekraften til både hjemmene, arbeidslivet og lokalsamfunnene i Norge. Det kan også være med på å bidra til at arbeidskraften i Norge kan svømme sammen med eldrebølgen og hindre at vi drukner i den. Selvfølgelig i tillegg til en vurdering av antall arbeidstakere, lønn, hvordan er utdannelsestilbudet, organiseringen av arbeidet/etatene/tjenestene og sikkert mye mer.
Min egen trivsel i min jobb er én av flere grunner til at jeg jobber fullt. En sykepleier som trives fungerer mye bedre enn en syk pleier som ikke trives – men felles for begge; de er 100 % verdifulle.
Generisk bytte i sykehus gir store muligheter for feil. Derfor er det bekymringsfullt at så få benytter godkjente og anbefalte kilder, skriver farmasøyt Iver Strøm.
Hvilken nytte kan pasienten ha av en bleiesensor, sett opp mot ulemper pasienten påføres?
Når studentene ikke kan norsk godt nok, blir vi usikre på om de kan utøve god sykepleie og utføre praksisen i henhold til læringsutbytter og mål, skriver Ellen Einvold Vestgøte.
Ja vel, så er begrepet fatigue vanskelig å forstå, men ikke bruk definisjonen trøtthetstilstand. Skal folk tro at jeg og andre går rundt og er trøtt hele tiden? Hvem er vel ikke trøtt i mørketida? spør småbarnsmoren.
I et åpent brev til helseministeren stiller konserntillitsvalgte og konsernvernombud i Helse Nord spørsmålstegn ved Regjeringsplattformens forslag om at Finnmarkssykehuset skal bli en del av Universitetssykehuset Nord-Norge.
Tillitsvalgt. Valgt i tillit. Er det spesielt, eller en selvfølge, når vi velger andre?
Arbeidslivet, som resten av tilværelsen, er avhengig av ulike funksjoner og samspill. Hverdagsvalg, personvalg og verdivalg. I bunn ligger en eller annen form for tillit. Hva gjør tillitsvalgte spesielle; er det særlig spesielt?
Arbeidstilsynet skriver følgende på sine hjemmesider: «Tillitsvalgte skal bistå sine medlemmer i å ivareta de generelle arbeidsvilkår, men også bistå medlemmer i enkeltsaker. Eksempelvis ved lønnsforhandlinger, eller ved konflikter. Den tillitsvalgte, eller representant for de ansatte er et bindeledd mellom ledelsen og de ansatte».
Mange personer har funksjoner som drives av klare mål. Egen vinning, penger, makt, sosial posisjon, eller ulike kombinasjoner av dette. Er det annerledes med tillitsvalgte? Bestillinga til rollen kan forstås ulikt og må bekles av den enkelte tillitsvalgte med de kunnskaper vedkommende besitter. Personlige egenskaper vil naturlig nok prege formen. Innholdet kan derimot være mer unison. Men anonyme er vi aldri.
Derfor er det lettere å være enige om at tillitsvalgte er der for en gruppe snarere enn for seg selv. Ikke sjelden er det ingen personlig fordel å være den budbringeren andre møter. Ikke alle er like gode til å skille mellom budskapet og overbringeren. Vi er mange som har fått kjenne mye på dette.
Særlig vanskelig blir det når den du skal samarbeide med ikke spiller etter de samme notene som deg selv. Når vedkommende ikke deltar i den avtalte og forventede formen samarbeidet skal ha. I arbeidslivet kan det koke litt over i slike saker. Imidlertid er det menneskelig å feile og medmenneskelig å bidra til feilretting. Det beste er da å innrømme saken, gå tilbake og erkjenne status. Alt blir lettere når parter snakker sammen og lytter til den andre før neste svar utleveres. Samarbeid er ingen konkurranse man skal vinne. Samarbeid skal gjøre laget bedre.
Motsatt, når den antatt sterkeste glemmer den gjensidige informasjonsplikten i et partsforhold, blir det verre. Om en til og med tuller det hele til med å omskrive fakta, eller lage sin egen historie fordi den «passer bedre», så er et tillitsforhold på avsporingskurs. Da behøves virkelig rak rygg og kloke hoder. Tillit er ferskvare. Derfor kan den ofte gjenopprettes. Det starter med innrømmelser og erkjennelser. Og det fortsetter med ærlig samarbeid.
Etter sju år som hovedtillitsvalgt for kommunale sykepleiere vet jeg litt om dette også. For ikke lenge siden, mens jeg og en venn spaserte i sentrum før butikkene stengte, ble jeg regelrett praiet på åpen gate. Hun kom rett mot meg, unnskyldte seg, men fortsatte: «Du! Du skal ha mange tusen takk for at orker. Jeg er så imponert av at du gir oss et ansikt i møterom og i avisa, og at du formulerer deg så godt på våre vegne. Jeg kjenner så mange som snakker godt om oss – etter å ha samarbeidet med deg!»
Du verden, tenkte jeg. Takket. Jeg fikk en klem av dama som selv var på vei ut av arbeidslivet. Hun hadde en annen arbeidsgiver enn meg. Vi var ukjente. Jeg ble litt perpleks, men mer stolt. Vi betyr noe ...
Tillitsvalgte er viktig. Jeg utgjør en forskjell. Arbeidslivet er i ferd med å bli nærdemokratiets frontsone, og tillitsvalgte er i førstelinja.
Å fylle rollen på ordentlig gjør oss tilliten verdig.
Dette er en kronikk som først ble publisert i Adresseavisen 26.01.19.
Jeg sitter og chatter med en ung mann som beskriver hvordan han skader seg selv. «Vet du hvorfor du gjør det?», skriver jeg og trykker på Enter. «Det kjennes godt. Å slippe det vonde litt», svarer han.
I Norge stilles det stadig oftere krav om brukermedvirkning i forskning. Her kan vi lære av erfaringene de har gjort i Storbritannia, skriver Tove Aminda Hanssen.
Når lovverket overskygger godt faglig arbeid og gode kliniske vurderinger, mener jeg at vi fagfolk fra alle involverte profesjoner må si fra.
Det er store forventninger til hva nybakte foreldre skal mestre i hverdagen, og mange opplever at det er et stort gap mellom hva de føler at de trenger sammenliknet med hva andre mener at de trenger, forteller helsesykepleieren.
Mens politi og brannkonstabler har plikt til å trene i arbeidstiden, ligger sykepleiere helt på bunnen blant dem som får treningstilbud gjennom jobben.
Lojalitet og lydighet og mangel på gode systemer og god organisering må ikke frata oss mulighetene til å snakke ordentlig om god selvmordsforebygging, skriver Gry Bruland Vråle.
