fbpx Håper at helsesykepleierne blir lyttet til Hopp til hovedinnhold

Håper at helsesykepleierne blir lyttet til

Paradis i en skolegård.
SVARER Forslagene til utvalget kommer ikke som et resultat av misnøye med hvordan skolehelsetjenesten fungerer i dag, men som en visjon om at det flerfaglige samarbeidet kan bli enda bedre, skriver Camilla Stoltenberg i et svar på kritikken fra helsesykepleierleder Kristin Waldum-Grevbo. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Stoltenbergutvalget tar til orde for å styrke skolehelsetjenesten, ikke svekke den. Derfor håper vi som står bak utredningen, at NSFs høringsuttalelse blir lyttet til.

«Forskningen så langt tyder på svært positive virkninger av å styrke den flerfaglige kompetansen i skolen gjennom utbygging av skolehelsetjenesten, og satsingen kommer begge kjønn til gode.» Slik oppsummerer Stoltenbergutvalget i NOU 2019:3 forskningen på skolehelsetjenesten og økningen av antall helsesykepleiere i Norge. Vi er nemlig mektig imponert over den innsatsen helsesykepleiere gjør for barns psykososiale miljø og at tjenesten evner å ivareta også gutters behov.

Hvorfor endre en velfungerende tjeneste?

Utvalget foreslår i sin NOU at det innføres et krav i kommuneloven om flerfaglig samarbeid. Med gode resultater å vise til, stiller Waldum-Grevbo et betimelig spørsmål om hvorfor utvalget foreslår en så stor endring og omstrukturerin g. Forslagene til utvalget kommer ikke som et resultat av misnøye med hvordan tjenesten fungerer i dag, men som en visjon om at det flerfaglige samarbeidet kan bli enda bedre, og dermed bedre barns oppvekstvilkår. I dagens lovgivning har ulike profesjoner hver sin særlovgivning, og det er ikke en felles lovgivning som gir kommunen plikt til å benytte flerfaglig kompetanse i skolen. Da blir det også uklart hvem som har ansvaret for at et slikt samarbeid fungerer.

Eksempelvis er skolehelsetjenesten forpliktet til å samarbeide om systemrettede tiltak, mens skolen kun er forpliktet til å samarbeide om elever med individuelle vansker. Vi er glad for at NSF i sin høringsuttalelse også støtter at lovverket harmoniseres på dette området. Forskning viser at flerfaglige grupper i for stor grad bygger på et premiss om at årsaken til skolevansker er å finne hos den enkelte elev. Det kan hende at et sterkt individfokus er spesielt uheldig for gutter, både fordi gutter oftere enn jenter forholder seg til en større vennegruppe, og fordi de sjeldnere selv oppsøker hjelp fra voksne. Det kan derfor være viktig at skolen samler sine ressurser og ser på hele det psykososiale miljøet for å avhjelpe guttene i enda større grad.

Større fleksibilitet

I organiseringen av det flerfaglige samarbeidet mener vi at kommunen bør få større handlingsrom enn tilfellet er i dag. Det kan bety at noen kommuner fortsetter som i dag med parallelle tjenester som spesialpedagogisk rådgivning, skolehelsetjeneste, PP-tjeneste, oppfølgingstjeneste, og skolens egne psykososiale virksomhet. Men utvalget har vært opptatt av at ansvaret for et fungerende samarbeid må plasseres tydelig, og at kommunen bør kunne se på andre organiseringsformer dersom den finner det hensiktsmessig.

Utvalget mener at forankring i skolens ledelse er avgjørende for å få gjennomført tiltak rettet mot å bedre det psykososiale miljøet på skolenivå. Skoleledelsen bør derfor ha en sentral rolle i det flerfaglige samarbeidet. Men utvalget har også vært opptatt av at personene som inngår i et flerfaglig samarbeid bruker sin profesjonsekspertise. Utvalget tar ikke til orde for å endre reglene om taushetsplikt eller andre profesjonsspesifikke funksjoner.

Etter utvalgets mening bør kommuneloven også inneholde kvalitetskrav og en oppfølgingsplikt for kommuner der tjenestene ikke har tilstrekkelig kvalitet. Dette kan knyttes til indikatorer for helse blant barn og unge. Mange steder er det et behov for å styrke skolehelsetjenesten og øke bemanningen både i skolen og kommunale tjenester for å gi barna et godt nok tilbud. Utvalget tar derfor til orde for at kommunene bør få økonomiske muligheter til å styrke flere yrkesgrupper som inngår i samarbeidet.

Med en felles lovhjemmel på plass ønsker utvalget at det utredes om særlovgivningene bør revideres. I den utredningen håper vi at helsesykepleierne blir lyttet til. Vi gir NSF rett når de i sitt høringssvar skriver at de ikke tror at utvalget har hatt som intensjon å svekke barn og unges rett til helsetjenester. Utvalgets gode intensjoner står seg, men vi er ikke skråsikre i denne saken, og NSFs bekymring for om resultatet av utvalgets forslag kan være et annet enn hensikten bør tas hensyn til i en slik utredning.

Rekruttering av menn

Et moment som vi er glad for at NSF støtter opp om, er forslagene til tiltak for å rekruttere flere menn til sykepleierutdanningen. Mangelen på mannlige helsesykepleiere kan være en utfordring når yrkesgruppen også skal gi et godt tilbud til gutter. Utvalget ønsker en helhetlig tilnærming når tiltak for å øke kjønnsandelen ved inntak til studier skal iverksettes, og vil at studiestedene skal bli enige om felles tiltak gjennom Universitets- og høgskolerådet der alle studiestedene er representert. Det kan dreie seg om hvorvidt et studium skal benytte kjønnspoeng eller sette i gang større, offentlig finansierte rekrutteringskampanjer. Man kan få mer ut av ressursene for å endre kjønnsbalansen i et yrke dersom ressursene samles.

Bør lytte til sykepleierne

Helsesykepleierne var ikke representert i utvalget, og vi synes derfor det er spesielt positivt at NSF har kommet med en grundig høringsuttalelse. Det er godt mulig at deler av utredningen, slik som forståelsen av den kompetansen som helsesykepleierne besitter, hadde vært bedre belyst med slik representasjon. NSF får frem denne kompetansen på følgende vis i sin høringsuttalelse: «Det er en spesiell kompetanse som kreves for å jobbe helsefremmende og forebyggende. (…) De møter alle barn og unge, der ingen tema er for store eller for små. De er generalist- spesialister på barn og unges helse og normalvariasjoner.» Vi er ikke i tvil om at dette er en kompetanse som er viktig for barns psykososiale miljø og at yrkesgruppen er vesentlig i et folkehelseperspektiv.

Mer forskning

Det foregår mye spennende forskning på betydningen av helsesykepleiere for barns læringsmiljø og skoleresultater, og hvordan flerfaglig samarbeid kan fungere best mulig. Folkehelseinstituttet er sammen med NIFU involvert i et forskningsprosjekt som systematisk tester ut effekten av å benytte en ekstra helsesykepleierressurs i et strukturert og systemrettet samarbeid med skolen. Utvalget ønsker forskning om effektene av ulike organisatoriske og innholdsmessige modeller for flerfaglig samarbeid. Vi håper dette og andre forskningsprosjekter kan gi oss ny kunnskap om hvordan det flerfaglige samarbeidet kan fungere til det beste for barn og unge.

Vi går daglig i bresjen for samarbeid og samordning av tilbud til barn og unge

Bildet viser skoleelever som går i samlet tropp
SAMHANDLING: Innlegget til Camilla Stoltenberg understreker behovet for flerfaglig samarbeid, som om det er noe NSF ikke anerkjenner. Faktum er at helsesykepleierne har bidratt sterkt til at hele 12 av anbefalingene i de nye retningslinjene for skolehelsetjenesten omhandler samhandling med skolen, skriver Waldum-Grevbo. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Det skal mer enn ros til for å imponere meg når barnas egen skolehelsetjeneste står på spill, skriver Kristin Sofie Waldum-Grevbo i et tilsvar til Camilla Stoltenbergs innlegg.

«Vi er mektig imponert over innsatsen helsesykepleierne gjør», skriver Camilla Stoltenberg i et innlegg i Sykepleien. Dette utsagnet kommer som svar på de kritiske og konkrete spørsmålene vi – gjennom Norsk Sykepleierforbunds (NSFs) høringssvar – har stilt til deler av Stoltenbergutvalgets rapport. Det skal mer enn ros til for å imponere meg når barnas egen skolehelsetjeneste står på spill.

Innlegget understreker behovet for flerfaglig samarbeid, som om det er noe NSF ikke anerkjenner. Helsesykepleiere går daglig i bresjen for samarbeid og samordning av tilbud til barn og unge. Helsesykepleierne har bidratt sterkt til at hele 12 av anbefalingene i de nye retningslinjene for skolehelsetjenesten omhandler samhandling med skolen.

Reagerer kraftig

Det NSF har reagert aller kraftigst på er at utvalget foreslår:

  • At det faglige og administrative ledelsesansvaret for hele skolehelsetjenesten bør overføres til skoleledelsen.
  • Å fjerne bestemmelsene om plikt til å ha en skolehelsetjeneste regulert i Helse- og omsorgstjenesteloven og i Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

Ikke deltatt i diskusjonen

Det er oppsiktsvekkende at utvalget velger å uttale seg om plassering og organisering av skolehelsetjenesten uten at fagpersoner med erfaring fra, og forståelse for, feltet har vært med i diskusjonen.

Hvorfor skal rektor være den rette til å koordinere helsetilbudet til barn og unge?

Utvalget mener det vil bli bedre tverrfaglig samhandling hvis hver rektor får råderett over skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten samhandler tett med resten av helsetjenestene for barn og unge. Hvorfor skal rektor være den rette til å koordinere helsetilbudet til barn og unge, og ønsker virkelig rektorene dette tilleggsansvaret? Helsesykepleiernes spådom er at den viktige samhandlingen mellom helsestasjon, fastleger og spesialisthelsetjenesten med dette vil minimeres.

Et urimelig forslag

Når det gjelder forslaget om å fjerne kravet til å ha en skolehelsetjeneste, føler jeg meg relativt trygg på at dette ikke har bred nok støtte hos barn, unge, politikere og befolkningen for øvrig til at det blir en realitet. Blir vi invitert til en dialog, bidrar vi gjerne med kunnskap om skolehelsetjenestens rolle og funksjon for barn og unge i dag, og hvorfor forslaget faller på sin egen urimelighet.

Camilla Stoltenberg unngår å kommentere et sitat fra rapporten som NSF har reagert på og etterspurt referanser på. I beskrivelsen av flerfaglig innsats rangeres nemlig bidragsyterne i skolen på følgende måte: «Den relevante faglige kompetansen til sosialpedagogiske rådgivere, barne- og ungdomsarbeidere og ufaglærte assistenter er trolig ganske lav. Den relevante kompetansen til helsesykepleiere og ansatte med sosialfaglige utdanninger er trolig større. Den tyngste relevante kompetansen ligger hos psykologer, enten i PPT eller knyttet til den kommunale helse- og omsorgstjenesten».

Ros uten innhold

Dette avsnittet kan fort leses som at utvalget ikke er særlig imponert over innsatsen som gjøres i den helsefremmende og forebyggende tjenesten for barn og unge i dag. Helsesykepleiere har «trolig» noe å komme med. Det kan rett og slett virke som utvalget mener at helsesykepleiere bør byttes ut med aktører med spisskompetanse innen behandling, og da særlig innen psykisk helse. Hvordan vil dette bidra til at gutter presterer bedre på skolen? Utvalget har jo selv vist til at Norge er i verdenstoppen når det gjelder diagnoser som ADHD allerede, for å nevne en aktuell diagnose.

Helse er et helhetlig begrep som handler om langt mer enn psykisk sykdom.

Ros uten innhold, eller med en skjult agenda funker dårlig på barn og helsesykepleiere. Vi som er tett på barn og unge vil kjempe for at også fremtidens gutter – og jenter – skal ha en lett tilgjengelig tjeneste på skolen, og som jobber etter helsefremmende og forebyggende prinsipper. Helse er et helhetlig begrep som handler om langt mer enn psykisk sykdom. Det må også skolehelsetjenesten avspeile.