Sykepleiere settes til å gjøre «alt»

Bildet viser mange klokker som kommer ut av én klokke og illustrerer at tiden ikke strekker til.
TID OG PENGER: Bemanningen er ikke god nok, og det er ofte for mange oppgaver til at vi får utført dem i arbeidstiden, skriver sykepleieren.

Vi får stadig høre at vi lever i verdens rikeste land. Dette sammenfaller ikke med at helsetjenesten går på sparebluss, og at sykepleiere må løpe beina av seg, skriver innleggsforfatteren.

Hver gang sykepleiere varsler om kritikkverdige forhold, det være seg på sykehus eller i kommunehelsetjenesten, risikerer de å bli utsatt for spott og spe. Jeg har selv erfart å ha blitt forsøkt idiotforklart eller bagatellisert. Og jeg har opplevd at varslingen har blitt en personalsak. Jeg tolker det dit hen at jeg har truffet spikeren på hodet.

Det finnes sikkert kommuner med enheter som oppfatter seg selv som «tilfredsstillende» eller «godt nok» bemannet. Imidlertid er det slik at når vi sykepleiere sier ifra, er det fordi vi ikke klarer å yte den helsetjenesten vi er opplært til. Og da er det gjerne fordi bemanningen ikke er god nok.

Jobber gratis

Selv har jeg jobbet mange gratis overtidstimer for Trondheim kommune i de årene jeg arbeidet der. Det er ikke akseptabelt ikke å få betalt for en jobb som er utført. Og det bør være unødvendig å måtte krangle om det.

Denne kampen bør de hovedtillitsvalgte ta for sine medlemmer i Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund (NSF). Det burde være en selvfølge. Helseledere betaler tross alt ikke lønna vår fra egen lomme.

Vikarer versus grunnbemanning

Det er ikke for dem som har vært tilfreds med bemanningen på sin enhet, som jeg har kjempet politisk for i mange år. Jeg kjemper for sykepleiere som løper beina av seg i det jeg oppfatter som et innsparingsregime ved norske sykehus og i norske kommuner. Det er dem og meg selv jeg kvesser pennen for.

Selvsagt er det lov å være tilfreds, bare man ser lenger enn sin egen nesetipp. Og man bør også holde seg for god til å bli krenket om en av kollegene sier ifra. Verdensbildet er større enn ens egen arbeidsplass. Det dreier seg om helsetjenesten i Norge, og det dreier seg om mange sykepleiere.

Sykepleiere har også et samfunnsansvar, og særlig gjelder dette helseledere som i tillegg er sykepleiere. For det er mange helseledere som heller ringer et vikarbyrå fremfor å kreve økt grunnbemanning for sin enhet når de kommuniserer opp mot rådmenn og politikere.

Det brukes milliarder av skattekroner på vikarbyråer. Hvor kommer plutselig pengene til å leie inn vikarer fra?

Mangler ikke penger

Vi kan takke vikarbyråene for at det går rundt i Helse-Norge. Forstå meg rett, men det mangler egentlig ikke penger i budsjettene til verken sykehus eller kommuner. Om det finnes penger til å leie inn vikarer fra vikarbyråer, kan man også ansette flere sykepleiere i faste, hele stillinger.

I flere år har Trondheim kommune bevilget millioner av kroner til økt grunnbemanning i eldreomsorgen. Men pengene blir ikke brukt. De blir overført til et «overskuddsfond».

Samtidig skal det nå være bevilget penger til å ansette en kommunesykepleier med en årslønn på en million kroner. Kommunesykepleierens oppgave skal for øvrig være å styre ressursbruken blant ansatte.

Feil skyldes underbemanning

Jeg kan ikke dy meg for å komme med et gratis råd som jeg håper blir en «hit»: Det må bli slutt på at sykepleiere reiser rundt til brukere i hjemmetjenesten for å varme opp middager. Det må bli slutt på at sykepleiere ved sykehjem må vaske kjøleskap, røre i gryta og henge opp gardiner.

Sykepleiere må i stedet få lov til å utføre pliktene som følger av pasientenes rett til pleie, omsorg og medisinsk behandling.

På sykehusene blir tjenestetilbud lagt ned for å spare penger. Som for eksempel i psykiatrien. Innsparingskrav på 259 millioner i 2019 fører til at 200 ansatte i Helse Møre og Romsdal sies opp. «Men det vil ikke gå ut over pasientene», er tilbakemeldingen fra direktørene.

Om grunnbemanningen i eldreomsorgen rundt om i kommunene og på sykehusene var god nok, ville ikke behovet for å sende inn formelle klager på tjenestene vært så stort. Det er nå min påstand.

Mange feil og mangler har sin hovedårsak i underbemanning. De fleste feil skjer fordi det er travelt.

Tid er nøkkelordet

Sykepleie tar tid. Det tar tid å informere pasienter og pårørende, utføre prosedyrer, handle i akuttsituasjoner, stelle, pleie og vise omsorg. Listen med oppgaver sykepleiere pålegges fra andre tjenester, blir stadig lengre. Vi skal til slutt gjøre «alt».

De aller fleste gjør så godt de kan i en svært presset arbeidshverdag – en arbeidshverdag som mange blir syke av.

Nylig var det åtte ansatte – på samme enhet – som meldte fra om at de var syke. Samtidig! Jeg kan derfor virkelig ikke forstå at det skal være grunn til å være uenig i at grunnbemanningen må styrkes i helsetjenesten.

Verken politikere, helseledere eller ansatte kan si noe annet enn at det er gjennomgående dårlig stilt med bemanningen i helsevesenet i «verdens rikeste land».

Det er ennå ikke én ordfører i noen kommuner som kan slå seg tilfreds på brystet og si at det skinner av eldreomsorgen. Det er ennå ikke én direktør ved noen sykehus som kan tenke at hun eller han er lykkelig for å måtte spare til nytt sykehus over driftsbudsjettet.

Det er valgår. Helsetjenesten er politikernes ansvar og kan ikke delegeres, enten du er ordfører eller helseminister. Kunnskap er makt.

Til politikerne: Vis at dere forstår at samfunnet trenger mer enn «god nok» sykepleierbemanning. Det kan stå om deres liv en dag.

Dette innlegget ble først publisert i Adresseavisen.

Les også:

Mange sliter med lønnsslippen: – Umulig å vite om vi får rett utbetaling

Marit Olvik, sykepleier på Rikshospitalet
JANUARLØNN:– Det er frustrerende å ikke vite hvordan jeg skal sjekke lønnsslippen, sier sykepleier Marit Olvik.

Mange sykepleiere strever med å forstå lønnsslippen sin. Hvordan kan de da vite at de får lønnen de har rett på?

– Det er mye vi ikke forstår av lønnsslippen, bekrefter sykepleier Marit Olvik (31).

Hun har full stilling og tredelt turnus på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus (OUS). Nærmere bestemt på gastrokirurgisk sengepost.

Lønnsslippene leveres av Sykehuspartner.

Olvik syns ikke leverandøren alltid klarer å gi ordentlig svar på hva de ulike postene betyr.

– Vi har ønsketurnus som går over 12 uker. På lønnsslippen står det en formel det ikke er mulig å sjekke.

Hun utdyper:

– Tilleggene for lørdag, søndag, kveld og natt gjennomsnittsberegnes, men det er vanskelig for hver enkelt ansatt å vite om tilleggene stemmer. Vi vet ikke nøyaktig hva vi får betalt for, eller om det samsvarer med antallet timer man har jobbet. Det er umulig å vite om vi har fått rett utbetaling.