fbpx Sykepleiere settes til å gjøre «alt» Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere settes til å gjøre «alt»

Bildet viser mange klokker som kommer ut av én klokke og illustrerer at tiden ikke strekker til.
TID OG PENGER: Bemanningen er ikke god nok, og det er ofte for mange oppgaver til at vi får utført dem i arbeidstiden, skriver sykepleieren. Illustrasjon: Mostphotos

Vi får stadig høre at vi lever i verdens rikeste land. Dette sammenfaller ikke med at helsetjenesten går på sparebluss, og at sykepleiere må løpe beina av seg, skriver innleggsforfatteren.

Hver gang sykepleiere varsler om kritikkverdige forhold, det være seg på sykehus eller i kommunehelsetjenesten, risikerer de å bli utsatt for spott og spe. Jeg har selv erfart å ha blitt forsøkt idiotforklart eller bagatellisert. Og jeg har opplevd at varslingen har blitt en personalsak. Jeg tolker det dit hen at jeg har truffet spikeren på hodet.

Det finnes sikkert kommuner med enheter som oppfatter seg selv som «tilfredsstillende» eller «godt nok» bemannet. Imidlertid er det slik at når vi sykepleiere sier ifra, er det fordi vi ikke klarer å yte den helsetjenesten vi er opplært til. Og da er det gjerne fordi bemanningen ikke er god nok.

Jobber gratis

Selv har jeg jobbet mange gratis overtidstimer for Trondheim kommune i de årene jeg arbeidet der. Det er ikke akseptabelt ikke å få betalt for en jobb som er utført. Og det bør være unødvendig å måtte krangle om det.

Denne kampen bør de hovedtillitsvalgte ta for sine medlemmer.

Denne kampen bør de hovedtillitsvalgte ta for sine medlemmer i Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund (NSF). Det burde være en selvfølge. Helseledere betaler tross alt ikke lønna vår fra egen lomme.

Vikarer versus grunnbemanning

Det er ikke for dem som har vært tilfreds med bemanningen på sin enhet, som jeg har kjempet politisk for i mange år. Jeg kjemper for sykepleiere som løper beina av seg i det jeg oppfatter som et innsparingsregime ved norske sykehus og i norske kommuner. Det er dem og meg selv jeg kvesser pennen for.

Selvsagt er det lov å være tilfreds, bare man ser lenger enn sin egen nesetipp. Og man bør også holde seg for god til å bli krenket om en av kollegene sier ifra. Verdensbildet er større enn ens egen arbeidsplass. Det dreier seg om helsetjenesten i Norge, og det dreier seg om mange sykepleiere.

Sykepleiere har også et samfunnsansvar, og særlig gjelder dette helseledere som i tillegg er sykepleiere. For det er mange helseledere som heller ringer et vikarbyrå fremfor å kreve økt grunnbemanning for sin enhet når de kommuniserer opp mot rådmenn og politikere.

Det brukes milliarder av skattekroner på vikarbyråer. Hvor kommer plutselig pengene til å leie inn vikarer fra?

Mangler ikke penger

Vi kan takke vikarbyråene for at det går rundt i Helse-Norge. Forstå meg rett, men det mangler egentlig ikke penger i budsjettene til verken sykehus eller kommuner. Om det finnes penger til å leie inn vikarer fra vikarbyråer, kan man også ansette flere sykepleiere i faste, hele stillinger.

Men pengene blir ikke brukt. De blir overført til et overskuddsfond.

I flere år har Trondheim kommune bevilget millioner av kroner til økt grunnbemanning i eldreomsorgen. Men pengene blir ikke brukt. De blir overført til et «overskuddsfond».

Samtidig skal det nå være bevilget penger til å ansette en kommunesykepleier med en årslønn på en million kroner. Kommunesykepleierens oppgave skal for øvrig være å styre ressursbruken blant ansatte.

Feil skyldes underbemanning

Jeg kan ikke dy meg for å komme med et gratis råd som jeg håper blir en «hit»: Det må bli slutt på at sykepleiere reiser rundt til brukere i hjemmetjenesten for å varme opp middager. Det må bli slutt på at sykepleiere ved sykehjem må vaske kjøleskap, røre i gryta og henge opp gardiner.

Sykepleiere må i stedet få lov til å utføre pliktene som følger av pasientenes rett til pleie, omsorg og medisinsk behandling.

På sykehusene blir tjenestetilbud lagt ned for å spare penger. Som for eksempel i psykiatrien. Innsparingskrav på 259 millioner i 2019 fører til at 200 ansatte i Helse Møre og Romsdal sies opp. «Men det vil ikke gå ut over pasientene», er tilbakemeldingen fra direktørene.

Om grunnbemanningen i eldreomsorgen rundt om i kommunene og på sykehusene var god nok, ville ikke behovet for å sende inn formelle klager på tjenestene vært så stort. Det er nå min påstand.

Mange feil og mangler har sin hovedårsak i underbemanning. De fleste feil skjer fordi det er travelt.

Tid er nøkkelordet

Sykepleie tar tid. Det tar tid å informere pasienter og pårørende, utføre prosedyrer, handle i akuttsituasjoner, stelle, pleie og vise omsorg. Listen med oppgaver sykepleiere pålegges fra andre tjenester, blir stadig lengre. Vi skal til slutt gjøre «alt».

De aller fleste gjør så godt de kan i en svært presset arbeidshverdag – en arbeidshverdag som mange blir syke av.

Jeg kan ikke forstå at man kan være uenig i at grunnbemanningen må styrkes.

Nylig var det åtte ansatte – på samme enhet – som meldte fra om at de var syke. Samtidig! Jeg kan derfor virkelig ikke forstå at det skal være grunn til å være uenig i at grunnbemanningen må styrkes i helsetjenesten.

Verken politikere, helseledere eller ansatte kan si noe annet enn at det er gjennomgående dårlig stilt med bemanningen i helsevesenet i «verdens rikeste land».

Det er ennå ikke én ordfører i noen kommuner som kan slå seg tilfreds på brystet og si at det skinner av eldreomsorgen. Det er ennå ikke én direktør ved noen sykehus som kan tenke at hun eller han er lykkelig for å måtte spare til nytt sykehus over driftsbudsjettet.

Det er valgår. Helsetjenesten er politikernes ansvar og kan ikke delegeres, enten du er ordfører eller helseminister. Kunnskap er makt.

Til politikerne: Vis at dere forstår at samfunnet trenger mer enn «god nok» sykepleierbemanning. Det kan stå om deres liv en dag.

Dette innlegget ble først publisert i Adresseavisen.

Les også:

Mange sliter med lønnsslippen: – Umulig å vite om vi får rett utbetaling

Marit Olvik, sykepleier på Rikshospitalet
JANUARLØNN:– Det er frustrerende å ikke vite hvordan jeg skal sjekke lønnsslippen, sier sykepleier Marit Olvik. Foto: Marit Fonn

Mange sykepleiere strever med å forstå lønnsslippen sin. Hvordan kan de da vite at de får lønnen de har rett på?

– Det er mye vi ikke forstår av lønnsslippen, bekrefter sykepleier Marit Olvik (31).

Hun har full stilling og tredelt turnus på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus (OUS). Nærmere bestemt på gastrokirurgisk sengepost.

Lønnsslippene leveres av Sykehuspartner.

Olvik syns ikke leverandøren alltid klarer å gi ordentlig svar på hva de ulike postene betyr.

– Vi har ønsketurnus som går over 12 uker. På lønnsslippen står det en formel det ikke er mulig å sjekke.

Hun utdyper:

– Tilleggene for lørdag, søndag, kveld og natt gjennomsnittsberegnes, men det er vanskelig for hver enkelt ansatt å vite om tilleggene stemmer. Vi vet ikke nøyaktig hva vi får betalt for, eller om det samsvarer med antallet timer man har jobbet. Det er umulig å vite om vi har fått rett utbetaling.

Lønnsslipp

Ved utbetaling av lønn skal arbeidsgiver gi deg lønnsslipp som beskriver lønn, skattetrekk og eventuelt andre fratrekk. Får du ikke dette, må du ta det opp med arbeidsgiveren din.

Kilde: Arbeidstilsynet

– Lønnen er aldri helt stabil

Olvik ønsker seg konkrete svar fra arbeidsgiver.

– Det er viktig både å vite hva vi har i lønn, og om utbetalingene er riktige. Det er frustrerende å ikke vite hvordan jeg skal sjekke. Jeg kan jo risikere plutselig å bli trukket for tidligere feilutbetalinger, som jeg ikke kunne forutse. For oss som jobber turnus og kanskje har ekstravakter, er lønnen aldri helt stabil.

Olvik er både plasstillitsvalgt og varahovedtillitsvalgt, men strever likevel med å forstå.

– Vi er 60 ansatte her på avdelingen, og det er tydelig at de fleste syns dette er vanskelig.

Hun mener alle har et ansvar for å sjekke lønnsslippen.

– Metoden for å finne ut om noe er feil, er å sjekke om tillegg er uteblitt eller om man har fått mye mindre enn forrige måned. Men det blir jo ikke nøyaktig, sier hun.

Les også: Annenhver sykepleier er misfornøyd med inntekten

Forskjøvet vakt

Problemene oppstår gjerne når det blir endringer i oppsatt turnus. Det er alltid behov for å bytte vakter.

– Forskjøvet vakt er også vanlig?

– Ja, og da får du betalt for vakten du skulle gått, og tillegg for vakten du går.

– Er det et problem på lønnsslippen?

– Det er lett å forstå på selve lønnsslippen, men det er vanskelig for ansatte å forstå hvordan man kompenseres for forskjøvet vakt ut fra de ulike reglene.

Olvik forklarer reglene slik:

– Arbeidsgiver trenger å omdisponere og ber deg bytte til en annen vakt enn den du opprinnelig hadde i turnusen. Enten til en annen dag, eller til en annen vakt samme dag. Du blir kompensert med overtidstillegg. Hvor mye tillegget blir, kommer an på om du fikk langt eller kort varsel. Her er det ulike satser.

– Men når man ikke forstår utgangspunktet for disse vaktene, blir det også vanskelig å forstå lønnsslippen. Blir jeg trukket, eller får jeg ekstra? Vet ikke. For hvilken dag gjelder det og det beløpet?

21 linjer på lønnsslippen

Olvik har funnet frem et par lønnsslipper for Sykepleien. Vi ser på den fra januar. Den består av 21 linjer nedover og 9 kolonner bortover.

Her er det tall for månedslønn og faste tillegg. Overtid, både 50 prosent og 100 prosent, har hun fått. Men også «Forskj o.tid», og til og med «Diff forskj o.tid» – også her både 50 og 100 prosent.

På minussiden finner vi blant annet NSF-kontingent, OU-fond, pensjon og skatt.

Under står det med ganske liten skrift: «Lønnstakeren må kontrollere lønnsavregningen.»

– Hovedproblemet, som for meg gjør det vanskelig å sjekke lønnsslippen, er formelen som brukes til å regne ut faste tillegg, sier Marit Olvik.

Hvordan kan jeg vite at 27,08 er riktig?

Marit Olvik, sykepleier

For eksempel står det at hun har 27,08 «fast lørdags- og søndagstillegg». For dette får hun utbetalt 1868,90 kroner.

– Hvordan kan jeg vite at 27,08 er riktig? lurer hun.

Hun lurer også på hvorfor 36,90 kroner for gruppeliv/ulykkesforsikring også føres som motpost.

– Man får en sum, og så blir man trukket for samme sum. Merkelig, syns sykepleieren på Rikshospitalet.

Her er Marit Olviks lønnsslipp for januar. Det er mye å lure på der. Se under bildet hva Sykehuspartner svarer.

Sykehuspartner svarer

Sykepleien tar spørsmålene videre til Sykehuspartner.

– Det er ikke gjort i en fei å sjekke lønnsslippen sin?

– Det som gjør det så vanskelig, er at sykepleierne jobber så forskjellig. Det er så mange turnusordninger, sier rådgiver Kristian Brenden.

På Marit Olviks lønnsslipp står det at hun har 27,08 i fast lørdags- og søndagstillegg. Dette utgjør 1868,90 kroner.

– Hva betyr 27,08 i dette tilfellet?

 – Hvis turnusen er fordelt på 12 uker, så telles antallet timer hun jobber på lørdag og søndag. Deretter finner man ut hvor mange timer dette utgjør per måned i gjennomsnitt. I dette tilfellet blir tallet 27,08 timer, forklarer Brenden.

– Turnus ligger i bunn. Hvis hun jobber ekstra, da blir det merket variabelt lørdags/søndagstillegg. Og da vil antallet timer stå.

– Kan tallet for faste tillegg variere fra måned til måned?

– Så lenge sykepleieren arbeider den samme turnusen, endres det ikke. Men endres turnus i løpet av måneden, kan det bli to ulike satser i løpet av samme måned.

To turnuser i samme måned

– Overskriften «antall» som står på lønnsslippen, betyr det alltid timer?

– Nei, og det er akkurat dette som ofte gjør det vanskelig. Som oftest betyr det timer, men det kan også bety dager. Det skjer når turnusen endres i løpet av måneden.

Det skjedde for Olviks del i mars. En turnus varte i 24 dager. Så begynte en ny som varte i 7 dager.

– Da blir det for eksempel to ulike satser for fast kveldstillegg, den ene er merket 24, den andre er merket 7.

– Og hvordan kan hun sjekke at satsen er riktig?

– Satsene for de ulike tilleggene står i overenskomsten på den enkelte arbeidsplass, opplyser han.

Tilbake til lønnsslippen for januar: Der er Olvik blitt trukket 5,5 timer for kveldstillegg den 12. januar. Det utgjør 583,97 kroner.

– Har hun byttet vakt?

– Ja, hun har sannsynligvis byttet en kveldsvakt mot en dagvakt. Jeg skulle gjerne visst om det var det som skjedde den dagen, sier Brenden.

«Diff. forskj.»

– Hvordan skal sykepleierne klare å følge med på at de får rett lønn?

– Det er veldig vanskelig, innrømmer rådgiveren.

– Noen vil ha en mer detaljert lønnsslipp, noen vil ha den enklere.

Brenden tror at de fleste vet når de skal bytte turnus i løpet av måneden.

– Mange strever med å forstå reglene for forskjøvet vakt?

– Hvis man for eksempel blir spurt om å bytte oppsatt dagvakt til kveldsvakt, skal man ha forskjøvet tillegg.

På lønnsslippen til Marit Olvik står det «Diff. forskj.».

– Det betyr differanse for forskjøvet vakt, det vil si merarbeidet hun har betaling for. Hvis man blir spurt på kort varsel, altså etter klokken 12 dagen før, er det overtidsreglene som gjelder – enten 50 eller 100 prosent i tillegg. Du får altså betaling for den nye vakten pluss forskyvningstillegg. I teorien avspaserer du den vakten du opprinnelig skulle gått, forklarer rådgiveren i Sykehuspartner.

Pensjonstrekk: 2 prosent

– Hva er dette OU-fondet?

– Alle som er medlem av en fagforening, blir trukket 14,08 kroner i måneden for organisasjonsutvikling. Dette går blant annet til skolering av tillitsvalgte. Fagforeningene og arbeidsgiverne disponerer OU-fondet sammen.

OU er en forkortning for opplysnings- og utviklingsmidler.

– Og det trekkes for pensjon?

– Ja, ansatte trekkes 2 prosent av årslønnen. Dette går til innskuddspensjon.

Samtidig betaler arbeidsgiver 14 prosent pensjonsinnskudd for alle ansatte.

– Hva er motpost?

– Det gjelder beløp du ikke får utbetalt, men det skal være med i skattegrunnlaget. Motposten er der for å nøytralisere beløpet.

Gruppeliv/ulykkesforsikring er altså noe arbeidsgiver betaler for deg, men som du må skatte for. For dem som har fri telefon, gjelder samme prinsipp. For forsikring man selv tegner via fagforening, trekkes hele beløpet fra lønnen.

Forklaringer fins i personalportalen

– Hva vil du si til sykepleierne som strever med lønnsslippen?

– At det fins detaljerte forklaringer på hver linje på lønnsslippen. I personalportalen kan hver ansatt logge seg inn, finne sin egen lønnsslipp og lese disse forklaringene. Det pleier jeg å si til dem som ringer hit.

Sykehuspartner, som eies av Helse-Sørøst, besørger lønnsslipper til over 80 000 ansatte, både sykepleiere og andre yrkesgrupper. Helse Nord bruker samme Visma-program som Helse Sør-Øst.

Det er ikke bra hvis sykepleierne føler seg usikre.

Kristian Brenden, rådgiver

– Hva spør de mest om, de som tar kontakt?

– Dette med at det både er timer og dager i kolonnen for antall, er det ofte spørsmål om.

– Kanskje det kunne merkes med dager og timer for å unngå forvirring?

 – Det kan være en mulighet. Vi prøver hele tiden å gjøre endringer, så det blir lettere å forstå.

– Skal føle seg trygge

– Bør sykepleierne følge med selv, syns du?

– Ja, for de skal føle seg trygge på at de får riktig lønn. Men er de i tvil, kan de ta kontakt og spørre oss. Det er ikke bra hvis de føler seg usikre.

– Skal man kunne forstå alt ved å lese lønnsslippen sin?

– Ja. Men for å vite hva som er satsene, må man gå inn i overenskomsten og se på tallene.

Brenden tror at en sånn passe innviklet lønnsslipp, med detaljer for når de jobbet og hva som er timebetaling, tilfredsstiller de fleste.

– Enten er det en prosentandel av basislønn, eller så er det et fast beløp.

– Er sykepleierne blant dem som har de vanskeligste lønnsslippene?

– Sykepleiere, hjelpepleiere og leger er kanskje noen av de vanskeligste, ja. Men vi forholder oss til det sykehuset bestemmer, sier Brenden.

– Får dere mange henvendelser?

– Ikke så mange som før. Etter at det ble bedre forklart i portalen, er det blitt færre. Det er blitt mer og mer kjent, sier rådgiver Kristian Brenden.

Forstår sykepleierne lønnsslippen? Klikk og se hva de svarer i Sykepleiens undersøkelse:

forstår sykepleierne lønnsslippen?