fbpx Vi utvikler sykepleierfaget – sammen Hopp til hovedinnhold

Vi utvikler sykepleierfaget – sammen

Bildet viser mange hender som tegner på det samme bildet.
TENKE SAMMEN: Gjennom faggruppene kan vi være med å opplyse, påvirke og utvikle helsetilbudet. Hvis du – som sykepleier – vil utgjøre en forskjell, så meld deg inn i den faggruppen som står ditt hjerte nærmest. Illustrasjon: Mostphotos

Kompetansen til sykepleierne er viktig. Ja, kanskje til og med livsviktig. Så hvis du vil være den type sykepleier du selv ønsker å møte, så kan medlemskap i en faggruppe være en klok beslutning, skriver Tor Engevik.

Norges sykepleierforbund har cirka 115 000 medlemmer, og 26 000 av disse er med i én av de 35 landsdekkende faggruppene. Det er ofte de mest dedikerte og engasjerte sykepleierne i NSF som tegner medlemskap i en faggruppe, og du som leser dette er kanskje en av dem? 

Stemmer blir hørt

Faggruppene har som overordnet mål å bidra til fag- og kunnskapsutvikling, og de benytter ulike metoder for å lykkes med det. Nasjonalt formidles forsknings- og erfaringsbasert kunnskap på konferanser, og lokalt er fagseminarer viktige møteplasser.

I helsedebatten er din og min stemme viktig.

Flere av faggruppene gir også ut sitt eget fagtidsskrift med artikler om gode fagutviklingsprosjekter, nyere forskning og vitenskapelige artikler. Med jevne mellomrom inviteres faggruppene til å svare på høringer fra Helsedirektoratet, og de er ofte representert sammen med bruker- og interesseorganisasjoner i forum der fremtidens helsetjenester utformes. I helsedebatten er din og min stemme viktig, og gjennom medlemskap i en faggruppe kan vi sammen være med å opplyse, påvirke og utvikle et helsetilbud vi kan være stolt av.

En faggruppe for alle

De 35 ulike faggruppene har – av naturlige årsaker – fått sin inndeling fordi de representerer ulike spesialiserte fagfelt, arbeidsområder, diagnoser eller pasientgrupper i ulike livsfaser. Faggruppene for sykepleiere innen intensiv, anestesi, psykiatri og rus, kreft og gastro er bare noen av dem. Jordmødre, barnesykepleierne og helsesykepleierne har også egne faggrupper, og blant de nyere i faggruppefamilien er faggruppene for sykepleiere som arbeider med e-helse, migrasjon og sykepleieforskning.

Det finnes med andre ord noe for oss alle, og takk og lov for det. For som sykepleiere er vi forpliktet til å holde oss faglig oppdatert. Våre små og store pasienters liv og helse er helt avhengig av at vi gjør nettopp det. Vi må derfor alltid være på hugget – på kontinuerlig jakt etter den nyeste kunnskapen og oppriktig interessert i å tette våre kunnskapshull.

I nære relasjoner har jeg selv vært vitne til at en intensivsykepleiers kunnskap har blitt livreddende. Jeg har også opplevd barnesykepleieren som forhindret traume for et skjørt barn fordi han var ekspert på kommunikasjon og samspill med de små. Som nær pårørende til et menneske i livets siste fase har jeg verdsatt en sykepleiers palliative ferdigheter høyt og vært takknemlig for at hun var i besittelse av kunnskapen som gjorde det mulig.

Livsviktig kunnskap

I løpet av livet vil de fleste av oss oppleve sykdom, og kompetansen til de sykepleierne som møter oss vil være viktig for vår helse. Ja, kanskje til og med livsviktig. Så hvis du vil være den type sykepleier du selv ønsker å møte, så kan medlemskap i en faggruppe være en klok beslutning.

Det er viktig å tenke selv, men kanskje enda viktigere å tenke sammen med andre.

Det er viktig å tenke selv, men kanskje enda viktigere å tenke sammen med andre. Hvis du vil utgjøre en forskjell for noen, så gå inn på nsf.no og finn den faggruppen som står ditt hjerte nærmest. Meld deg inn i dag, og husk at det er lov å være med i flere faggrupper. En dag kan det være deg selv eller en du er glad i som har behov for den kompetansen og kunnskapen som du er med på å utvikle. 

Tar vi vare på faglig og etisk kompetanse?

BEGRENSET UTBYTTE: Kunnskapen øker, men mange opplever å ikke få brukt den i en travel arbeidshverdag. Illustrasjon: Kathrine Kristiansen

Det er stor forskjell på god sykepleie og sykepleie som er «god nok», skriver Terje Årsvoll Olsen i Rådet for sykepleieetikk. 

Iveren blant sykepleiere til å øke sin kompetanse har kanskje aldri vært høyere enn den er i dag. Og tilbudene på universiteter og høyskoler med videreutdanninger, masterprogram og ph.d. har aldri vært mer innholdsrike og allsidige. Som sykepleier kan du ta både fagspesifikke og tverrprofesjonelle utdanninger og kurs, og med det heve både din faglige og etiske kompetanse. Men hvor står økt kunnskap, sterkere faglighet og etikk i relasjon til institusjonenes praksis og prioriteringer?

Kompetanseheving koster

Både ansatte og helsetjenesten investerer i kompetanseheving. Det brukes store summer på å legge til rette for at ansatte skal kunne øke sin kompetanse. Det gis fri med og uten lønn, det deles ut stipend, og mange bruker av egne midler for å sikre seg en videreutdanning eller en master.

Da kravet om master kom for fullt, også kalt «mastersyken», resulterte det i et kor av klager, men dette har stilnet nå. Ikke alle deler av spesialisthelsetjenesten er heller så opptatt av at kandidatene i intensiv-, anestesi- eller operasjonssykepleie skal fullføre hele masteren. Vi ser likevel at det ansettes stadig flere med mastergrader eller ph.d. i helsetjenesten.

Det kan virke som om helsetjenestene er blitt mer villige til å betale for denne kompetansen. Men hvordan står det til med den kunnskapsbaserte praksisen? Vi arbeider nemlig innenfor en statlig regulert kunnskapsbasert praksis. Jeg er helt sikker på at det finnes mange steder der de ansatte både har tid og rom til å jobbe kunnskapsbasert. Mange steder holdes denne fanen høyt. Men dessverre ser vi i Rådet for sykepleieetikk at det en del steder ikke fungerer så godt.

Pasientsikkerhet under press?

Pasientsikkerhet er et satsingsområde både i helsetjenesten og i utdanningen. Likevel leser vi tidvis i avisene om unødvendige dødsfall på grunn av høyt arbeidspress og for lite bemanning.

En mann døde på akuttmottaket, fordi helsepersonell ikke hadde tid til å følge ham opp. Sykepleierne hadde over lang tid levert 100 avviksmeldinger knyttet til bemanningssituasjonen og pasientsikkerheten uten at det førte til noe (1). Det er dyktige medarbeidere som jobber i et akuttmottak, men det hjelper altså ikke når det ikke er nok av dem.

I enhetsledelsen har sykepleien, som er den egentlige grunnen til innleggelse, ofte tapt.

Forsker Terje Mesel (2) viser til tall fra Helse- og omsorgsdepartementet om at cirka 16 prosent av alle innleggelser i 2010 var forbundet med skade. 0,7 prosent av disse døde. Det vil si 4700 dødsfall per år. Vi fikk en nedgang etter innføringen av pasientsikkerhetsprogrammet i 2010–2012. Tallene for 2017 viser pasientskader i 13,7 prosent av pasientoppholdene. Antall skader som fører til forlenget innleggelse, har økt i perioden 2012–2017. Antall skader som krevde livreddende behandling, eller som førte til død, har sunket svakt i samme periode (3).

Årsaksforholdene er sammensatte: menneskelig svikt, systemsvikt, eller det kan være en organisering som ikke fungerer optimalt.

Vi vet at det er uunngåelig at feil skjer når mennesker er involvert. Samtidig vet vi at høyt press, høyt tempo, ventende pasienter og underbemanning svekker pasientsikkerheten. Slike forhold kan medføre at kompetent helsepersonell velger bort det å jobbe direkte pasientrelatert (2). Yrkesetiske retningslinjer (YER) punkt 1.3 sier at sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig. Om lag 18 000 sykepleiere jobber ikke lenger som sykepleiere, og mange av disse oppgir at de ikke orket følelsen av å ikke strekke til, frykten for gjøre feil og opplevelsen av å være alene med ansvaret.

Faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp i skvis?

Faggruppene melder til oss at omsorgsfullhet taper mot økonomien. Særlig barn er svært sårbare. Drivkraften for mange som vil bli sykepleiere, er ønsket om å utgjøre en forskjell og om å hjelpe folk som har det vondt og vanskelig. Pasienter dør fortsatt ofte alene. Det er stor forskjell på god sykepleie og sykepleie som er «god nok». Flere faggrupper melder at rapporterte avvik ikke blir tatt på alvor før alvorlige hendelser inntrer.

Bortkastet å gå på kurs?

Mange av oss har opplevd frustrasjon over å ha vært på kurs og fått ny innsikt og ny inspirasjon, bare for å komme tilbake på jobb og oppleve at det ikke er tid til å nyttiggjøre seg av det. Eller enda verre, ingen spør hva du har lært. Dette er både et lederansvar og et kollegaansvar. YER punkt 1.1 understreker at sykepleie skal bygge på forskning, erfaringsbasert kompetanse og brukerkunnskap. Hvis det ikke settes av tid til fagutvikling eller kompetanseheving, får man lite igjen for investeringen.

Hvor blir det av personsentrert sykepleie?

Personsentrert sykepleie er et mål, men ressursene strekker ikke til. Helseministeren og regjeringen snakker om pasientens helsetjenester, men fortsatt opplever sykepleiere at det er diagnosen som bestemmer og ikke en helhetlig pasientvurdering. Dette har med økonomi og refusjonsordninger fra folketrygden å gjøre. Etikken kommer i andre rekke.

Studenter har rapportert at pasienter blir sendt mellom avdelinger med ut- og innprosedyrer for at DRG (diagnoserelaterte grupper) skal bli registrert. Det fører til for tidlige utskrivninger og retur i neste runde. Totalt er det 16 prosent reinnleggelser før det er gått 30 dager for pasienter over 67 år i Norge. (4). Sykepleiere er ofte ikke enige når legen sier at pasienten er ferdigbehandlet. Men det er ingen DRG for sykepleie og dermed ikke økonomisk incentiv for sykepleie.

Min påstand er at den eneste grunnen til at pasienter trenger å bli innlagt på sykehus, er at de trenger sykepleie – uten det kunne behandlingen foregått som dagkirurgi eller på poliklinikk. Har vi mot til å stå for dette? Har vi en tydelig stemme på pasientens vegne, eller er vi nikkedukker for systemet? Når sykepleieren i spesialisthelsetjenesten får beskjed fra legen om at pasienten er ferdigbehandlet, gjør hun da en sykepleiefaglig vurdering av om hun som sykepleier er ferdig med ham? I gamle dager var oversykepleierne en garantist for kvalitet. I enhetsledelsen har sykepleien, som er den egentlige grunnen til innleggelse, ofte tapt.

Kvalitet på sykepleietjenesten

Hvis kvaliteten i sykepleietjenesten skal styrkes og kompetanseutviklingen komme pasientene til gode, bør sykepleiere gis større tillit, og faget må avgjøre rett sykepleie- og omsorgsnivå, ikke økonomi eller DRG. Bemanningen må være slik at både etisk og faglig refleksjon får en plass. Underbemanning er selvforsterkende (5). Sykepleiere og annet helsepersonell må være profesjonelle pådrivere for faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Det må det være full åpenhet om og refleksjon rundt kvalitet, også innenfor sykepleietjenesten. Pasientmedvirkningen må bli reell, men ikke en sovepute. Vi må spille på lag med pasienter og pårørende, og service må være fundamentet, ikke lønnsomhet (6). Slik ivaretar vi faglig og etisk refleksjon og kompetanse.

Referanser

1.    Otterlei SS. Sykepleierne varslet over hundre ganger om underbemanning før Daniel (43) døde. NRK.no. 19. desember 2018; kl. 05:48

2.    Mesel T. Når noe går galt. Fortelling om skam, skyld og ansvar i helsetjenesten. Oslo: Cappelen Damm; 2014.

3.    Helsedirektoratet. Pasientskader i Norge i 2017 Målt med Global Trigger Tool. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. Rapport IS-2757.

4.    Helsedirektoratet. Reinnleggelse blant eldre 30 dager etter utskrivning per kommune. Oslo: Helsedirektoratet; 07.03.2019. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/statistikk/kvalitetsindikatorer/kommunale-helse-og-omsorgstjenester/reinnleggelse-blant-eldre-30-dager-etter-utskrivning-per-kommune (nedlastet 15.04.2019).

5.    Gautun H, Øien H, Bratt C. Underbemanning er selvforsterkende – Konsekvenser av mangel på sykepleiere i hjemmesykepleien og sykehjem. Oslo: NOVA; 2016. Rapport 6/16.

6.    Støstad JE. En tredje vei for velferden. På sporet av framtidas helse, omsorg og skole. Oslo: Gyldendal Arbeidsliv; 2015.