fbpx Praksisstedene må følge opp sykepleierstudentene Hopp til hovedinnhold

Praksisstedene må følge opp sykepleierstudentene

EN OPPFORDRING: Tenk hva det betyr for en sykepleierstudent å ha en trygg fagperson som følger ham/henne opp litt ekstra. Jeg mener det vil gjøre det bedre for studentene om praksisstedene prioriterer å frikjøpe en sykepleier med bare 20 prosent, skriver Heidi Hauge Fredriksen. Foto: Bo Mathisen

Sykepleiermangelen er en kjent, varslet krise. Jeg mener praksisstedene også har et ansvar i denne sammenhengen. De kan være med å løse krisen dersom de bruker kompetansen og ressursene sine på en bedre måte, skriver innleggsforfatteren.

Ifølge SSB går vi mot en stor underdekning av sykepleiere og helsefagarbeidere, skriver Runa Fjellanger i en artikkel i VG 9. mai 2019.

Det legges stadig frem røde tall, og politikerne blir bedt om å ta grep. I disse tider er det også en kjent sak at KS vant frem med tanke på minstelønn, og det ble et historisk godt lønnsoppgjør for oss sykepleiere. Dette kan selvfølgelig være med å bidra til å løse deler av den varslede krisen.

I VGs artikkel blir også vår egen leder i NSF, Eli Gunhild By, intervjuet. Hun beskriver sykepleiermangelen som en varslet krise, og helseminister Bent Høie uttaler at han mener å ha løsningen på sykepleiermangelen klar. Et av tiltakene her er, blant annet, å få de som starter på utdanningene (innen sykepleie og helsefag) til å gjennomføre løpet.

Praksisstedet har et ansvar

En del av studentene faller fra av naturlige årsaker. For noen blir studiene for vanskelig, og i enkelte tilfeller er det mangel på skikkethet. Og dette er jo en kvalitetssikring i seg selv som bør være til stede. Noen innser også at sykepleierfaget ikke egner seg for dem.

Jeg mener at praksisstedene har et stort ansvar.

Men hva kan praksisstedet bidra med innenfor dette? Og hva blir egentlig gjort for å bidra til at flere sykepleierstudenter fullfører utdanningen? Her mener jeg at praksisstedet har et stort ansvar.

Ikke riktig anvendt kompetanse

På min arbeidsplass, i kommunehelsetjenesten, har vi brukt ressurser på å videreutdanne sykepleiere innen praksisveiledning med utvidet kompetanse til å ivareta sykepleierstudentene. (Jeg har selv tatt denne utdanningen). Disse har fungert som hovedveiledere på praksisstedet og samtidig vært «bindeleddet» mellom praksissted og høyskole.

Men – og dette er et stort «men»: Jeg mener denne kompetansen ikke lenger brukes riktig. Dette fordi det ikke finnes midler til å kjøpe fri en sykepleier/hovedveileder overhodet. Tenk hva det ville bety for en sykepleierstudent å ha en trygg fagperson som følger ham/henne opp litt ekstra og som sørger for at studenten blir ivaretatt slik han/hun fortjener.

Nå skal det sies at kollegaene mine er enestående når det gjelder å følge opp studenter, men de som jeg kjenner på tidsklemma i løpet av arbeidsdagen.

Studenter kommer i andre rekke

I tillegg til å ivareta pasientene våre på alle måter, skal vi også ivareta sykepleierstudentene ved å følge dem opp hele veien med, blant annet, veiledning og tid til refleksjon. Siden pasientene er viktigst, kommer naturligvis, og også dessverre, sykepleierstudentene i annen rekke. Både mine kolleger og jeg har gått hjem og følt på at det ikke ble tid til refleksjon med studenten denne dagen heller.

Tenk hva det vil bety å ha en hovedveileder på praksisstedet?

Tenk hva det vil bety for både studentene og høgskolen å ha en representant/hovedveileder på praksisstedet?

Bør frikjøpe sykepleier

Jeg mener det vil gjøre det bedre for studentene i avdelingen ved å frikjøpe en sykepleier bare 20 prosent. Her kan en sykepleier observere studenten, sette av god tid til refleksjon og veiledning og samtidig innhente informasjon fra andre daglige veiledere. På denne måten kan man få et godt utgangspunkt for å vurdere studenten riktig.

Jeg vil med dette oppfordre praksissteder som ikke benytter hovedveiledermodellen på grunn av manglende midler, til å endre dette med umiddelbar virkning! Sykepleierstudentene er vår fremtid.

Les også:

Min jobb som sykepleier i kombinasjonsstilling: Hun bygger bro mellom utdanning og praksis

Bildet viser Tonje Thomassen.
BROBYGGER: Tonje Thomassen er første sykepleier i en nyopprettet kombinasjonsstillingen i Drammen. Hun skal blant annet skal forbedre kommunikasjonen mellom kommune og universitet. Foto: Solveig S. Johansen / USN

Sykepleier Tonje Thomassen skal sørge for at studentene ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) får en mer profesjonsrettet, praksisnær og yrkesrelevant læring.

Jeg er nylig ansatt i en toårig kombinasjonsstilling, som er et samarbeid mellom Drammen kommune og Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Det er ingen sykepleiere som har hatt en slik stilling før.

40 prosent av tiden er jeg ved utviklingsenheten Skap gode dager i Drammen kommune og 20 prosent på universitetet. I tillegg jobber jeg 40 prosent som geriatrisk sykepleier på sykehjem. Målet med kombinasjonsstillingen er å være brobygger mellom akademia og kommune. Kommunikasjonen mellom kommune og universitet skal forbedres, og studentene skal få en mer profesjonsrettet, praksisnær og yrkesrelevant læring.

Reiser ut til sykepleierne i kommunen

Drammen kommune ønsker å ha en egen veilederskolering for sykepleiere som har sykepleierstudenter. De vil ta utgangspunkt i de nye nasjonale retningslinjene fra Universitet og høgskolerådet (UHR), de heter «Fra nasjonale retningslinjer til en fleksibel modell for utdanning av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene». Denne vil de tilpasse til det behovet som er i kommunen. Min jobb med dette er å hente inn ressurser og finne ut hvilke behov for veiledningskompetanse som er ute i kommunen.

Når jeg er på utviklingsenheten, jobber jeg også med prosjektbeskrivelsene for prosjektet med kombinasjonsstillinger og veilederutdanningen, leser rapporter om liknende prosjekter og hvordan andre legger opp praksis og ser på forskning om sykepleieres veilederoppgaver for studenter.

Sykepleier i kombinasjonstilling, Tonje Thomassen:

Arbeidsplass:
40 % ved utviklingsenheten Skap gode dager, i Drammen kommune
20 % ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
40% som geriatrisk sykepleier ved et sykehjem i Gulskogen Helse- og omsorgsdistrikt

Utdannelse og jobberfaring:
2016-2020:
Mastergrad i klinisk helsearbeid – Geriatri
2015-d. d: Sykepleier ved Gulskogen helse- og omsorgsdistrikt
2014: Sykepleier ved Losjeplassen helse- og omsorgsdistrikt
2014:  Ferdig utdannet sykepleier
2011-2014: Sykepleierstudent ved Lørenskog sykehjem

Jeg reiser også ut til sykepleiere i kommunen og snakker med dem om tilbakemeldinger de har og skriver notater fra dette. Det kan være om planer de har for årene som kommer, hva de tenker om studentene, om studentene i praksis, og hvordan praksisen er lagt opp fra skolen sin side. Sykepleierne er kjempeengasjerte og vil at studentene skal få best mulig praksis. Det er kjempepositivt. Denne erfaringsbaserte kunnskapen bringer jeg tilbake til universitetet slik at de kan nyttiggjøres i utarbeidelsen av emneplanene.

Snakker med studentene før og etter praksis

Når jeg er på universitetet, planlegger jeg dagene ut ifra hva som er av aktiviteter. Jeg bruker en del tid sammen med sykepleierstudentene, og mest med 1.-årsstudentene før de går ut i praksis. For mange blir dette det første møtet med sykepleie. Vi snakker om hva de kan forvente seg.

Jeg snakker også med 3.-årsstudentene om hvordan de har opplevd veiledningen de har fått ute i kommunen gjennom alle praksisperiodene de har hatt. Jeg bidrar også på veiledning av bacheloroppgave til 3.-årsstudentene og svarer på spørsmål de måtte ha.

Det er spennende å jobbe med sykepleierstudentene, og jeg synes de stiller veldig mange gode spørsmål.

Tonje Thomassen, sykepleier

Universitetet har også en akademisk språkkafé, som er et veiledningstilbud for studenter med norsk som andrespråk, såkalte N2-studenter. Vi prater fag, eller de kan få hjelp med språklige utfordringer. Jeg får mange spørsmål fra studentene, og de styrer selv hva de vil ha hjelp med.

Det er spennende å jobbe med sykepleierstudentene, og jeg synes de stiller veldig mange gode spørsmål. Mange av spørsmålene går på hvordan det er å jobbe i kommunen.

God rekrutteringsmulighet

Kommunen er jo kjempespennende sykepleierfaglig. Det er så mye forskjellig der ute. Du har komorbiditet, og de er skrøpelige. Du har liksom alt på hele spekteret. Jeg tenker at hvis studentene får et ordentlig innblikk i dette, så er det en god rekrutteringsmulighet. Blir de godt mottatt og ivaretatt, kan man så et lite et lite frø hos dem om at det er gøy å jobbe i kommunen.

Jeg var ferdig utdannet sykepleier i 2014 og jobber fortsatt 40 prosent som geriatrisk sykepleier ved et sykehjem i Gulskogen Helse- og omsorgsdistrikt.

Blir de godt mottatt og ivaretatt kan man så et lite et lite frø hos dem om at det er gøy å jobbe i kommunen.

Tonje Thomassen, sykepleier

I 2016 begynte jeg på en mastergrad ved USN i klinisk helsearbeid, med geriatrisk helsearbeid som studieretning. Jeg har studert på deltid ved siden av jobb til nå. Drammen kommune er flinke til å legge til rette for at man får utviklet seg, så nå får jeg lov til å dra på skolen i arbeidstiden.

Kombinasjonsstilling er drømmejobben

Jeg jobber etter en prosjektplan og en fargekoordinert kalender som brukes flittig for å holde oversikt, så jeg ikke booker dobbelt. Uansett gjør det å være sykepleier i kommunen deg flink til å planlegge. Enten man jobber i institusjon eller i hjemmesykepleien, må man planlegge dagen sin. Så det er ikke noe problem å sjonglere de ulike jobbene og studiet.

Fordelen er at jeg har en fleksibel hverdag og kan planlegge å delta på ulike aktiviteter. Det stiller større krav til planlegging og oversikt, samtidig som det gir meg mulighet til å delta på det som er viktig for meg, både som sykepleier og i forbindelse med kombinasjonsstillingen.

Og studenter er gøy! Jeg ser på det som en mulighet til å påvirke.

Tonje Thomassen, sykepleier

Også før denne stillingen kom opp, har jeg tenkt at drømmejobben er å ha en kombinasjonsstilling. Det er en morsom og veldig variert jobb. Hvis andre får muligheten til å få en slik stilling, vil jeg anbefale dem å søke.

Og studenter er gøy! Jeg ser på det som en mulighet til å påvirke.

Vil ikke miste det kliniske blikket

Sykepleier er et av de mest varierte yrkene jeg kan tenke meg. Og med en slik stilling som denne får man enda mer variasjon, og du får prøve ting du ikke gjør ellers. Det er viktig å utfordre seg selv litt.

Jeg hadde aldri skrevet en prosjektplan før, men får god oppfølging fra universitetet, som har forståelse for det man eventuelt ikke kan.

Det er bra å fortsatt få være en del av pleien og ikke miste det kliniske blikket.

Tonje Thomassen, sykepleier

En annen utfordring er at det er en mer stillesittende jobb. Jeg er ikke vant til det, så jeg får ikke like mange skritt hver dag som når jeg jobber på sykehjemmet. Derfor går jeg litt mer tur med bikkjene mine når jeg ikke er der.

Det er bra å fortsatt få være en del av pleien og ikke miste det kliniske blikket. Jeg har ikke jobbet lenge nok som sykepleier til gjøre det.

Adnuntius Mobilebanner 2 - Scrollblock