Nedbyggingen av fødetilbudet har ført til økt risiko for mor og barn

Bildet viser føttene til en liten baby
HELSE FØRST: Kyndig jordmorhjelp under fødsel og tilgang til nær fødeinstitusjon med akuttfunksjoner er en avgjørende faktor for en trygg fødsel for alle landets kvinner, skriver Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen.

Jordmorforbundet krever stans i nedbyggingen i fødselsomsorgen. Sett ikke kvinners og barns liv og helse i fare ved å kutte i fødetilbudet!

Kvinner har krav på å føde i trygge omgivelser uansett hvor de bor. Kyndig jordmorhjelp under fødsel og tilgang til fødeinstitusjon i akseptabel nærhet er essensielt for alle landets kvinner og menn som skal bli foreldre.

Ofte blir det i sykehusdebatten lagt til grunn at bare fødeavdelingen blir stor nok, så sikres kvaliteten i tilbudet, og at mindre sykehus har for sårbare fagmiljø til å tilby fødselsomsorg av god kvalitet. Jordmorforbundet vil påpeke at det finnes nye undersøkelser og kvalitetsvurderinger av norske sykehus som viser at dette ikke stemmer med fakta.

Ikke bedre med større

Ifølge Folkehelseinstituttet og Medisinsk fødselsregister, er variasjonene i viktige resultater små mellom fødeinstitusjoner i Norge (2019). Helsedirektoratet skriver i sitt innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan at kvalitetsforskjeller mellom sykehus og ulike tilbud finnes i Norge, men at skillelinjene ikke først og fremst går mellom mindre lokalsykehus og store sykehusklinikker.

Det samme skriver professor Bjarne Jensen i sin forskningsrapport der det vises til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestens data som rangerer sykehusene i Norge etter kvalitet. I rapporten konkluderes det slik: «Det kan ikke påvises at større sykehus yter sykehustjenester med bedre kvalitet enn mindre sykehus.»

Økt press på store klinikker

Sentralisering med nedleggelser av et stort antall fødeavdelinger i distriktene har ført til økt press på de største klinikkene i landet, uten at jordmortjenesten er bygd ut tilsvarende. Jordmødre har over lengre tid varslet om høyt arbeidspress, spesielt på landets største fødeklinikker. I 1967 var det 182 fødeinstitusjoner i Norge. Det er lagt ned 140 fødesteder i løpet av relativt kort tid. Landets familier har kun 45 fødetilbud igjen. Det er færre fødetilbud enn WHOs modell for en trygg fødselsomsorg i Norge.

Ifølge Helsedirektoratet sin rapport «Et trygt fødetilbud – forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner» føder majoriteten av kvinner i dag på de største fødeavdelingene i større byer. Under ti prosent av fødslene i Norge i år skjer på mindre fødeinstitusjoner med mindre enn 500 fødsler. Svært strenge seleksjonskrav til fødestuer og fødeavdelinger medfører enda sterkere press på landets største kvinneklinikker.

Topplassering for mindre fødesteder

I de nasjonale brukerundersøkelsene for fødselsomsorg kommer de mellomstore og minste fødestedene best ut. Kvinner påpeker at de store fødeklinikkene ofte er travle og har store kapasitetsutfordringer. Barselkvinner oppgir også at de må reise hjem tidligere enn de ønsker på store fødeavdelinger. Best ut i nasjonal kartlegging kom fødeavdelingene i Kongsvinger og Sandnessjøen, som er fødeenheter med 300–400 fødsler i året. Ved Haukeland universitetssjukehus har de mindre å juble for.

I oversikten på Helsenorge.no får fødeavdelingen bunnplassering på fire av fem kvalitetsindikatorer som omhandler barseloppholdet, nemlig relasjon til personalet, informasjon om barnet, rammer og organisering samt ivaretakelse av partner. Jordmødrene på Haukeland har selv varslet om store bemanningsutfordringer og Arbeidstilsynet har slått alarm om forholdene der. Jordmorforbundets nasjonale kartlegging viser også at det viktigste kvalitetskravet for trygg fødselsomsorg som er en til en omsorg til kvinner i aktiv fødsel i større grad følges på mindre fødesteder, enn på de store fødeklinikkene.

Ikke utbygd følgetjeneste

Høsten 2018 fikk Helseforetakene ansvaret for betaling av følgetjeneste med jordmor til fødende med lang reisevei. HELFO-taksten til følgejordmor ble fjernet av regjeringen. Likevel unnlater Helseforetakene å sørge for organisering og betaling for følgetjeneste av jordmor til kvinner med lengre enn 90 minutters reisevei. Ifølge en ny undersøkelse mangler 77 kommuner følgetjeneste av jordmor fra helseforetaket ni år etter at retten ble lovfestet.

Situasjonen med manglende følgetjeneste er verst i nord. I Nordland fylke mangler 16 kommuner følgetjeneste. I Trøndelag, Møre og Romsdal og Finnmark mangler flere enn ti kommuner følgetjeneste med jordmor. Følgetjeneste med jordmor ved lang reisevei er et livsviktig tilbud, men kan aldri erstatte en fullverdig fødeavdeling.

En dobling i transportfødsler

Ved en normal fødsel på sykehus overvåker jordmor at både mor og barn tåler fødselsprosessen. Ristyrke og tetthet, fosterets hjerteslag og mors blodtrykk og puls gir livsviktig informasjon. Unormale funn krever tettere overvåkning og viser at kvinnen trenger tiltak under fødselen. Slik overvåkning krever jordmor som ikke er fastspent under transport, utstyr og egnede rom i fungerende fødeinstitusjoner. Dette er noe også Hilde Engjom, lege ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssykepus, påpekte i et debattinnlegg i Bergens Tidende 15. august.

Andelen transportfødsler ble doblet frem til 2009 og har deretter vært stabilt høy. Av 56 000 fødende årlig føder i dag rundt 350–400 av disse ufrivillig utenfor fødeavdelinger. De siste tre årene har 1088 barn blitt født før mor når frem til fødested. Jordmorforbundet krever at statsråd Bent Høie nå gjør umiddelbare tiltak slik at kvinner har tilgjengelig fødetilbud og sikres følgetjenestetilbudet de har krav på.

Barn født utenfor sykehus – en risiko

Forskning viser at mens dødeligheten for barn født på institusjoner har gått ned år for år, har vi ikke sett samme trend for barn født utenfor sykehus. Risikoen er særlig høy ved for tidlig fødsel og hos førstegangsfødende, men også flergangsfødende hadde doblet risiko for at barnet døde ved transportfødsel. Fra 1999 til 2013 lå barnedødeligheten på 4,9 ved fødsler på fødeinstitusjon. For uplanlagte fødsler utenfor sykehus var tallet 11,4 som er langt høyere. Dette viser at det er vanskeligere å overvåke fosterets tilstand og gi tilstrekkelig hjelp under fødselen under slike forhold.

Risikoen er i tillegg høyere fordi sårbare nyfødte ikke alltid har tilgang på kvalifisert fødselshjelp av jordmor og umiddelbar medisinsk behandling. Forskningen viser at flertallet av dem som føder uplanlagt utenfor sykehus er unge kvinner som har født flere barn, og som bor i Distrikts-Norge. VGs undersøkelse fra i sommer viser at antall kommuner med en reisetid på over to timer til nærmeste fødested har økt med fem prosentpoeng fra 2012 til 18 prosent i dag.

En utvikling i feil retning

Redusert fødetilbud har gitt økt risiko for mor i forbindelse med fødsel. Dødsfall eller livstruende komplikasjoner når kvinnen ikke rekker frem i tide til å føde ved en fødeavdeling, bør ikke bortforklares av helseminister Bent Høie med at Norge har lav mødre- og spedbarnsdødelighet for dem som rekker frem og føder på fødeinstitusjon.

Fra 2000 til 2009 økte registrerte fødselskomplikasjoner hos mor. Fødselslege Hilde Engjom undersøkte derfor alle fødsler i Norge i løpet av denne tiårs perioden. Hun fant at førstegangsfødende kvinner med reisevei på over en time hadde økt risiko for livstruende komplikasjoner. Engjoms oversikt viste i tillegg at kvinner med kjent risiko fødte ved større akuttinstitusjoner, men alvorlige tilstander skjer uforutsett ved alle typer fødeinstitusjoner.

Behov for tilgang til nær fødeinstitusjon

Kyndig jordmorhjelp under fødsel og tilgang til nær fødeinstitusjon med akuttfunksjoner er altså en avgjørende faktor for en trygg fødsel for alle landets kvinner. Nasjonal helse- og sykehusplan skal sikre trygge sykehus og bedre helsetjenester og et tilgjengelig fødetilbud uansett hvor du bor. Dagens utvikling går i feil retning. Det er økende regionale forskjeller i landets fødetilbud. På bakgrunn av dette, fattet landets politikere i mai 2018 dette vedtaket: «Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og framtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner». Likevel er både Kristiansund, Brønnøysund, Gjøvik og Sandnessjøens fødeavdeling nå nedleggingstruet. Befolkningen mobiliserer derfor kraftig med bunadsgeriljaen i front mot regjeringens forslag om ytterligere sparekutt i fødetilbudet.

Grunnlaget for vår helse skjer i mors liv og ved en trygg fødsel. Det aller viktigste tiltaket for at mødre og nyfødte skal overleve fødsel, er å sikre fødende nærhet til fødested, og tilgjengelig jordmor i svangerskap-, fødsel og barseltiden. Jordmorforbundet krever stans i nedbygging i fødselsomsorgen. Sett ikke kvinners og barns liv og helse i spill med flere kutt i fødetilbudet!

Les også:

Jordmødrene på OUS frykter for de fødendes liv og helse. Nå åpner Fylkes­mannen sak

Bildet viser en nyfødt baby som gråter idet hen får skiftet bleie
UFORSVARLIG: – Vi må sikre at gravide i Oslo har et forsvarlig fødetilbud. Slik er det ikke nå, sier fylkesleder i NSF Oslo, Line Orlund. Nå oppretter Fylkesmannen tilsynssak.

– De ansatte er så presset på bemanningssiden at de er livredde for at det skal gå galt, sier NSFs fylkesleder Line Orlund.

Fylkesmannen i Oslo og Viken har opprettet tilsynssak etter at NSF Oslo sammen med tillitsvalgte sendte inn en bekymringsmelding om bemanningen ved barselavdelingen på Rikshospitalet og ved fødeavdelingene A og B på Ullevål.

Fylkesleder i NSF Oslo, Line Orlund, har vært involvert i saken siden de tillitsvalgte tok kontakt med henne rundt juletider.

– De ansatte er så presset på bemanningssiden at de er livredde for at det skal gå galt, sier fylkeslederen.

Hun er derfor glad for at Fylkesmannen har opprettet tilsynssak.

– Vi må sikre at gravide i Oslo har et forsvarlig fødetilbud. Slik er det ikke nå, sier Line Orlund.

Jordmor på aftenvakt

En fortvilet jordmor har skrevet følgende oppsummering etter en aftenvakt i en e-post til tillitsvalgt:

«Kom på aftenvakt i går. Møtte et oppgitt og svært slitent personale. Økt antall induksjoner fra i går uten at utstyr var på plass, og ingen økning av personalet. 

Kun grunnbemanning på dagvakt. Flaks at man hadde klart å få tak i to jordmødre, slik at det ble fem på dagvakt, som skal være grunnbemanning. 

Les også: