fbpx Nedbyggingen av fødetilbudet har ført til økt risiko for mor og barn Hopp til hovedinnhold

Nedbyggingen av fødetilbudet har ført til økt risiko for mor og barn

Bildet viser føttene til en liten baby
HELSE FØRST: Kyndig jordmorhjelp under fødsel og tilgang til nær fødeinstitusjon med akuttfunksjoner er en avgjørende faktor for en trygg fødsel for alle landets kvinner, skriver Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen.

Jordmorforbundet krever stans i nedbyggingen i fødselsomsorgen. Sett ikke kvinners og barns liv og helse i fare ved å kutte i fødetilbudet!

Kvinner har krav på å føde i trygge omgivelser uansett hvor de bor. Kyndig jordmorhjelp under fødsel og tilgang til fødeinstitusjon i akseptabel nærhet er essensielt for alle landets kvinner og menn som skal bli foreldre.

Ofte blir det i sykehusdebatten lagt til grunn at bare fødeavdelingen blir stor nok, så sikres kvaliteten i tilbudet, og at mindre sykehus har for sårbare fagmiljø til å tilby fødselsomsorg av god kvalitet. Jordmorforbundet vil påpeke at det finnes nye undersøkelser og kvalitetsvurderinger av norske sykehus som viser at dette ikke stemmer med fakta.

Ikke bedre med større

Ifølge Folkehelseinstituttet og Medisinsk fødselsregister, er variasjonene i viktige resultater små mellom fødeinstitusjoner i Norge (2019). Helsedirektoratet skriver i sitt innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan at kvalitetsforskjeller mellom sykehus og ulike tilbud finnes i Norge, men at skillelinjene ikke først og fremst går mellom mindre lokalsykehus og store sykehusklinikker.

Det samme skriver professor Bjarne Jensen i sin forskningsrapport der det vises til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestens data som rangerer sykehusene i Norge etter kvalitet. I rapporten konkluderes det slik: «Det kan ikke påvises at større sykehus yter sykehustjenester med bedre kvalitet enn mindre sykehus.»

Økt press på store klinikker

Sentralisering med nedleggelser av et stort antall fødeavdelinger i distriktene har ført til økt press på de største klinikkene i landet, uten at jordmortjenesten er bygd ut tilsvarende. Jordmødre har over lengre tid varslet om høyt arbeidspress, spesielt på landets største fødeklinikker. I 1967 var det 182 fødeinstitusjoner i Norge. Det er lagt ned 140 fødesteder i løpet av relativt kort tid. Landets familier har kun 45 fødetilbud igjen. Det er færre fødetilbud enn WHOs modell for en trygg fødselsomsorg i Norge.

Svært strenge seleksjonskrav medfører enda sterkere press på landets største kvinneklinikker.

Ifølge Helsedirektoratet sin rapport « Et trygt fødetilbud – forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner » føder majoriteten av kvinner i dag på de største fødeavdelingene i større byer. Under ti prosent av fødslene i Norge i år skjer på mindre fødeinstitusjoner med mindre enn 500 fødsler. Svært strenge seleksjonskrav til fødestuer og fødeavdelinger medfører enda sterkere press på landets største kvinneklinikker.

Topplassering for mindre fødesteder

I de nasjonale brukerundersøkelsene for fødselsomsorg kommer de mellomstore og minste fødestedene best ut. Kvinner påpeker at de store fødeklinikkene ofte er travle og har store kapasitetsutfordringer. Barselkvinner oppgir også at de må reise hjem tidligere enn de ønsker på store fødeavdelinger. Best ut i nasjonal kartlegging kom fødeavdelingene i Kongsvinger og Sandnessjøen, som er fødeenheter med 300–400 fødsler i året. Ved Haukeland universitetssjukehus har de mindre å juble for.

I oversikten på Helsenorge.no får fødeavdelingen bunnplassering på fire av fem kvalitetsindikatorer som omhandler barseloppholdet, nemlig relasjon til personalet, informasjon om barnet, rammer og organisering samt ivaretakelse av partner. Jordmødrene på Haukeland har selv varslet om store bemanningsutfordringer og Arbeidstilsynet har slått alarm om forholdene der. Jordmorforbundets nasjonale kartlegging viser også at det viktigste kvalitetskravet for trygg fødselsomsorg som er en til en omsorg til kvinner i aktiv fødsel i større grad følges på mindre fødesteder, enn på de store fødeklinikkene.

Ikke utbygd følgetjeneste

Høsten 2018 fikk Helseforetakene ansvaret for betaling av følgetjeneste med jordmor til fødende med lang reisevei. HELFO-taksten til følgejordmor ble fjernet av regjeringen. Likevel unnlater Helseforetakene å sørge for organisering og betaling for følgetjeneste av jordmor til kvinner med lengre enn 90 minutters reisevei. Ifølge en ny undersøkelse mangler 77 kommuner følgetjeneste av jordmor fra helseforetaket ni år etter at retten ble lovfestet.

Situasjonen med manglende følgetjeneste er verst i nord.

Situasjonen med manglende følgetjeneste er verst i nord. I Nordland fylke mangler 16 kommuner følgetjeneste. I Trøndelag, Møre og Romsdal og Finnmark mangler flere enn ti kommuner følgetjeneste med jordmor. Følgetjeneste med jordmor ved lang reisevei er et livsviktig tilbud, men kan aldri erstatte en fullverdig fødeavdeling.

En dobling i transportfødsler

Ved en normal fødsel på sykehus overvåker jordmor at både mor og barn tåler fødselsprosessen. Ristyrke og tetthet, fosterets hjerteslag og mors blodtrykk og puls gir livsviktig informasjon. Unormale funn krever tettere overvåkning og viser at kvinnen trenger tiltak under fødselen. Slik overvåkning krever jordmor som ikke er fastspent under transport, utstyr og egnede rom i fungerende fødeinstitusjoner. Dette er noe også Hilde Engjom, lege ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssykepus, påpekte i et debattinnlegg i Bergens Tidende 15. august.

Andelen transportfødsler ble doblet frem til 2009 og har deretter vært stabilt høy. Av 56 000 fødende årlig føder i dag rundt 350–400 av disse ufrivillig utenfor fødeavdelinger. De siste tre årene har 1088 barn blitt født før mor når frem til fødested. Jordmorforbundet krever at statsråd Bent Høie nå gjør umiddelbare tiltak slik at kvinner har tilgjengelig fødetilbud og sikres følgetjenestetilbudet de har krav på.

Barn født utenfor sykehus – en risiko

Forskning viser at mens dødeligheten for barn født på institusjoner har gått ned år for år, har vi ikke sett samme trend for barn født utenfor sykehus. Risikoen er særlig høy ved for tidlig fødsel og hos førstegangsfødende, men også flergangsfødende hadde doblet risiko for at barnet døde ved transportfødsel. Fra 1999 til 2013 lå barnedødeligheten på 4,9 ved fødsler på fødeinstitusjon. For uplanlagte fødsler utenfor sykehus var tallet 11,4 som er langt høyere. Dette viser at det er vanskeligere å overvåke fosterets tilstand og gi tilstrekkelig hjelp under fødselen under slike forhold.

Risikoen er i tillegg høyere fordi sårbare nyfødte ikke alltid har tilgang på kvalifisert fødselshjelp av jordmor og umiddelbar medisinsk behandling. Forskningen viser at flertallet av dem som føder uplanlagt utenfor sykehus er unge kvinner som har født flere barn, og som bor i Distrikts-Norge.  VGs undersøkelse fra i sommer viser at antall kommuner med en reisetid på over to timer til nærmeste fødested har økt med fem prosentpoeng fra 2012 til 18 prosent i dag.

En utvikling i feil retning

Redusert fødetilbud har gitt økt risiko for mor i forbindelse med fødsel. Dødsfall eller livstruende komplikasjoner når kvinnen ikke rekker frem i tide til å føde ved en fødeavdeling, bør ikke bortforklares av helseminister Bent Høie med at Norge har lav mødre- og spedbarnsdødelighet for dem som rekker frem og føder på fødeinstitusjon.

Fra 2000 til 2009 økte registrerte fødselskomplikasjoner hos mor.

Fra 2000 til 2009 økte registrerte fødselskomplikasjoner hos mor. Fødselslege Hilde Engjom undersøkte derfor alle fødsler i Norge i løpet av denne tiårs perioden. Hun fant at førstegangsfødende kvinner med reisevei på over en time hadde økt risiko for livstruende komplikasjoner. Engjoms oversikt viste i tillegg at kvinner med kjent risiko fødte ved større akuttinstitusjoner, men alvorlige tilstander skjer uforutsett ved alle typer fødeinstitusjoner.

Behov for tilgang til nær fødeinstitusjon

Kyndig jordmorhjelp under fødsel og tilgang til nær fødeinstitusjon med akuttfunksjoner er altså en avgjørende faktor for en trygg fødsel for alle landets kvinner. Nasjonal helse- og sykehusplan skal sikre trygge sykehus og bedre helsetjenester og et tilgjengelig fødetilbud uansett hvor du bor. Dagens utvikling går i feil retning. Det er økende regionale forskjeller i landets fødetilbud. På bakgrunn av dette, fattet landets politikere i mai 2018 dette vedtaket: «Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og framtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner». Likevel er både Kristiansund, Brønnøysund, Gjøvik og Sandnessjøens fødeavdeling nå nedleggingstruet. Befolkningen mobiliserer derfor kraftig med bunadsgeriljaen i front mot regjeringens forslag om ytterligere sparekutt i fødetilbudet.

Grunnlaget for vår helse skjer i mors liv og ved en trygg fødsel. Det aller viktigste tiltaket for at mødre og nyfødte skal overleve fødsel, er å sikre fødende nærhet til fødested, og tilgjengelig jordmor i svangerskap-, fødsel og barseltiden. Jordmorforbundet krever stans i nedbygging i fødselsomsorgen. Sett ikke kvinners og barns liv og helse i spill med flere kutt i fødetilbudet!

Les også:

Jordmødrene på OUS frykter for de fødendes liv og helse. Nå åpner Fylkes­mannen sak

Bildet viser en nyfødt baby som gråter idet hen får skiftet bleie
UFORSVARLIG: – Vi må sikre at gravide i Oslo har et forsvarlig fødetilbud. Slik er det ikke nå, sier fylkesleder i NSF Oslo, Line Orlund. Nå oppretter Fylkesmannen tilsynssak. Foto: Hans Engbers / Mostphotos

– De ansatte er så presset på bemanningssiden at de er livredde for at det skal gå galt, sier NSFs fylkesleder Line Orlund.

Fylkesmannen i Oslo og Viken har opprettet tilsynssak etter at NSF Oslo sammen med tillitsvalgte sendte inn en bekymringsmelding om bemanningen ved barselavdelingen på Rikshospitalet og ved fødeavdelingene A og B på Ullevål.

Fylkesleder i NSF Oslo, Line Orlund, har vært involvert i saken siden de tillitsvalgte tok kontakt med henne rundt juletider.

– De ansatte er så presset på bemanningssiden at de er livredde for at det skal gå galt, sier fylkeslederen.

Hun er derfor glad for at Fylkesmannen har opprettet tilsynssak.

– Vi må sikre at gravide i Oslo har et forsvarlig fødetilbud. Slik er det ikke nå, sier Line Orlund.

Jordmor på aftenvakt

En fortvilet jordmor har skrevet følgende oppsummering etter en aftenvakt i en e-post til tillitsvalgt:

«Kom på aftenvakt i går. Møtte et oppgitt og svært slitent personale. Økt antall induksjoner fra i går uten at utstyr var på plass, og ingen økning av personalet. 

Kun grunnbemanning på dagvakt.  Flaks at man hadde klart å få tak i to jordmødre, slik at det ble fem på dagvakt, som skal være grunnbemanning. 

Aftenvakten besto av to jordmødre, og en jordmorstudent. En medisinstudent meldte seg for å gå til opplæring. Hun har kun fått en opplæringsvakt tidligere, og skal være sommervikar.

Mener at aftenvakten ikke var faglig forsvarlig overfor pasientene. Full avdeling, induksjon av to pasienter med CTG oppfølging.  Disse ble ikke indusert på dagvakt på grunn av liten kapasitet på legesiden. To pasienter på isolat på grunn av ESBL-smitte [extended spectrum betalactamase. I praksis betyr det at bakterien har resistensmekanismer som hemmer effekten av de vanligste typene antibiotika (red.anm.)].

En pasient hadde avvikende/patologisk CTG i uke 32 som måtte følges tett, og hvor utfallet ble sectio.

Jeg fikk ikke tid til å lytte på fosterlyden på pasient som skulle reise hjem, hun var innlagt på grunn av preeklampsi. Dagvaktene hadde heller ikke hatt tid til å lytte.

Høyt BT (150/107) hos barselpasient som var forløst med sectio på grunn av alvorlig preeklampsi, dette ble ikke rapportert til meg, da medisinstudenten ikke skjønte at dette er et patologisk BT. Jeg oppdaget det ved en tilfeldighet. 

Jeg fikk ikke tid til å dokumentere på alle pasienter. 

Flere pasienter lå med et stort informasjonsbehov, men hadde ikke tid til disse. 

Fikk ikke tid til å lytte på fosterlyden, eller spørre pasientene om de kjenner normalt med liv fra fosteret i løpet av vakten. 

Jeg hadde ikke tid til å spise, eller gå på toalettet i løpet av vakten. Stresset la seg mellom skulderbladene.

Dette var ikke en vakt hvor man handlet faglig forsvarlig overfor pasientene. Svært belastende arbeidsmiljø. Skriver avvik når jeg kommer på aftenvakt i dag, hvis det blir tid. »

[E-posten er redigert for lesbarhet av redaksjonen. Meningsinnholdet er bevart i sin helhet.]

– Slike historier gir et godt bilde av situasjonen. Jordmødrene og barnepleierne beveger seg hele tiden på grensen av hva som er forsvarlig. Da kan feil fort skje, konstaterer Orlund.

– Noe er galt med systemet

Anja Larsen Halleraker er både jordmor og NSF-tillitsvalgt på føde-/barselavdelingen på Rikshospitalet.

– Det er bekymringsverdig at de som jobber nærmest pasienten, er redde for at ikke pasienten får den faglig forsvarlige hjelpen de har krav på, sier hun. 

Halleraker påpeker at det er jordmødrene som står i de daglige utfordringene nær pasienten, og som derfor vet hva som trengs av ressurser for å gjøre en jobb som er god nok.

– Barselavdelingen på Rikshospitalet har de siste årene hatt store rekrutteringsproblemer. I tillegg har jordmødre som har vært ansatt i mange år, ikke lenger ork til å stå i fulle stillinger, sier hun.

Halleraker mener at når arbeidsbelastningen er så stor at en jordmor ikke kan jobbe i en 100-prosentstilling gjennom hele yrkeskarrieren, så er det noe galt med systemet.

– Jobben blir en så stor belastning at den går ut over helsa til de ansatte.

De fødende krever mer

Kravene til god fødselsomsorg har endret seg de siste årene, og arbeidsoppgavene blir flere, ifølge jordmoren.

– De som føder, krever mer enn de gjorde tidligere. De faglige utfordringene krever at mange trenger ekstra oppfølging. Dette gjelder både mor og barn, i svangerskap, fødsel og barseltid.

Halleraker forteller at dagens gravide har flere grunnlidelser og derfor potensielt større risiko for alvorlig sykdom som kan utløses av en graviditet og fødsel.

– Når ansatte blir sykemeldt på grunn av jobben, må jeg som tillitsvalgt reagere. De interne grepene som har blitt gjort så langt, er ikke tilstrekkelige til at situasjonen blir vesentlig bedre.

Ifølge Halleraker meldes det hver uke avvik som burde fått ledelsen til å handle.

– Nå har disse avdelingene meldt ifra lenge nok. Noe må gjøres før det fører til alvorlige hendelser med mødre eller barna, er Hallerakers klare melding.

De ansatte blir ikke tilstrekkelig hørt

Orlund berømmer de ansatte og tillitsvalgte som har lagt ned mye arbeid i å skrive avvik og dokumentere situasjonen, både på fødeavdelingene på Ullevål og ved barselavdelingen på Rikshospitalet.

– Saken fra akuttmottaket i Bergen, der en pasient døde i fjor høst, mye på grunn av at bemanningen ikke sto i forhold til arbeidsmengden, har gjort inntrykk, forteller Orlund.

LES: Haukeland øker bemanningen etter dødsfall på akuttmottaket

– De ansatte på føde- og barselavdelingen har over lang tid varslet om at bemanningen er for lav i forhold til arbeidsoppgavene, sier hun.

Ifølge Orlund frykter jordmødrene at det kan gå galt også her.

– Skulle det verste skje, vil ikke de ansatte ha på seg at de ikke har meldt ifra om forholdene.

Ifølge Orlund er bekymringsmeldingen et desperat forsøk på å finne løsninger før noe alvorlig skjer.

Line Orlund, fylkesleder i NSF Oslo under streiken med NHO
PENGER: – I denne saken mener jeg det er økonomi det handler om, sier Line Orlund. Foto: Marit Fonn

– De ansatte tar pasientsikkerheten på største alvor. De melder ifra i linje, men blir ikke tilstrekkelig hørt. Det må vi prøve å endre på, sier Orlund.

Avvist 52 fødende

Jordmødrene og barnepleierne ved barselavdelingen på Rikshospitalet, og ved fødeavdeling A og B på Ullevål, er bekymret. I flere meldinger til ledelsen har jordmødre og barnepleiere redegjort for at driften til tider er uforsvarlig. 

På Ullevål har jordmødrene i tidsrommet fra 1. januar til 30. april måttet avvise 52 gravide kvinner. Det er tre ganger så mange som i fjor til samme tid.

– De fleste avvisningene skjer i forbindelse med helger og røde dager. Dette er dager med mange induksjoner og hvor avdelingene har minimumsbemanning, skriver jordmor Kristin Bøhn i et oppsummeringsnotat til ledelsen av hvordan situasjonen er ved fødeavdelingene i mai i år. Oppsummeringen er basert på innspill hun har fått fra jordmødre og barnepleiere på fødeavdelingene.

Ifølge de ansatte kunne mye vært løst dersom de induserte kvinnene ikke fikk plass på fødeavdelingen før de var i aktiv fødsel.

– Vi har etterlyst en egen induksjonspost i mange år, skriver Bøhn.

Oppfyller ikke lovkrav

I april 2014 kom de nasjonale faglige retningslinjene for barselomsorgen. I brevet som lederne på avdelingsnivå har skrevet til sine klinikkledere, poengterer de at avdelingene ikke klarer å levere i henhold til disse retningslinjene.

– Det betyr med andre ord at fødselsomsorgen ikke oppfyller lovkravet for tjenestene, sier Line Orlund.

Jordmødrene ved fødeavdelingene ved Ullevål ønsker at de skal få status som akuttavdeling. Det ville blant annet ført til at grunnbemanningen ble økt.

– Vi har gått fra å være en normal fødeavdeling til å bli en høyintensivavdeling som skal håndtere både frisk fødende og kvinner og barn med forhøyet risiko for sykdom samt de som allerede er svært alvorlig syke, skriver jordmødrene.

Påsken 2019

Selv om det totale antallet fødsler har gått ned de siste årene, mener jordmødrene og barnepleierne at det ikke kan brukes som et argument for å kutte årsverk. I sitt brev gir de følgende eksempel på hvordan blant annet svingninger i antallet fødsler må tas hensyn til:

«Påsken 2019 er et godt eksempel på de naturlige svingningene i antall fødsler og medfølgende ressursbruk og vil forklare hvorfor bemanningen må oppgraderes til et forsvarlig minimumsnivå på alle vakter», skriver jordmødrene i sitt brev til ledelsen.

Fra palmesøndag til 2. påskedag, som er ni dager, hadde avdelingen 195 fødsler.

«Dette ville tilsvart 7886 fødsler i løpet av et år hvis belastningen var jevn», skriver de.

Fødselstallene ved Ullevål de siste tre årene er:

  • 2016: 7279
  • 2017: 6995
  • 2018: 6844 

«Vi som jobbet i påsken var prisgitt vaktteam med kun erfarne kolleger og at det var leid inn ekstra bemanning på flere av vaktene. Til tross for få alvorlige hendelser, ble det svært utilstrekkelig tid til omsorg, overvåkning og oppfølging av flere fødende i denne perioden. Flere av våre kolleger var utslitt, fortvilet og satt med en følelse av å ha ytt uforsvarlig helsehjelp», oppsummer de i brevet.

Fakta om fødeavdelingene ved OUS

Fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS) er en del av Kvinneklinikken og er Norges største fødeavdeling. Fødeavdelingen er lokalisert på to ulike steder i Oslo: Ullevål sykehus i Kirkeveien og Rikshospitalet i Sognsvannsveien. Avdelingen har cirka 9800 fødsler per år, hvorav cirka 2700 fødsler skjer på Rikshospitalet. Avdelingen er lokalsykehus for Oslo og regionssykehus for Helse Sør-Øst.

Kilde: NSF

Løsningene må skje sammen med ledelsen

Avdelingsledelsen ved fødeavdelingene på Ullevål og på barselavdelingen på Rikshospitalet er også bekymret for situasjonen.

– Dessverre har de ikke myndighet til å ansette flere. De har så vidt det er fått lov til å leie inn vikarer, sier Orlund.

Fylkeslederen tror at også ledere på sykehus er opptatt av å levere gode tjenester.

– Dersom vi kan finne løsninger sammen slik at tiltak kan settes inn før det blir for ille, er det det aller beste. Problemet er gjerne at ledelsen på avdelingsnivå ofte er enige med de ansattes opplevelser, men jo lenger opp i systemet man kommer, jo mer opptatt blir lederne av økonomi. I denne saken mener jeg det er økonomi det handler om, sier Orlund.

Bekymringsmeldingen som NSF har sendt, har støtte fra både vernetjenesten og Fagforbundets tillitsvalgte, som organiserer barnepleierne.

– Vi er alle redd for at det kan skje feilvurderinger som kan gå på bekostning av mor eller barns liv og helse, sier Line Orlund.

Fylkesmannen tar saken

Den 2. juli sendte Fylkesmannen brev til administrerende direktør ved OUS om at de oppretter tilsynssak.

De har i første omgang bedt om å få oversendt en rekke opplysninger rundt organiseringen av fødetilbudet ved OUS. I brevet ber de direktøren redegjøre for hvordan de har vurdert forsvarligheten av tilbudet i sommer og i tiden fremover.

«Vi ber også om en redegjørelse knyttet til bemanningssituasjonen ved de ovennevnte avdelingene, herunder hvilke tiltak som er blitt iverksatt etter tidligere bekymringsmeldinger fra verneombud og tillitsvalgte», skriver Fylkesmannen.

Det er ventet at Fylkesmannen skal ferdigbehandle saken i løpet av to måneder.

Ingen i ledelsen ved Kvinneklinikken eller fødeavdelingen ved OUS ønsker å kommentere saken før Fylkesmannen har gitt sin konklusjon.