Hopp til hovedinnhold

Heldige er de som får en avansert klinisk sykepleier

Bildet viser en eldre dame hjemme hos seg selv, og en sykepleier som ruller ut en bandasje mens hun snakker med pasienten.
De som stiller seg skeptiske til avansert kliniske sykepleiere (AKS) spiller mye på frykt og fordommer. Er det virkelig så banebrytende at sykepleiere kan være i stand til å stille en diagnose, behandle en pasient eller vurdere riktig behandlingsnivå?

Er det virkelig slik at legene tror de er de eneste som er i stand til å vurdere en pasient faglig? Det virker noe arrogant og lite kunnskapsbasert.

AKS-modeller har fungert siden 1960-tallet, og de har funnet sin rolle over hele verden. I USA alene er det nærmere 300 000 Nurse Practitioners. De fungerer utmerket i mange land.

Hvorfor er det slik at denne utdannelsen, som fungerer godt i land vi sammenlikner oss med, blir tatt imot med skepsis i Norge? Skyldes det fordommer, frykt og profesjonskamp?

Les også: Legepresidenten: Vil vite om sykepleierne skal diagnostisere

Er tittelen problemet?

Debatten er preget av at det spilles på frykt. Det påstås at sykepleiere ikke er i stand til å vurdere og behandle pasienter selvstendig.

La oss snu spørsmålet på hodet: Hvor mye kunnskap bør en sykepleier besitte for å ha behandlingsansvar for en pasient? Eller er det ikke kunnskapen som er problemet, men tittelen på yrkesutøveren? Dreier det seg om: Ja, takk til mer kunnskap, men nei, takk til flere rettigheter? Er det effektiv bruk av kompetansen at kompetente helsepersonell ikke har muligheter til å handle?

Les også: Vil ha spesialister i allmennsykepleie

I utvikling

Helsevesenet er i utvikling. På 1960-tallet var måling av blodtrykk sett på som en legeoppgave. På 1990-tallet var innleggelse av urinkateter på menn sett på som en legeoppgave. Å legge inn venekatetre, ta arterielle blodgasser og primærsuturering av sår har tidligere vært sett på som legeoppgaver. I dag er dette like gjerne oppgaver som utføres av sykepleiere.

Bruk av stetoskop, som i mange år har vært sett på som verktøy forbeholdt legene, har nå også fått plass i sykepleiernes grunnutdanning. I dag gjør sykepleiere ultralyddiagnostikk, driver sykepleierdrevne poliklinikker, setter FICB blokader på hoftefrakturer og intuberer pasienter. Er det slik at i primærhelsetjenesten vurderes sykepleieren fremdeles til å være legens assistent, framfor en selvstendig profesjon?

Maksi-sykepleiere

Avansert Klinisk Allmennsykepleie (AKS), eller Nurse Practitioner, er en sykepleier med avansert kunnskap som er trent på å vurdere udiagnostiserte pasienter og som kan vurdere pasienter selvstendig. Vi har minimum masterutdanning; det vil si fem års universitetsutdannelse. Vi er ikke «mini- leger» som enkelte hevder. Vi er «maksi- sykepleiere» og et bedre tilbud enn i dag.

Vi er sykepleiere som har høyere kompetanse til selvstendig å vurdere pasienter. Vi arbeider i team, eller selvstendig. For eksempel finnes det modeller der flere AKS’ere har ansvar for 100–150 skrøpelige eldre, støttet av en allmennlege eller geriater. Disse AKS’ene har selvstendig behandlingsansvar og må selv vurdere når pasienten bør vurderes av andre. De er fullt klar over begrensningen i sin kompetanse. Det bør være en selvfølge for alle helsearbeidere uansett utdannelse.

Møter ikke legen

I dag finnes det mange skrøpelige eldre i eget hjem og i omsorgsboliger, som sjelden eller aldri finner veien til et legekontor, fordi de er for redusert. Det er pasienter som dør i eget hjem, og som lider under mangelfull og dårlig palliativ oppfølging. Påstanden om at det er allmennlegen som pasientene møter først, stemmer dårlig med virkeligheten i disse tilfellene.

Denne pasientgruppen blir vurdert av sykepleiere med lavere kompetanse enn en AKS, og behandlingen blir bestemt gjennom digital brevveksling med legekontoret eller over telefon.

Minimal legeoppfølging

Utfordringene i årene som kommer vil ikke bli mindre. Vi har allerede i dag en falsk legemangel, timevis med ventetider på legevakter og akuttmottak og en voksende hjemmetjeneste med minimal legeoppfølging. Vi har allerede i dag en sykepleiekrise. Heldig er de pasientene som får en AKS til å vurdere seg. Det er synd at det forsøkes å bygge opp en frykt om at dette er et dårligere tilbud.

Faglig støtte

Primærhelsetjenesten trenger å beholde sykepleiere med ambisjoner, krefter og vilje. AKS gir en sårt tiltrengt karrieremulighet for sykepleiere som trives med å arbeide mer selvstendig og ta større ansvar.

Det er ikke slik at man kan sørge for flere sykepleiere gjennom å holde igjen de som har større ambisjoner. Sykepleietjenesten lider av at nyutdannede frykter å stå i tjenesten. De står ofte alene og med mangelfull støtte fra legetjenesten. AKS vil være en faglig støtte for disse.

Godt fornøyd

Det er ikke slik at AKS’ere ønsker å være leger. AKS bygger på naturvitenskapelig og humanvitenskapelig kunnskap utfyller hverandre. AKS’ere legger vekt på det holistiske og personsentrerte møte med pasienten. Vi er stolte sykepleiere. Kanskje det er derfor pasienter og pårørende er godt fornøyde med omsorg og behandling gitt fra AKS’ere og kvaliteten er målt til å være like god som av legene?

Artikkelforfatteren har elleve års erfaring fra legevakt og AMK, og har jobbet åtte år i primærhelsetjenesten.

Les også: