For å ivareta hivpositive, trenger vi å røske opp i egne fordommer

Bildet viser hender som holder en rød sløyfe som symboliserer hiv/aids
SKAP ET TRYGT ROM: Mange pasienter vegrer seg for å prate om hiv. Derfor er det ekstra viktig at helsepersonell klarer å skape et trygt rom der pasientene fritt kan snakke om det som plager dem, skriver virksomhetslederen i Aksept.

Det er viktig at hiv-pasienter føler seg ivaretatt og ikke stigmatisert. Vår erfaring er at helsepersonell, som sjelden eller aldri møter personer som lever med hiv, ofte mangler kunnskap og har fordommer. 

Kreftsykepleier Veronje Ingebrigtsen (45) fikk flere aha-opplevelser etter å ha hospitert hos Aksept i Oslo i to dager. Hun oppfattet seg selv som fordomsfri, men møtte seg selv i døra flere ganger. Hun er ikke alene om det.

Mange tar for gitt at Helse-Norge er oppdatert på hiv-feltet, men det er dessverre ikke tilfellet. Derimot er det viktig å understreke at infeksjonsavdelingene og hiv-poliklinikker – som har hiv som sitt arbeidsfelt – har svært god kunnskap om hiv.

Fordommer blant helsepersonell

Det er gjerne dem som jobber i helsevesenet – som sjelden eller aldri møter personer som lever med hiv – som har fordommer de selv ikke er klar over. Personer som lever med hiv oppsøker ofte helsevesenet av helt andre grunner enn sin hiv-diagnose, og da opplever de at helsepersonell mangler kunnskap om hvordan hiv smitter og hvor smittsomt viruset er. Dette kommer til uttrykk gjennom unødvendige smitteverntiltak.

Diskriminerende hendelser

Våre brukere forteller om ubehagelige, stigmatiserende eller diskriminerende kommentarer eller hendelser i helsevesenet. Eksempler kan være kommentarer som; «vi har ikke så mange som deg her …», leger som vegrer seg for å operere hiv-pasienter, helsepersonell som merker rommet som smittefarlig, som setter inn gule søppelposer eller tar på seg hansker når blodtrykket skal måles. Sånn kan vi ikke ha det i 2019!

Man dør ikke av hiv

Det har skjedd en enorm utvikling på hiv-feltet de siste tretti årene, men gammel kunnskap henger fortsatt igjen. Det var mye hysteri og frykt rundt hiv når viruset kom på 80-tallet, men i dag regnes sykdommen som en kronisk infeksjon man kan leve godt og lenge med. Og det er heller ikke et virus man dør av. Man har ennå ikke utviklet medisiner som fjerner viruset, men det er godt dokumentert gjennom forskning at med dagens medisiner – og gjennom en vellykket behandling – at virusinnholdet i blodet ikke målbart, og at man heller ikke kan smitte andre. 

Kunnskap er ferskvare

Til tross for ny kunnskapen, er det stor smitteangst og mange fordommer i helsevesenet. Kunnskap er ferskvare. Det tar tid før ny kunnskap sprer seg og påvirker hvordan vi tenker og handler. Derfor må vi fortsette å snakke om hiv. Mange sitter alene med sin hiv-diagnose. Kanskje de bor på småsteder og bruker krefter på å skjule sykdommen for omgivelsene. Og så skal de i tillegg risikere å bli møtt med fordommer også hos helsepersonellet?

Helsepersonell må bidra til å bryte ned stigma som fortsatt finnes. Dette til tross for at det har skjedd en revolusjon rundt medisineringen. Dette er tilbakemeldingen fra Veronje Ingebretsen. 

HOSPITANT: Kreftsykepleier Veronje Ingebretsen.

Må våge å prate

For å redusere fordommer og stigma, må vi starte med oss selv. Vi må bli bevisst egne holdninger og fordommer, og vi må våge å snakke om det for å få til endringer. Seksualitet – og andre temaer som er tabubelagt – kan være vanskelig å snakke om. Siden pasienter kan vegre seg for å snakke om hiv, er det ekstra viktig at helsepersonell klarer å skape et trygt rom der pasientene fritt kan snakke om det som plager dem.

«Hva er viktig for deg»-dagen 6. juni er et initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet, Folkehelseinstituttet og KS. Tiltaket retter oppmerksomheten mot nettopp dette; at ansatte i helsevesenet flytter oppmerksomheten vekk fra «hva feiler det deg» til «hva er viktig for deg».

Må møtes med respekt

Vi i Kirkens Bymisjon, Aksept, vil ha «hva er viktig for deg»-dagen hver dag – hele året! Vi vet at det å bli møtt med anerkjennelse, omsorg og respekt er helsefremmende for den enkelte og for oss som samfunn. Det gjelder alle uansett hvem vi er, spesielt når vi er i sårbare situasjoner, slik personer med hiv er. Med god fagkunnskap, og bevissthet rundt egne holdninger, må vi fortsette å jobbe sammen for å se og møte mennesker der de er. Vi må røske opp i egne fordommer. Det blir det god helse av!

Les også:

HIV/AIDS Hvordan HIV smitter - og hvordan det ikke smitter

Hovedbudskap

Siden testingen av Human Immunodeficiency Virus (HIV) ble tilgjengelig i Norge i 1985, er det meldt totalt 4015 personer med HIV. Av disse er 2011 smittet heteroseksuelt, 1258 er smittet homoseksuelt, 552 er smittet ved sprøytemisbruk, 46 via blod/blodprodukt, 59 fra mor til barn og 89 annet/ukjent (1).

Påvirker livskvalitet

Takket være høyaktiv antiretroviral terapi (HAART) har HIV-positive i Norge gått fra å være akutt livstruende syke til å ha en kronisk sykdom (2). Litteratur viser at HIV-positive stigmatiseres i ulik grad (3), og ifølge Cameron (2007) er Acquired immune deficiency syndrom (aids) den sykdommen som trolig er mest stigmatisert i historien (4). Begrepet AIDS brukes når en person med HIV har så svekket motstandskraft at den ikke klarer å uskadeliggjøre vanlige smittestoffer som virus, bakterier og sopp (5). Fangen (2002) fant at det er utstrakt stigmatisering av HIV-positive i Norge (6). Stigmatisering av HIV-positive kan påvirke deres livskvalitet (7) og evne til å følge opp legemiddelregimet, som igjen kan forverre symptomene og prognosen, og gi økt resistensutvikling (1). Redsel for avvisning og dårlig behandling kan føre til at mange