fbpx Heltid er sykepleiernes månelanding Hopp til hovedinnhold

Heltid er sykepleiernes månelanding

kalender og klokke
Å gå opp i stillingsbrøk kan være et lite steg frem for norske sykepleiere, men et stort steg for landets kommunehelsetjeneste, skriver Karen Brasetvik.  Foto: Mosphotos

115 000 sykepleiere kan gjøre en forskjell i årets valg. Så mange medlemmer har Sykepleierforbundet. Derfor spør vi alle kommunepolitikere: Hva vil ditt parti gjøre for å sikre mer heltid og bedre kvalitet i helsetjenesten?

I år er det 50 år siden månelandingen. Den ville vært umulig uten både dyktige fagfolk og politikere med hårete mål.

Sykepleierforbundets mål i årets valg er få flere hele stillinger: Det vil være vinn-vinn. Sykepleierledere, som i dag leder 30–100 ansatte, får da ansvar for færre hoder. Pasienter og pårørende får færre å forholde seg til. Og det gir sykepleiere, helsefagarbeidere og andre bedre fag- og arbeidsmiljø. Kommunene vil beholde etterspurt arbeidskraft og lettere rekruttere nye dyktige fagfolk.

Mangler sykepleiere og heltidskultur

Kommunene lider under stor sykepleiermangel. Å rekruttere og beholde sykepleiere er den største utfordringen kommunene har, viser Kommunenes Sentralforbunds arbeidsgivermonitor. Likevel tilbys sykepleiere deltidsstillinger og minstelønn. Norge utdanner to sykepleiere for å fylle ett årsverk. Sånn kan det ikke fortsette lenger!

Hittil i år var 64 prosent av de annonserte sykepleierstillingene i Østfold hele. Det er ny rekord i antall hele stillinger, men likevel altfor dårlig. Likeså er det ille å se at mange kommuner fortsatt har en praksis som gjør arbeidsfolk syke ved at de spekulerer i deltid for å holde kostnadene nede. Dette via utstrakt bruk av kortvakter, såkalt «rushtidsarbeid». 

Fritidsfokus – en avsporing

For helsefagarbeidere er situasjonen enda verre. I Fafo-rapporten «Ny vei mot heltidskultur» avdekkes det at tre av fire ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste jobber deltid. Det er skammelig og viser en elendig arbeidsgiverpolitikk. Hovedgrunnen til at kommuneansatte jobber deltid, er ifølge Fafo at de liker å ha fri. Dette er en pussig konklusjon. Fritida betyr mye for sykepleiere som for de fleste andre arbeidstakere i landet. I stedet for å fokusere på at de ansatte liker å ha fri, må arbeidsgivere som jakter på landets mest etterspurte kompetanse, heller spørre «hva skal til for at du vil jobbe heltid hos oss»!

Langsiktig tenkning

Fredrikstad har fått mye oppmerksomhet for sitt heltidsprosjekt. Kommunen fortjener ros for bred involvering av ansatte og langsiktig tenkning for å bygge heltidskultur. Samtidig er Fredrikstad den kommunen med flest ufrivillige deltidsansatte blant kommunene som er med i tilsvarende heltidsprosjekt. Knapt halvparten av de turnusarbeidende sykepleierne jobber heltid. Her blir sykepleiere urovekkende tidlig uføre, og avgangsalderen er 53 år, når vi tar med dem som blir uføre. Da Sykepleierforbundet undersøkte forskjellen på planlagt og faktisk bemanning i vår, fant vi at Fredrikstad er den kommunen som har størst sykepleiermangel. Halden deler dessverre denne jumboplassen, med sin store sykepleiermangel og utstrakte bruk av deltid.

Mer helgearbeid gir ikke mer heltid

Hvis sykepleierne er villige til å jobbe oftere helg, vil flere få hele stillinger, hevder noen. Det er feil. Sykepleiermangelen er størst på hverdagene. En sykepleier i 75 prosent stilling kommer ikke engang opp i 80 prosent stilling ved å jobbe fire helger ekstra i året. Hyppigere helgearbeid gir dermed ikke mer heltid. Tvert imot risikerer arbeidsgivere å miste sine sykepleiere hvis dette blir deres tilbud.

Nå er det på høy tid med mer heltid i helsetjenesten uten at ansatte skal tilbys dårligere kår. Dette krever kommunepolitikere som våger å investere og prioritere. For å omskrive Neil Armstrongs 50 år gamle setning: Et lite steg frem for norske sykepleiere blir et stort steg for landets kommunehelsetjeneste og tusenvis av familier.

Dette får dere til, om dere vil.

Godt valg!

Deltidsansatte som «shopper» vakter, kan få høyere lønn enn heltidsansatte

Operasjonsteam i arbeid.
FOR MYE: – Ettersom innleie etter loven er ment å være en midlertidig løsning mener jeg dette viser at adgangen til innleie misbrukes, sier NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By. Foto: Stig Weston

Deltidsansatte i mange yrker velger oftere å ta vakter på tidspunkter som er gunstig lønnsmessig – som for eksempel vakter på natt, helg og helligdager, ifølge seniorrådgiver i SSB, Knut Håkon Grini.

Ut fra Statistisk sentralbyrås (SSB) tall for hva en gjennomsnittlig sykepleier tjener i året, kan det se ut til at de som jobber deltid, i snitt har litt høyere lønn enn dem som jobber heltid (se tabell under). Hva kommer det av?

(Merk: Deltidsansattes lønn er i fremstillingen over omregnet til heltidslønn (såkalte heltidsekvivalenter ).)

Du finner flere lønnsoversikter over hva sykepleiere tjener, på utdanning.no sine nettsider https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/sykepleier

«Shopper» godt betalte vakter

Seniorrådgiver i SSB, Knut Håkon Grini, jobber hovedsakelig med lønn og statistikk.

– Har du noen forklaring på hva det kan skyldes?

– Deltidsansatte i mange yrker, også sykepleiere, velger oftere å ta vakter på tidspunkter som er gunstig lønnsmessig – som for eksempel vakter på natt, helg og helligdager. Dette kan bidra til høyere lønn i snitt for den tiden de jobber. Årsaken til valgene har vi ingen informasjon om i lønnsstatistikken, sier Grini.

NSF-leder Eli Gunhild By sier til Sykepleien at hun ikke kan gi et godt svar på om det faktisk er slik at deltidsarbeidende tjener mer enn heltidsarbeidende ut fra grunnlønn. Men hun synes forklaringen Grini kommer med, høres troverdig ut, om at sykepleiere som jobber deltid, kan få mer utbetalt i måneden dersom de «shopper» ubekvemme vakter.

Knut Håkon Grini legger til at det er viktig å huske at SSBs lønnsstatistikk gir en omregning til hva sykepleierne ville hatt dersom de jobbet heltid med den lønna de har som deltidsansatt.

– Det vi på fagspråket kaller heltidsekvivalenter, sier Grini.

Les også: Her jobber sykepleiere som har millionlønn

Lønnsforhandlinger er ikke enkelt for noen

Litt over halvparten av sykepleierne jobber deltid. Selv om mange sier de jobber ufrivillig deltid, ønsker ikke alle å jobbe 100 prosent. Det kan være mange grunner til å jobbe deltid: små barn, syke foreldre, sykdom, høy arbeidsbelastning eller rett og slett et ønske om å få mer fritid.

– Er det vanskelig for NSF å forhandle lønna opp når det er så mange som jobber deltid, og er fornøyd med det?

– Det har aldri vært en problemstilling, sier Eli Gunhild By.

– Tror du det er lettere for for eksempel Legeforeningen å forhandle for sine medlemmer, hvor deltid ikke er et tema?

– Lønnsforhandlinger er ikke lett for noen, sier By.

Forbundslederen sier at å forhandle lønn er en av de viktigste jobbene NSF gjør for medlemmene.

– Men det er viktig å huske at å få opp lønna er som å gå i en trapp – trinn for trinn. Vi får ikke alt i godtebutikken på en gang, sier hun.

Les også: Slik forhandler du opp din egen lønn

Vil sykepleiere jobbe heltid?

NSF jobber aktivt for å få en heltidskultur i helsevesenet. Organisasjonen jobber systematisk med å gjennomgå alle utlyste sykepleierstillinger for å se hvor mange av dem som er heltid. Sykepleiere kan selv følge med på hvor mange heltidsstillinger deres kommune eller sykehus lyser ut, ved å gå inn på NSFs  heltidsbarometer.

Både politikere, KS, Spekter og NSF er enige om at andelen heltid må opp for å bremse sykepleiermangelen.

Men vil sykepleierne jobbe heltid?

I en undersøkelse fra 2015,  «Medievaner og holdninger blant sykepleiere», svarte sju av ti sykepleiere som jobbet deltid, at de ønsket å fortsette med det. Kun 26 prosent av deltidssykepleierne sa de ønsket 100-prosentstilling.

Spekter påstår i sitt faktaark om deltid at 90 prosent av dem som jobber deltid, gjør det frivillig.

På den andre siden er det nok av oppslag i mediene om unge sykepleiere som fortviler fordi de ikke får full stilling og at de må «shoppe» vakter for å få endene til å møtes.

Vil ha heltid, men ikke for enhver pris

Bodø er en av mange kommuner som har fattet et politisk vedtak om å bli en heltidskommune. NSFs fylkesleder i Nordland, Gjertrud Krokaa, synes dette er positivt. Sykepleien har skrevet flere artikler om kommuner som er blitt flinke til å lyse ut heltidsstillinger, men krever at sykepleierne da må jobbe oftere enn hver tredje helg.

– Problemet blir da at arbeidsbelastningen blir så stor at folk ikke vil ta disse stillingene, sier Krokaa.

Slik påvirker deltid pensjonen din

Over halvparten av sykepleierne som er i arbeid, jobber deltid. At du får mindre utbetalt hver måned som deltidsansatt, overrasker ingen. Men det har flere andre negative konsekvenser: Det kan bli vanskeligere å få lån i banken, og du må regne med at pensjonen din ikke blir all verden.

For å få full opptjening i offentlig tjenestepensjon må du i dag jobbe 30 år heltid. Jobber du deltid, blir stillingsprosenten gjennomsnittet av alle årene du har jobbet. Jobber du mer enn 30 år, blir stillingsprosenten gjennomsnittet av de 30 beste årene. Du kan øke den gjennomsnittlige stillings­prosenten ved å jobbe flere år heltid.

En case: Hva koster det «Kari» å jobbe deltid i fire år?

Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap (KLP) har laget et eksempel for å illustrere hva det å jobbe deltid kan koste deg i fremtidig pensjon: 

Kari er 25 år (født i 1993) og jobber fulltid i offentlig sektor. Hun har en årslønn på 500 000 kroner. Kari ønsker imidlertid å jobbe 50 prosent i fire år – det vil bety:

  • Årlig livsvarig pensjonstap: 14 000 kroner
  • Må spare til hun er 67 år for å ta igjen tapet: 301 000 kroner
  • En betydelig inntektsnedgang på 250 000 kroner i bruttolønn

Deltidsarbeid over lengre perioder er en viktig grunn til at ni av ti av landets minstepensjonister er kvinner.

På spørsmålet om heltid lønner seg, er svaret ja, ut fra et livsløpsperspektiv.