Jeg vet hva det vil si å være sykepleier, men jeg vet ikke hva det vil si å være økonom. Derfor er jeg overveldet over at økonomi er gjennomgangstemaet i helsepolitikken, skriver medlemmet av helse- og velferdskomiteen i Tromsø.
Det er på høy tid å våkne opp. Folk går i fakkeltog for lokalsykehus og fødeavdelinger. Folk går i fakkeltog mot bompenger og vindmøller. Men ingen går i fakkeltog for pleie og omsorg, skriver Eli Gunhild By.
Både sykepleiere, leger og tannleger tilbyr i stadig større grad behandlinger som ikke følger helsefagenes klassiske mål om å fremme pleie og bekjempe sykdom. I stedet bruker de sin kompetanse til å forsøke å «forbedre» kroppen til friske mennesker. Er det greit?
Det er lagt opp til at eldre skal bo lengre hjemme, noe også de fleste eldre selv ønsker. Likevel er det bare et fåtall som får offentlige tilbud om forebyggende hjemmebesøk, og innholdet i tjenesten er høyst tilfeldig.
Bruk stemmeseddelen til å få folk som kan helse og omsorg inn i kommunestyrene, oppfordrer Liv Bjørnhaug Johansen.
Jeg er på ingen måte imot å arbeide på sykehuset. Men jeg vil så gjerne prøve å løfte kommunen som arbeidsplass for nyutdannede sykepleiere! skriver Charlotte Bratseth.
For første gang utgir Sykepleien en komplett samling av fag- og forskningsartikler som er blitt publisert så langt i år. Er du medlem i NSF, vil du få en skreddersydd utgave i postkassen, avhengig av hva du jobber med.
I et leserinnlegg i Aftenposten, skriver Mathilde Fasting – idéhistoriker og siviløkonom i tenketanken Civita – om hel- og deltidsproblematikken i helsevesenet. Hun mener at sykepleiere som ønsker seg høyere stillingsstørrelse, må jobbe mer i helgene. Dette provoserer meg, skriver Line Orlund.
Det blåser på toppene, sies det. Sykepleiere er vant til å arbeide i uvær, og vi tåler en storm. Norsk Sykepleierforbund trenger flere kandidater til styreverv «på toppen».
Fristen for å foreslå kandidater til verv i Norsk Sykepleierforbund går ut 4. september. Per dags dato er det kun fire sykepleiere som stiller til verv som « medlem forbundsstyret ». Jeg kjenner flere av dem som stiller, og de er skikkelig bra folk. Vi trenger likevel flere. «Skomaker bli ved din lest» gjelder bare delvis for sykepleiere. Norge (og verden) mangler sykepleiere i klinisk praksis, i utdanningsstillinger og i forskerstillinger. Vi mangler også sykepleiere til politiske verv.
Jeg snakker med mange sykepleiere fra hele landet: Faglig dyktige sykepleiere, som diskutere faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp så det holder. Sykepleiere som har viktige ting å si om arbeidstakernes rettigheter, om fylkeskontor, ambulansefly, profesjon, avtalerett og miljø. De mener likevel at de ikke er kvalifisert for styrearbeid i forbundsstyret.
Mitt budskap er derfor: Styresammensetning er viktig for ethvert styre, og dere er kvalifisert også om (og i noen sammenhenger særlig fordi) dere arbeider klinisk.
Det går også helt fint for organisasjonen med tanke på politiske verv og det å ha små og/eller store barn – det skulle bare mangle!
Oppfordringene om samfunnspolitiske sykepleierstemmer ljomer fra Florence Nightingale og Bergljot Larssons tid til dagens Kari Martinsen som ber om «ulydige sykepleiere» og Davina Allen som peker på sykepleiere som nøkkelpersonell i enhver helsetjeneste. Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer har egne punkt under «Sykepleieren og samfunnet» som eksempelvis:
Jeg stiller selv til forbundsleder. Jeg vil 1) puste sykepleiefag i alt vi gjør, 2) demokratisere organisasjonen og 3) bruke hver eneste anledning til å snakke om sykepleiernes udiskutable nøkkelrolle i helsetjenestene og lønns- og arbeidsforhold. Jeg vil ha med meg sykepleiere på dette laget.
Om du har lyst til å engasjere deg politisk gjennom sykepleierforbundet slik at sammenvevingen av Norsk Sykepleierforbunds interesse-, fag- og samfunnspolitikk når sine mål? Da tar du snarest kontakt med tillitsvalgt, fylkeskontor eller faggruppe for nominasjon. Ønsker du å prate med meg om mine erfaringer med styrearbeid i forbundsstyret gjennom fire år, ta gjerne kontak t.
En liten hemmelighet helt til slutt. Forbundsstyrearbeid og forbundsstyremøter – det er til tider ordentlig artig.
Mange hevder at helsereformen har skapt udemokratiske helseforetak der det forventes at ledere er lojale overfor sine overordnede og organisasjonen i stedet for pasienten og de ansatte. Dette er en kynisme jeg som sykepleier ikke kan leve med.
Jeg har en bestilling til den nye forbundslederen i NSF: Du må være villig til å gå i krigen for oss! skriver sykepleier Lisbeth Storvik.
Mellomledere i helsetjenesten må ha faglig bakgrunn og de må være klinisk til stede. Å ansette ingeniører som mellomledere bør være like utenkelig som å ansette sykepleiere som ledere i entreprenørbedrifter, skriver innleggsforfatterne.
Jordmorforbundet krever stans i nedbyggingen i fødselsomsorgen. Sett ikke kvinners og barns liv og helse i fare ved å kutte i fødetilbudet!
Kunnskapsministeren har bestemt at sykepleiere i masterutdanningsløp får omgjort lån til stipend selv om de avslutter studiet og ikke fullfører utdanningen.
I disse dager har svært mange sykepleiere begynt på masterstudium. Studentvirksomhet medfører – for mange – også studielån (husk det når sykepleiere med master skal lønnes). Regjeringen har innført nye regler for studielån fra og med i høst. Nå må studentene fullføre graden for å få deler av studielånet omgjort til stipend. Unntaket er beskrevet som «enkelte videreutdanninger for sykepleiere som fortsatt vil få full omgjøring selv om utdanningen ikke leder frem til en grad».
Unntak kan jo forstås som positivt for sykepleiere, men i denne sammenhengen blir det rart for meg. Kunnskapsministeren har altså bestemt at sykepleiere i masterutdanningsløp får omgjort lån til stipend selv om de avslutter studiet og ikke fullfører utdanningen? Dette gjelder sykepleiere som skal bli spesialister i eksempelvis intensiv-, anestesi-, barne-, operasjons- og kreftsykepleierfag. Det gjelder jordmor og helsesykepleier – avanserte, kliniske sykepleierspesialister. Deres kommende kompetanse – som er livsnødvendig for ethvert samfunn – kan altså avsluttes uten fullført grad og likevel tilgodeses med likeverdige stipendordninger?
Bare for å ha det sagt, jeg mener ikke at spesialsykepleiere uten master gjør en dårlig jobb. Spesialsykepleiere jeg kjenner til, har et klinisk blikk som jeg misunner dem. Gjennom flere års erfaring har de lært seg å se tegn på bradykardi før monitorer oppfatter det samme.
Jeg mener likevel at sykepleiere som utdannes i dag bør oppfordres til å fullføre mastergrad. Jeg reagerer på unntaket for sykepleiere om det er slik at regjeringen bøyer seg for arbeidsgivere som ikke vil ha masterløp for sykepleiere – grunnet i økonomi. Mener kunnskapsministeren at sykepleiere med master i dagens helsetjenester er overutdannet ? I hvilke andre yrker ville dette ha vært akseptert?
Slike unntak undergraver behovet for sykepleiers kompetanse i klinisk praksis. Masterutdanninger består av læring som er nødvendig for klinikk, men også læring om kritisk tenkning, bruk av teori og forskning slik at klinisk praksis faktisk kan være kunnskapsbasert. Studentene i dag tar ofte kontakt med arbeidsstedet for å avklare relevante fagutviklingsprosjekt slik at masteroppgavene i mange tilfeller er et «bestillingsverk» ut fra avdelingens behov for kunnskap. En kommende intensivsykepleier skriver nettopp nå sin masteroppgave om «sondeernæring til ikke-intuberte, men sederte pasienter som maskebehandles».
Mastergrad er nødvendig for fagutviklingsprosjekt, for personell på utdanningene og også for videre forskerutdanning nasjonalt og internasjonalt. Unntaket skaper derfor problem for oppnåelse av mål om mer sykepleieforskning, mer kunnskapsbasert praksis og bedre kvalitet i tjenestene. Særlig vanskelig blir dette når sykehusene mange steder ikke støtter at sykepleierne skal ta de siste studiepoengene som gir mastergrad.
Kunnskapsminister – dette holder ikke!
Enkelte fagmiljøer er skeptiske til å samlokalisere nødmeldingssentralene. De frykter å miste kontakten med egne fagmiljøer. Min erfaring er at en slik løsning vil bidra til å forbedre samarbeidet mellom etatene.
Det har vært stor diskusjon rundt innføringen av karakterkrav 3 i norsk og matte de siste dagene, men det er viktig å huske hvem som ønsket disse kravene, og hvorfor, skriver innleggsforfatterne.
Det er viktig at hiv-pasienter føler seg ivaretatt og ikke stigmatisert. Vår erfaring er at helsepersonell, som sjelden eller aldri møter personer som lever med hiv, ofte mangler kunnskap og har fordommer.
De som stiller seg skeptiske til avansert kliniske sykepleiere (AKS) spiller mye på frykt og fordommer. Er det virkelig så banebrytende at sykepleiere kan være i stand til å stille en diagnose, behandle en pasient eller vurdere riktig behandlingsnivå?
Jeg har tidligere ikke kjent meg igjen i eldreomsorgsdebatten. Jeg har ikke sett at eldre ikke har fått god nok omsorg og heller ikke forstått hvorfor folk har klaget. Nå forstår jeg.
115 000 sykepleiere kan gjøre en forskjell i årets valg. Så mange medlemmer har Sykepleierforbundet. Derfor spør vi alle kommunepolitikere: Hva vil ditt parti gjøre for å sikre mer heltid og bedre kvalitet i helsetjenesten?
På Nordmøre har ni ordførere gått til kamp mot direktører og helseadel. Det samme har Bunadsgeriljaen, som kjemper for gode føde- og helsetilbud over hele landet, skriver Anne Grethe Gjerdalen.
Overskriften kan kanskje virke provoserende, men like lite som en sykepleier kan jobbe som lege, kan heller ikke en lege jobbe som sykepleier. Til det er utdannelsen for forskjellig. Sammen jobber vi til beste for våre pasienter! skriver Berit Marie Lien.
Det er et gjentakende problem at vi i ambulansetjenesten opplever at nysgjerrige tilskuere filmer eller tar bilder mens vi behandler pasienter som kjemper for livene sine, skriver ambulansearbeideren.
Det er en forutsetning å ha de språklige ferdighetene på plass for å kunne tilegne seg gode ferdigheter i journalføring, skriver palliativsykepleier Judy-Christin Sørensen.
