Vi skriver, altså er vi

KUNNSKAP: Hva er vitsen med at stadig flere sykepleiere tar master- eller doktorgrad om ikke den kunnskapen disse tilegner seg, deles med flere, spør Sykepleiens redaktør Barth Tholens.

For første gang utgir Sykepleien en komplett samling av fag- og forskningsartikler som er blitt publisert så langt i år. Er du medlem i NSF, vil du få en skreddersydd utgave i postkassen, avhengig av hva du jobber med.

Jeg tenker, altså er jeg, skrev filosofen Rene Descartes for mer enn 300 år siden. Han grunnet mye på hva vi egentlig kan si med sikkerhet, når alt som vi antar er sant, kan møtes med tvil. Ingenting er sikkert, konkluderte han, bortsett fra vår egen eksistens som tvilende vesener. Faktisk er vår evne til å tvile kanskje det ultimate beviset på at vi er til: Cogito, ergo sum (jeg tenker, derfor er jeg).

Praksisen må vurderes kritisk

Slik er det også med sykepleie som fag. I diakonissetiden var sykepleie en praktisk beskjeftigelse, en hjelpende hånd til de syke. Faget var basert på nestekjærlighet, observasjon og muntlig overlevert erfaring. Men skulle sykepleie få ordentlig substans, måtte den bli beskrevet og vurdert kritisk. Det holdt ikke lenger å si at «slik har vi alltid gjort det». Med oppblomstringen av sykepleie som egen vitenskap er den kritiske tenkningen – og tvilen om eksisterende sannheter – selve grunnlaget for fagets utvikling.

Forskning gir gevinst

Veien mot sykepleie som vitenskap har vært lang og kronglete. Det unge faget ble i sin tid møtt med skepsis og nedlatenhet. Selv i dag finnes det røster som mener at sykepleiere ikke bør teoretisere seg bort fra sin egen praktiske betydning.

Men de fleste forstår nå at sykepleiens tilnærming til pasienten ikke bare kan baseres på håndlag og magefølelse. Videreutvikling av faget gjennom forskning og systematisk kunnskapsdeling kan gi betydelige gevinster for helsetjenesten. Kritisk tenkning kan drive faget videre, bidra til å forkaste gammelt gods og bane veien for nytenkning. Da må fag- og forskningslitteratur være lett tilgjengelig, forståelig og konkret nok til å bli anvendt i praksis.

Vil bekjempe ordmagi

Sykepleien har formidlet fagartikler nær sagt helt siden den spede begynnelse for 100 år siden, og siden 2006 ble vi også en viktig kanal for formidling av fagfellevurderte, vitenskapelige artikler. Kvaliteten på disse artiklene er blitt bedre med årene.

Som redaksjon har vi vært opptatt av å bekjempe kvasi-akademisk tåkeprat og ordmagi. Vi har dyrket de knappe, kritiske og konsise artiklene der forfatterne kommer raskere til poengene sine. Det har sammenheng med at vi har vært mer opptatt av å kommunisere med de brede massene blant sykepleiere enn av å skape en plattform der forskere kun kommuniserer med hverandre.

Ny kunnskap må deles

Vi trenger ikke bare de gode pennene som tør utfordre vedtatte sannheter i faget på en måte som sykepleiere forstår. Vi trenger også at flere tar seg bryet med å skrive. Sykepleien får inn mange vitenskapelige artikler og fagutviklingsartikler, men vi har også en mistanke om at mye klokskap blir lagt i en skuff og ikke når ut til praksis. Stadig flere sykepleiere tar master- eller doktorgrad, men funnene de har kommet frem til, når dessverre ikke alltid ut til klinikken. Det er synd. Vi skulle ønske at flere så det som en «plikt» å formidle resultatene av sin forskning etter fullført akademisk løp.

Faggruppene kan bidra

I begynnelsen av september vil NSF-medlemmer få utgaven «Fag og forskning 2019» i postkassen. Med denne artikkelsamlingen håper vi å bidra til at flere sykepleiere klarer å holde seg faglig oppdatert. Ikke minst håper vi at utgaven kan inspirere flere til å ta i bruk tastaturet for å dele ny kunnskap. Her må faggruppene i NSF spille en aktiv rolle. Faggruppene har en spesiell interesse i utvikling av faget på sine spesifikke områder. Erfaringsutveksling og kunnskapsdeling står høyt på deres agenda. Sykepleien ønsker derfor å samarbeide tett med faggruppene for å finne frem til ressurspersoner som kan ha «en artikkel i magen».

Fem forskjellige tidsskrift

Sykepleien har også gjort et helt nytt og drastisk grep for at artikkelsamlingen skal «treffe» best mulig. I stedet for å sende alle fag- og forskningsartikler til alle medlemmene i NSF, vil den utgaven som du nå får tilsendt, kun inneholde artikler som berører det feltet du selv jobber i. Vi har delt NSF-medlemmene inn i fem hovedgrupper som hver får sitt eget tidsskrift. Hvert tidsskrift representerer nødvendigvis nedslagsfeltet for flere fagområder og faggrupper, men stoffet vil kunne være interessant for alle som mottar det. Det betyr samtidig at den utgaven som du snart holder i hendene, kan være forskjellig fra den som naboen, kollegaen eller andre sykepleiere får.          

Vil du ha et annet tidsskrift?

Du får en av følgende utgaver tilsendt:

# Akutt, kritisk og kronisk sykdom 
# Seksualitet, fødsel og oppvekst   
# Etikk, metode og verktøy
# Migrasjonshelse, psykisk helse og rus,
# Rehabilitering, alderdom og død

Om du fikk tilsendt «feil» tidsskrift, eller ønsker å lese et annet tidsskrift enn det du fikk tilsendt, kan du etterbestille det ønskede tidsskriftet kostnadsfritt i NSFs fordelsbutikk her

Årlig

Artikkelsamlingen med fag- og forskningsartikler vil bli en årlig utsending. Neste utgave er planlagt i august 2020. Allerede nå kan du gå til Min side i NSFs medlemsportal og krysse av hvilken kategori du ønsker å bli gruppert under. Da vil neste års utsending bli mer presis enn årets.

Styr unna røvertidsskrifter!

Illustrasjonen viser et svart sjørøverflagg med en hodeskalle med to kniver i kryss bak hodet.
LOT SEG LURE: Om lag 700 norske forskere har gått i fellen og publisert forskningen sin i røvertidsskrifter.

Ikke la deg smigre av forlokkende tilbud om rask publisering i ukjente tidsskrifter, skriver Tove Aminda Hanssen, redaktør i Sykepleien Forskning. 

Den siste måneden har Aftenposten omtalt såkalte røvertidsskrifter og røverkonferanser. Som internasjonalt publiserende forsker har jeg det siste året merket større pågang fra tidsskrifter som ønsker at jeg sender inn manuskripter. Jeg mottar også invitasjoner til å presentere forskningsresultatene på internasjonale kongresser. 

Jeg har gått gjennom alle henvendelsene til e-postadressen min de siste sju dagene. Den viser at jeg har fått ti invitasjoner til å sende inn vitenskapelige artikler til tidsskrifter jeg ikke har hørt om, og ni invitasjoner til å presentere forskning på internasjonale kongresser som jeg heller ikke har hørt om eller har deltatt på tidligere. 

Slike invitasjoner kan de første gangene virke spennende, og forskerselvfølelsen kan få seg en opptur av å ha blitt lagt merke til internasjonalt. I en av invitasjonene begrunnes henvendelsen med smigrende «you are the top most professors in your university».

For gode til å være sanne

Som Aftenpostens...

Les også: