BRANNSTASJONEN, Kirkenes sentrum (Sykepleien):
Det er full alarm: To personer er knivstukket og drept på en adresse utenfor sentrum av Kirkenes. 

Brann, politi og helse rykker ut på kode Plivo, som betyr «pågående livstruende vold».

Ny beskjed: Gjerningspersonen har knivstukket en person i sentrum og har beveget seg til småbåthavna like ved. Han skal være iført gul jakke. Oppdatert melding kommer: Ytterligere to personer er drept. 

Dette er en øvelse.

Alle nødetatene spaner etter gjerningspersonen. Kaiområdet og et industriområde like ved finkjemmes. Bilene kjører rundt og rundt. Var det noen der? I gul jakke? 

Så skjer det.

På en høyde dukker en skikkelse opp. Svartkledd. Med pistol. Og han skyter!

Samhandling og kommunikasjon

Instruktør og førstebetjent fra Finnmark politidistrikt, Alexander Gaathaug, forklarer øvelsen:

– Målet med øvelsen er å trene på samhandling og kommunikasjon. Det foregikk vold på flere steder. Scenarioet inneholdt en betydelig situasjonsendring ved at gjerningspersonen tok frem en pistol da han ble konfrontert av nødetatene. 

Avhengig av hva slags våpen gjerningspersonen bruker, inneholder Plivo-prosedyren forskjellige handlingsmønstre.

Alvorlig og utfordrende

Gaathaug sier de er pålagt å gjennomføre årlige samtreninger med andre nødetater i Plivo-setting. 

– Oppdragstypen er alvorlig og utfordrende. Derfor er det viktig å kjenne prosedyrer og fremgangsmåter før mannskapene skulle stå overfor en slik situasjon.

Utvikler omstillingsevnene

Han påpeker at situasjoner der det er pågående livstruende vold, har stort potensial for å være uoversiktlige og kaotiske. Derfor øver de på å utvikle evner til å omstille seg etter endringer, i et scenario som er dynamisk.

Hver av nødetatene kan sine daglige arbeidsoppgaver godt. Men mannskapene kan bli satt i situasjoner hvor arbeids- og oppgavefordelingen går på tvers av hva den enkelte nødetat skal kunne.

– Det er derfor en stor fordel at vi får mulighet til å trene på dette sammen, sier Gaathaug.

– Verdifull læring

Anestesisykepleier Einar Fossli er en av deltakerne i øvelsen.

Som redningsmann på helikopter i luftambulansen vet han at evnen til lynkjapt å endre situasjonsforståelse må trenes og finslipes:

– I denne øvelsen var det flere som ikke hadde fått med seg at trusselbildet hadde endret seg eller forsto konsekvensen av den endringen. Det gir verdifull læring, sier han og legger til at det er betryggende å gjøre slike erfaringer i en øvelse, ikke under en reell hendelse.

Sammen med de to andre i vaktteamet, anestesilege Kristoffer Næss og pilot Thor Jarle Hande, ble han invitert med på øvelsen.

Luftambulansen bruker også biler i tjenesten, og det er særlig aktuelt for å komme raskt til ved hendelser i byer der luftambulansebasene er plassert.

Under denne øvelsen kjørte de bil.

Prehospitale bør øve

Det er ikke usannsynlig å bli eksponert for Plivo-oppdrag i løpet av karrieren i Luftambulansen, påpeker Einar Fossli.

– Er det viktigere å trene på plutselige endringer ved livstruende voldshendelser nå enn før?

– Det er i alle fall ikke mindre viktig å trene på Plivo, gitt den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa, sier han. 

Fossli viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen har hatt stor innvirkning på PSTs (Politiets sikkerhetstjeneste) trusselvurdering for 2025. Der skriver de at spenningen mellom Russland og Vesten samt den pågående krigen i Ukraina har økt risikoen for terror og sabotasje. Konflikter i Midtøsten og Afrika bidrar også til økt terrortrussel i Europa. Sikkerhetssituasjonen er mer krevende.

– PST understreker behovet for økt beredskap og samarbeid mellom sikkerhetsaktører, sier Fossli. 

Han mener derfor sykepleiere og andre som jobber i prehospitale tjenester og har en reell sannsynlighet for å bli eksponert for slike oppdrag, bør øve på dette.