Sår ga over 4 mill. i erstatninger: – I noen av sakene er det svikt i helt grunnleggende sykepleie
Mellom 2014 og 2018 har det blitt utbetalt 4,1 millioner kroner i erstatning etter trykksår, liggesår eller sårbehandling.
Av sakene som Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har behandlet har 28 fått avslag, mens 24 har fått medhold, viser NPEs tall.
– Dokumentasjon er et nøkkelord, sier Fredrik Hetmann, intensivsykepleier og en av fire faglærere ved videreutdanning og master i intensivsykepleie ved Oslomet.
Han er også avtalesakkyndig for Norsk pasientskadeerstatning og gir faglige vurderinger i saker som involverer sykepleiere.
Flest saker etter ortopedisk behandling
De fleste sakene er fra somatiske sykehus.
– En overvekt av sakene gjelder trykksår etter ortopedisk behandling, sier Hetmann.
– Ofte er det eldre pasienter med for eksempel lårhalsbrudd som blir liggende og vente på operasjon uten trykkavlastning. Mange ligger også lenge uten trykkavlastning etter operasjon. Og så har de fått sår.
Ingen spor av tiltak
Hetmann mener mange av disse pasientene kunne unngått sår.
– I noen av sakene er det svikt i helt grunnleggende sykepleie. Det kan være sykepleiere som har observert at pasienten begynner å få røde hæler. To dager etter er det så begynnende nekrose. Når jeg leser gjennom journalen og annen dokumentasjon, er det ingen spor av tiltak fra første observasjon til nekrotisk sår, sier han.
– Jeg tenker at dersom man ikke har klart å dokumentere, så har man kanskje heller ikke klart å observere utviklingen.
Hetmann mener manglende dokumentasjon er gjennomgående i sår-sakene som får medhold hos NPE.
Les flere av Sykepleiens saker om sår her
Glemte kompresser i såret
I en av sakene som har fått medhold, utviklet pasienten liggesår med store verkebyller og abscesser på baken på grunn av et langt sykehusopphold. Pasienten ble behandlet med saltvannskompresser som ble skiftet daglig. Etter hvert utviklet pasienten en infeksjon.
Det viste seg at det var gjenglemte kompresser i liggesårene. Kompressene medførte infeksjon og forlenget sykeleie. Kompressene ble ikke oppdaget før etter nærmere to måneder.
Det er ikke i tråd med god praksis å la kompresser ligge igjen, konkluderte NPE.
– I mange saker ser det også ut til at pasienten har vært dårlig smertelindret. Da kan det være vanskelig å snu på pasienten for å unngå trykkskade. Sårene kommer typisk på hælene eller på setet hos eldre, tynne pasienter med utstikkende bein, sier Hetmann.
Gode oppskrifter
Når det gjelder avslagssakene, er den typiske konklusjonen at det ikke har vært svikt ved behandlingen, og at utvikling eller forverring av trykksår eller liggesår skyldes grunntilstanden til pasienten.
Det kan ha vært svikt, men svikten har ikke ført til en skade som har gitt pasienten et økonomisk tap.
– I noen saker er det god dokumentasjon på hvilke skifteprosedyrer som er valgt. Lege har vært involvert, og det er dokumentert at prosedyrene er fulgt. Likevel har det blitt sår. Da kan det være forhold ved pasienten, for eksempel dårlige kar, sier Hetmann.
– Dersom skifteprosedyren for sårstellet er godt dokumentert, sikrer man en god oppskrift som kan følges, selv om mange er innom.
Hetmann sier det ikke er mange saker som gjelder kroniske sår.
– I de sakene om kroniske sår jeg har behandlet, er inntrykket mitt at det har vært gode systemer for at hjemmesykepleien melder videre dersom de mener såret er slik at det er behov for undersøkelse. Så er det fastlege som må ta det videre. Jeg vurderer ikke hvilken jobb fastlegene har gjort, det er det leger som gjør sier han.
Vil gi læring
Når Hetmann har fått et bilde av situasjonen, sender han sin uttalelse til saksbehandlerne i NPE, som oftest er jurister.
Underveis i prosessen får både pasienten og behandlingsstedet lese hans uttalelse og komme med innspill. Til sist er det saksbehandlerne som tar stilling til om det er grunnlag for erstatning eller ikke.
– Jeg forsøker å skrive en uttalelse som det er mulig å lære noe av. Ofte har flere fagfolk vært innom saken for å få et helhetsbilde av hvor svikten eventuelt ligger. Da er det bra å kunne gi tilbakemelding i en slik form at den kan brukes til å for eksempel endre eller forbedre rutiner, sier han.
0 Kommentarer