Departementet: Foreløpig nei til å samle bandasjer på blå resept

Maria Bjerke
JOBBER: Vi jobber hele tiden med å bedre helsetilbudet, sier statssekretær Maria Jahrmann Bjerke.

Det er ikke lagt opp til å se spesielt på finansiering av sårprodukter når Helsedirektoratet skal vurdere finansieringsordningene senere i 2019.

– Departementet har så langt vurdert at det ikke er grunnlag for å gjøre endringer i finansieringen for sårprodukter, skriver Maria Jahrmann Bjerke, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, i en e-post til Sykepleien.

Bakgrunnen er sårlegen Marcus Gürgens kritikk av finansieringsordningen for sårprodukter. Han opplever at pasienter med kroniske sår kan få høye utgifter til bandasjer hvis de ikke får behandling av hjemmesykepleien og må gå til fastlegen for sårbehandling. Det hadde vært bedre hvis bandasjene kunne samles på blå resept, og det ikke var ulikt finansieringsordning for bandasjene og liknende materiell ut fra hvor sårskiftet ble utført, mener Gürgen.

Les intervjuet med Marcus Gürgen: – Ingen vil egentlig ha disse pasientene, fordi de er økonomisk ugunstige

Høies svar i 2017

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke viser til et brev helseminister Bent Høie sendte til helse- og omsorgskomiteen i mai 2017.

Høie skrev i dette brevet at han er kjent med at Pasient- og brukerombudene (POBO) får en del henvendelser fra pasienter og pårørende om sårbehandling.

«Inntrykket er at både kompetanse og praksis i tjenestene er varierende og ulik, både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og på sykehus. Noen opplever at det som omhandler dekning av utgifter til materiell for sårbehandling kan virke tilfeldig og varierende», står det i brevet.

Egne takster

Høie peker videre på at Helfo gir bidrag til utgifter til bandasjemateriell dersom pasienter steller eller skifter sår selv, eller får hjelp av pårørende eller liknende.

«Pasienter som går til fastlegen for å få hjelp til sårbehandling, må selv dekke kostnader til bandasjemateriell brukt ved sårskiftet. For enkelte typer materiell er utgiftene definert gjennom egne takster (takst 10b: 90 kroner og takst 10d: 171 kroner). For utstyr som ikke er definert, må pasientene dekke legens kostnader. Utgiftene inngår ikke i frikortordningen.

Kommunens ansvar for å yte helsetjenester i hjemmet følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2. Når pasienter innvilges helsehjelp i hjemmet til sårbehandling, er kommunen ansvarlig for at pasienten tilbys nødvendig sykepleiefaglig behandling, herunder nødvendige sykepleieartikler.

Kommunen kan ikke kreve vederlag for dette. For dem som er innvilget helsetjenester i hjemmet til sårbehandling, dekkes derfor ikke de samme sykepleieartiklene gjennom bidragsordningen.»

– Må ivareta kronikerne

På spørsmål om organiseringen og finansieringsordningen ved kroniske sår er god nok i dag, svarer statssekretær Maria Jahrmann Bjerke:

– Vi jobber hele tiden med å bedre helsetilbudet, og det er særlig viktig å sørge for at pasienter med kronisk sykdom, inkludert kroniske sår, blir godt ivaretatt av helse- og omsorgstjenesten, mener hun, og sier regjeringen har satt i verk en rekke tiltak for å gi kronikerne et bedre tilbud.

– Her vil jeg trekke frem pilotene med primærhelseteam og oppfølgingsteam, hvor et av målene er at sykepleiere og leger samarbeider tettere om pasientene, slik at de får en bedre oppfølging. 

Ikke pakkeforløp

Ingvild Kjerkol, som sitter i helse- og omsorgskomiteen for Arbeiderpartiet, tar i Sykepleien til orde for en form for pakkeforløp for pasienter med kroniske sår. Men det er ikke vurdert av departementet, ifølge statssekretær Maria Jahrmann Bjerke.

– Det er viktig med gode rutiner og systematikk ved langvarig behandling. Personer med kroniske sår og kronisk sykdom generelt er avhengig av koordinerte tjenester og god samhandling, sier hun.