Det var Khrono som først publiserte et innlegg og en artikkel hvor NTNU-lektorer satte spørsmålstegn ved bruken av digitale læringsmidler og økt fravær fra forelesningene.

Tirsdag kommenterte Medeasy-gründer Nils Christian Tvedt Karlsen kritikken i Sykepleien.

Samme dag oppfordret han via sosiale medier studentene til å gi sin kommentar til saken på Sykepleiens sider. Rundt 70 innlegg har kommet inn.

Sykepleien har bedt lederne for sykepleiestudiene svare på om de opplever at bruken av digitale læringsmidler gjør at studentene uteblir fra forelesningene. 

UiS: Opplever ikke økt fravær

– Digitale læringsmidler gir studentene økt fleksibilitet, men vi opplever ikke at dette alene fører til økt fravær fra undervisning, svarer studieprogramleder Torunn Strømme, førsteamanuensis i sykepleievitenskap ved Universitet i Stavanger (UiS).

UiS bygger på prinsippet om at studentene skal ta ansvar for egen læring, og de legger til rette for det gjennom en kombinasjon av digitale ressurser og fysisk oppmøte.

Strømme skriver i en e-post at digitale verktøy gir tilgang til fagstoff, mens de har samlinger på campus som er avgjørende for refleksjon, dialog og dybdeforståelse. 

– Digitale læringsmidler som Medeasy kan være et godt supplement til undervisningen, forteller Strømme. 

Hun mener også at slike verktøy kan bidra til økt forståelse og dermed bedre eksamensresultater, men at de ikke kan erstatte undervisningen i emnet eller den helhetlige læringsprosessen. Det krever både forelesninger, gruppearbeid og refleksjon.

UiS følger prinsippene for «flipped Classroom». Studentene forbereder seg før møte på campus, gjerne digitalt. Så brukes tiden på campus til aktiv deltakelse.

– I sykepleie er samhandling og dialog viktig, og det er avgjørende at vi øver på kommunikasjon og samhandling i studentfellesskapet. I tillegg bidrar fysisk oppmøte til å ivareta studentenes psykososiale læringsmiljø, som er en viktig del av læringsprosessen, skriver Strømme.

Nord: Lavt oppmøte på enkelt fag

Hilde Munkeby, faggruppeleder ved Omsorg og sykepleiefag på Nord universitet, sier de ikke har oversikt over hvor mange som eventuelt uteblir fra forelesningene på grunn av digitale læringsmidler.

– Vi erfarer at det er lavt oppmøte på enkelte fag. Det kan handle om at de velger å tilegne seg kunnskap på andre måter. Lavt oppmøte kan også skyldes at studenter gjør prioriteringer mellom fag med tanke på eksamener. 

Munkeby mener digitale læringsmidler sammen med andre undervisningsmetoder vil bidra til at studenter består eksamen.

– Forelesning kan fortsatt spille en rolle om den brukes riktig. Det vil si at den i stedet for repetisjon eller gjennomgang av kunnskap og pensum, heller brukes til å skape engasjement og motivasjon, gi oversikt over tema, vise til relevans, peke på sammenheng i stoffet og er eksamens relevant. 

INN: Godt oppmøte

Marianne Reinfjell Carlsson Instituttleder ved Institutt for helse- sykepleievitenskap på Universitet i Innlandet (INN) sier de ikke har undersøkt om eksterne digitale opplæringsplattformer kan knyttes til uteblivelse fra undervisningen.

– Vi har forholdsvis godt oppmøte i anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB), forteller Carlsson ved INN.

Hun mener all faglig studieaktivitet fremmer læring.

På spørsmålet om hva forelesninger og tradisjonell undervisning kan bidra med kontra digitale læringsmidler lister hun opp: 

• Studiemiljø
• Dialog i undervisning
• Variasjon i pedagogiske metoder
• Studentdiskusjoner i grupper
• Underviserens tilgjengelighet og engasjement
• Medstudenters engasjement
• Studenten opplever å bli sett og får tilbakemeldinger
• Øvelser og klinisk relevans

HiØ: Nedgang i karaktersnittet etter at Medeasy kom

– Vi har sett en nedgang i karaktersnittet i anatomi, fysiologi og biokjemi etter introduksjonen av digitale læringsmidler som Medeasy, uten at vi har belegg for å si at dette kan knyttes til bruk av slike verktøy, sier instituttleder Camilla Anker-Hansen ved Institutt for sykepleie, helse og bioingeniørfag på Høgskolen i Østfold (HiØ).

De er positive til bruk av digitale læringsverktøy som supplement til undervisningen, men også de mener det ikke kan erstatte undervisning og samarbeid med andre.

– Vi ser en tendens til lavere oppmøte i forelesninger, men dette er et sammensatt fenomen med flere mulige forklaringer. Digitale læringsmidler kan være én faktor. Men vi tror det også kan handle om endrede studievaner, økonomiske forhold og økt behov for fleksibilitet, forteller Anker-Hansen.

Høyskolen i Østfold arbeider aktivt med tiltak for å styrke det faglige og sosiale fellesskapet.

– Vi vet hvor viktig læringsmiljøet er for både faglig utvikling og psykososial trivsel, sier Anker-Hansen. 

Oslomet: Viktig med fysiske møter

På Oslomet er Marit Kirkevold dekan ved Fakultet for helsevitenskap:

– Veldig kort er svaret at digitale læremidler i seg selv ikke kan forklare om studenter kommer på forelesninger eller ikke, skriver hun i en e-post.

– Oslomet er opptatt av studentaktive læringsformer. Da er både digitale læringsmidler, ordinære lærebøker og gruppearbeid, simulering og praksis, viktige for studentene våre. 

– Når studentene bruker ulike læremidler og former, avhengig av hvordan de lærer best, øker sjansene for å bestå eksamen. Det er ingen tvil om at fysiske møter mellom studenter og lærere og studenter imellom er avgjørende for å integrere kunnskap, utvikle kritisk refleksjon og etisk kompetanse, mener Kirkevold.

VID: Flere studenter velger digitale læringsmidler

Kari-Anne Hoel er instituttleder ved institutt for sykepleie og helse ved VID vitenskapelig høyskole i Oslo.

– Vi erfarer en trend hvor studentene begrunner fravær fra forelesninger med at de i stedet velger digitale læringsmidler, spesielt Medeasy. 

Hun forklarer at dette oppleves i varierende grad. Men det er en utfordring at studentene uteblir fra de forelesningene som ikke er obligatoriske.

– Bruk av digitale læringsmidler alene gir ikke nødvendigvis den forståelsen for faget som kreves. Læringsmidler som Medeasy kan være et godt og underholdende supplement til undervisningsopplegget på høgskolen. 

VID erfarer at det kan være tidkrevende å komme seg igjennom alle modulene i læringsplattformen, og at studentene kan bruke mye tid på noe som gir lite læring alene. 

– Det vil selvsagt variere mellom studenter. Men de som går for strategien å bare bruke digitale læreverk, lykkes nok ikke nødvendigvis bedre på eksamen, svarer Hoel ved VID.

Hun er tydelig på at for å lære trenger man å tilegne seg kunnskapen på ulike måter. Kontakten med faglærere og medstudenter er en viktig del av denne prosessen. Dette får studentene gjennom forelesninger og gruppearbeid i seminar som er arrangert av skolen. 

LDH: Handler ikke bare om digitale læremidler

– Når studentene uteblir fra forelesninger handler det om mer enn tilgjengelige digitale læringsmidler. Det skriver tre av lederne ved Lovisenberg Diakonale høyskole (LDH), Camilla Edeklev, studieleder Hanne Camilla Heer og Gro Næss, fagdidaktisk rådgiver.

De mener at studenter i dag har andre preferanser for kunnskapstilegnelse enn tidligere. Mange stedlige forelesninger og tradisjonelt pensum er ikke deres preferanser under studier.

– Det er viktig at kunnskap fra teoritunge fag som anatomi, fysiologi og sykdomslære, knyttes til utøvelse av sykepleie. For eksempel ved observasjon og vurdering av endring i helsetilstand. Kollektiv læring der studenter og lærere sammen løser ulike problemstillinger ved hjelp av alt fra Medeasy, KI og pensum, gir ytterligere mulighet til læring.

LDH har i flere år benyttet Medeasy som supplement.

– Så lenge Medeasy brukes sammen med andre læringsmedier og andre læringsaktiviteter som bidrar til at studenter når sine læringsutbytter, vil det bidra til at flere studenter består eksamen, skriver de tre lederne.

De nevner videre samstemt undervisning. Det er en pedagogisk tilnærming som tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelser. 

– Det må gjøres kloke valg som bidrar til mest mulig læring.

De mener at forelesninger kan være helt nødvendige og kan være den beste måten å tematisere et emne på.

– Vi har bare sett starten på den teknologiske utviklingen knyttet til KI i sykepleie og sykepleierutdanning, fremover må vi være villige til å tenke nytt i enda større grad rundt utforming og gjennomføring av studier, skriver Edeklev, Heer og Næss.

NTNU: Tilstreber varierte læringsaktiviteter

Toril Forbord er prodekan ved fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. Hun understreker at hun uttaler seg på et generelt grunnlag. Hun nevner en rekke læringsaktiviteter de bruker på NTNU: Teambasert- og problembasert læring, simulering, ferdighetstreninger, seminarer, podkaster og digitale læringsressurser av ulike slag.

– Vi har ingen kartlegging som sier noe om sammenhengen mellom bruk av digitale verktøy og oppmøte i forelesninger på fakultetet. Om bachelorprogrammet i sykepleie har tall på dette, er det ikke kjent for meg, forteller Forbord.

Hun tror at for mange studenter kan digitale læremidler være et viktig bidrag til å bestå eksamen.

– Forelesninger er ikke en læringsaktivitet som foretrekkes i de fleste emner. Vi tilstreber at læringsaktivitetene vi tilbyr skal henge sammen med læringsutbyttene og vurderingsordningene i det gitte emnet, mener Forbord ved NTNU.

UiA: Studenter lærer forskjellig

Dag Tomas Sagen Johannesen, instituttleder på Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder (UiA) forteller at de opplever at mange studenter fortsatt møter til de tradisjonelle forelesningenen. Han sier flere har ønsker om fleksibilitet og repetisjon.

– Forelesninger er ikke en læringsaktivitet som foretrekkes i de fleste emner. Vi tilstreber at læringsaktivitetene vi tilbyr skal henge sammen med læringsutbyttene og vurderingsordningene.

Johannesen forteller at tilbakemeldingene fra studenter som bruker Medeasy er svært positive, spesielt i faget anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB). Han trekker også frem appen ANKI, som et eksempel på læringsmiddel som synes å ha positive effekter på eksamen i AFB.

– Vi har fortsatt tradisjonelle forelesninger, og vi prioriterer dybdelæring gjennom obligatoriske oppgaveseminarer i små grupper, forteller Johannesen.

Han tror digitale verktøy kan erstatte forelesninger dersom de dekker læringsutbyttet, og i samhandling med andre læringsformer. 

– Vi vet at trivsel påvirker motivasjon og læring, og dermed gjennomføring av studiet. Derfor er campus viktig, ikke bare for faglig læring, men også for sosial tilhørighet, mener Johannesen.

HiM: Krever oppmøte

Liv Bachmann, dekan på avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Molde, sier de i liten grad merker fravær på grunn av digitale læremidler.

– Det kan ha sammenheng med at vi krever 70 prosent oppmøte/tilstedeværelse i faget for å gå opp til eksamen, skriver hun i en e-post.

Bachmann mener de ikke har noe grunnlag for å uttale seg om digitale læremidler gir bedre resultater på eksamen. Hun tror det er viktig med en kombinasjon av forelesninger og integrert bruk av digitale læringsformer.

Faggruppen i NSF: Ikke snu bunken

Marianne Hovland er leder for faggruppen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Pedagogene, som underviser fagskolestudentene.

– Opplever du at bruken av digitale læringsmidler gjør at studentene uteblir fra forelesningene?

– Er det engasjerte lærere med obligatoriske læringsaktiviteter-som studentene ser som nyttige uteblir de ikke. Om læreren «snur bunken» og fortsetter som de alltid har gjort kan studentene utebli, tror hun.

– Det som er viktig er å skape gode læringsarenaer for refleksjon, erfaringsdeling og studentaktivitet, mener Hovland.

Sykepleien har kontaktet forfatteren bak det originale innlegget, de ønsker ikke å kommentere saken og lar prodekan ved fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU svare.