Kjersti Toppe: – Mye kan gjøres bedre i behandlingen av kroniske sår

Kjersti Toppe (Sp), nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget
ØNSKER SÅRKLINIKKER: Det er veldig tilfeldig om det opprettes sårklinikker i helseforetak og distriktsmedisinske sentra, mener Kjersti Toppe (Sp) i helsekomiteen på Stortinget.

Både pasientene og samfunnet har mye å spare om kroniske sår blir behandlet bedre, mener Kjersti Toppe (Sp).

Nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe (Sp), er ikke fornøyd med dagens organisering av behandlingen av pasienter med kroniske sår.

Hun var med på å fremme et forslag som skulle bedre behandlingstilbudet for pasienter med kroniske sår i 2017.

Les også: Ingvild Kjerkol: – Vi trenger pakkeforløp for sårpasienter

– Uklare ansvarsforhold

– Det er behov for et sammenhengende behandlingsløp mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for denne gruppen pasienter, mener Toppe.

For eksempel er det veldig tilfeldig om det opprettes sårklinikker i helseforetakene eller i distriktsmedisinske sentra, sier hun.

– Fremdeles er det slik at det er lite systematiske finansieringsordninger og uklare ansvarsforhold.

– Dette er pasienter som trenger økt kompetanse nærmere der de bor. Det er ikke helsevesenet vårt tilrettelagt for, mener hun.

«Lønner» seg ikke

– Hvilke konsekvenser har dagens finansiering og organisering, mener du?

– Det gjør at helseforetak ikke har noen incentiv til å opprette slike sårklinikker eller prosjekter som kan få kompetanseoverføring til kommunene.

Dette er jo også en stort behandlingsutfordring for brukere i eldreinstitusjoner, og kompetanse er svært viktig, understreker hun.

– Men dette er pasienter som «lønner» seg dårlig og som derfor ikke blir prioritert. Konsekvensen er at pasienter ikke får den oppfølgingen som de skal ha fra helsetjenesten, sier Toppe.

– Er det fremdeles nødvendig med en gjennomgang av organisering og finansiering for pasienter med kroniske sår, slik du ser det?

– Ja. Det trengs, dette er en relativt stor pasientgruppe som koster både samfunnet og pasientene mye. Mye kan gjøres med bedre behandling, og mye kan spares, både for pasientene og for samfunnet, mener Toppe.