– Pasientene kan være manipulerende og truende

Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, har sett svarene i Sykepleiens undersøkelse om vanedannende angst- og sovemedisiner.

Han mener svarene viser virkeligheten slik også han kjenner den.

– Mange beskriver at det er et problem, og at det er vans­kelig å gjøre noe med dette. Så er det kanskje en slags trøst for fastlegene at også andre 
yrkesgrupper synes at bruk av vanedannende angst- og sovemidler er et krevende felt.

Etterlyser holdningskampanjer

I undersøkelsen svarer 80 prosent av sykepleierne at de opplever at det ofte eller noen ganger er stor forskjell på legenes praksis for utskriving av angst- og sovemedisin.

– Vi bør gå inn og se på variasjonene blant legene som skriver ut. Mange leger er kjempeflinke og jobber godt med denne problemstillingen hver eneste dag. Men det er forskjeller, og det bør vi finne forklaringer på.

– Jeg skulle ønske helsemyndighetene hjalp oss fastleger med dette. Vi får i dag kun tilbakemelding på vår praksis gjennom at helsetilsynet gjør enkelttilsyn. Vi bør få tilbakemeldinger på egen forskrivningspraksis, slik som på antibiotika. Det viser seg at slike tilbakemeldinger virker. Man ser hvordan man ligger an i forhold til andre.

– For det andre ønsker jeg meg en informasjonskampanje rettet mot befolkningen. Også det har vi gjort med antibiotika, og vi ser at det også virker. Folk trenger å vite og bli bevisste på hva som er riktig bruk av vanedannende angst- og sovemedisiner, sier han.

Les også:  Dette sier sykepleierne om å dele ut vanedannende medisiner

Lei av banal forklaring

– Over halvparten svarer at de er enig eller litt enig i påstanden «Jeg skulle øns­ke legene var mer restriktive i å ordinere angst- og sovemedisiner». Hva synes du om det?

– Jeg er enig i at det skrives ut for mye av disse medisinene. Samtidig er jeg lei av den banale og lettvinte forklaringen om at «det er jo bare å slutte å skrive ut». I virkeligheten er dette ofte sammensatte problemstillinger, hvor det ikke bare er én enkelt løsning.

Kreative pasienter

I tillegg til å være leder for fastlegene jobber Brelin selv som fastlege ved et legekontor i Halden.

– Jeg trenger ikke gå lenger enn til meg selv for å finne eksempler, sier han og beskriver en rekke kreative forklaringer han har fått servert for å skrive ut flere resepter – forklaringer det ikke alltid er mulig å verifisere:

– «Hunden har spist opp medisinene», eller «Medisinene ble mistet på bussen» er gjengangere, forteller han.

En gang hadde han en pasient som mistet bestemoren gang på gang:

– Da bestemoren døde for femte gang, begynte jeg å ane uråd, sier han.

– Poenget er at en del har et veldig sterkt ønske om å få mer av disse medisinene, og de kan være både manipulerende, sterkt appellerende og også truende. Det er ikke så lett å stå imot og være for streng med disse pasientene. De har det ofte vondt, og de kan få store problemer om vi bare plutselig slutter å skrive ut reseptene. Disse medisinene må nedtrappes planmessig.

– Det er ikke enkelt å kreve at pasienten skal slutte med en medisin de kanskje har stått på i årevis, fra før fastlegen får dem på sin pasientliste.

– Ugreit med piller på grunn av tidsnød

At en tredel månedlig eller oftere har gitt slike medisiner på grunn av tidsnød, overrasker ikke Brelin.

– Det er nok dessverre slik at dette gjøres. Det er ugreit og uheldig.

– Men jeg har stor forståelse for sykepleierne som står i det og tar den avgjørelsen når det brenner alle steder og de ikke har tid til alt. Det er ikke sikkert at sykepleierne opplever at de har så mye valg.

– Lett å bli retthaversk

Mer enn en tredel av sykepleierne i undersøkelsen svarer videre at de ofte har møtt pasienter som åpenbart har et avhengighetsproblem knyttet til beroligende medisiner.

Like mange oppgir at de ikke har foretatt seg noe da.

– Det svaret er vanskelig å tolke. Det er lett å bli retthaversk og si «hvorfor gjør du ikke noe med problemet?». Men mange føler nok at de er i en posisjon hvor det ikke er så lett å ta tak i det som kan være en avhengighet. Jeg forstår at sykepleiere kan føle seg avmektig i den situasjonen, og at de derfor avstår fra å gjøre noe.