Nav skjønn(er)?

Hovedproblemet med Nav er det enorme byråkratiet. Og ikke minst saksbehandlere med (for) mye subjektiv innflytelse. Under dekke av såkalt «skjønn», eller «helhetsvurdering», har en saksbehandler i Nav-hierarkiet nærmest all makt. Det er flere «ledd» i dette systemet som liksom skal være et sikkerhetsnett for at folk får de rettigheter de har krav på. Det være seg Nav lokal, forvaltning og klageinstans.

Må du først på vandring i denne «papirmølja» og hav av byråkrater, er det best å skaffe seg en advokat først som sist. Hva skjer? Jo, ansatte i Nav støtter ofte opp om hverandre, og avgjørelsen som saksbehandlere tidligere i systemet tok før dem. Selv om Nav selv kaller det for å gi saken en ny vurdering. Slik dolkes syke mennesker ofte igjen og igjen i en fra før knalltøff hverdag. Og utmattes i runddansen i systemet som faktisk skal utgjøre selve bærebjelken i vårt velferdssamfunn.

Det store flertall saker avgjøres etter om tilstand og sykdom er alvorlig. Men hva er egentlig alvorlig? Kommer ikke det helt an på øynene som ser? Ta depresjon, for eksempel. Er det å måtte være sykemeldt fra jobb et halvår, eller fare for å gjøre slutt på livet, alvorlig? Hva med intense smerter daglig, eller spredning av kreft? I Nav er du fullstendig prisgitt deres «skjønn». Det kan fort bli en «lever du fortsatt var det vel ikke så alvorlig vel?»-argumentasjon.

Ifølge en kjennelse i Trygderetten skal behandlende lege eller spesialist vektlegges mest i saker hvor det er motstrid eller tvil. Det høres fint ut, men virkeligheten er en annen. Saksbehandlere i Nav, selv uten noen form for medisinsk-faglig kompetanse, kan brutalt sette erklæringer fra leger såvel som spesialister til side. Tenk det! Hvor er rettssikkerheten? I domstolene tillegges erklæringer fra spesialister innen medisin eller psykiatri betydelig. De er som oftest helt avgjørende. Men ikke i Nav.

Legeerklæringer går for å være bare veiledende, og knapt nok det, på veien til det Nav kaller for en helhet! Enda dårligere blir din egen formening tatt hensyn til. Etaten kan fritt se saker fra de sidene de selv mener er mest relevante, og konkludere med at det er gjort en grundig «helhetsvurdering».

Nav-reformen skulle gjøre alt så mye bedre. Men veien til helvete er som kjent brolagt med gode hensikter, eller hva?