Hopp til hovedinnhold

Kvinnelige sykepleiere tjener som oftest mindre enn sine partnere

Helsearbeider med stetoskop mot sparegris
6 av 10 gifte eller samboende sykepleiere tjener mindre enn sin partner. Det vil si: Bare hvis sykepleieren er en kvinne.

«Jeg er heldig som har en samboer som tjener vesentlig mer enn meg», forteller en av deltakerne i Sykepleiens spørreundersøkelse om lønn.

Hun er ikke alene.

«Jeg er gift og klarer meg økonomisk. Situasjonen ville nok vært annerledes hvis jeg hadde vært eneforsørger», skriver en annen.

«Jeg har god råd fordi jeg er gjeldfri og bor uten barn sammen med en samboer som tjener bedre enn meg», skriver en tredje.

Les også: 

Annenhver sykepleier er misfornøyd med inntekten

40 prosent av sykepleierne har vurdert å skifte yrke på grunn av lønn

Tjener ofte minst

I Sykepleiens spørreundersøkelse oppgir nærmere 6 av 10 gifte eller samboende sykepleiere at de tjener mindre enn sin partner.

Av alle som deltok i undersøkelsen, svarte 75 prosent at de var gift eller samboende. Av disse var det kun 14 prosent som oppga at de tjente «noe mer» eller «vesentlig mer» enn sin partner.

Deltid gir ubalanse

Mange sykepleiere jobber deltid, og i spørreundersøkelsen var det kun 61 prosent som oppga at de jobbet full stilling eller mer. Deltidsarbeid gir naturlig nok lavere inntekt og er en medvirkende årsak til ubalansen mellom sykepleiere og deres partnere.

Blant gifte og samboende sykepleiere i heltidsstilling er det likevel 51 prosent som oppgir at partneren tjener mest, mens 30 prosent svarer de selv har høyest inntekt i forholdet.

Annerledes for menn

Tallene blir derimot snudd noe på hodet dersom vi kun ser på de 215 mannlige sykepleiere som deltok i undersøkelsen.

Blant mennene svarer nemlig 29 prosent av de gifte og samboende at de tjener mindre enn partneren, mens 49 prosent oppgir at de selv tjener mest.

De mannlige sykepleierne jobber også langt sjeldnere deltid enn sine kvinnelige kolleger. Mens 38 prosent av kvinnene oppgir å jobbe mindre enn full stilling, svarer kun 20 prosent av mennene det samme.

– Som forventet

–Tallene er omtrent som ventet, kommenterer sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Ragni Hege Kitterød.

– Kvinner er ofte gift med menn som tjener mer enn dem selv, eventuelt mye mer. Dette er særlig vanlig i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor.

Kitterød viser til en SSB-studiehun var med på å gjennomføre i 2016, sammen med Janna Bergsvik og Kenneth Aarskaug Wiik.

Studien analyserte inntektstall for gifte og samboende heteroseksuelle par i Norge for tidsrommet 2005 til 2013.

I 46 prosent av parene hadde mannen klart høyest inntekt, mens kvinnene tjente mest i 6 prosent av tilfellene.

Ifølge SSB-studien har andelen par der han og hun tjener omtrent det samme – det vil si at begge bidrar med minst 40 prosent av parets inntekt – økt fra 44 prosent i 2005 til 48 prosent i 2013.

Kjønnede dimensjoner

– Lønnsforskjellene innad i sykepleieres parforhold er bare et symptom på noe mye mer grunnleggende, sier Linda Marie Rustad, direktør for Kilden kjønnsforskning.no, som er et nasjonalt kunnskapssenter for kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning.

– Det er noen kjønnede dimensjoner innen ulike fag, og de kan det være vanskelig å endre på. Det er ganske seiglivede saker vi her snakker om.

Rustad mener tallene fra Sykepleiens undersøkelse indikerer at kvinner sitter på dårlige kort i forhandlingssituasjoner innad i parforholdet.

– Selv om kvinnen i et forhold jobber 100 prosent, så tjener hun ofte mindre enn mannen, påpeker hun.

– Dersom en i familien skal begynne å jobbe deltid, vil det mest sannsynlig være henne. Det er derfor grunn til å tro at deltidsspøkelset er større enn tallene viser.

Trang økonomi uten partner

I undersøkelsen ble sykepleierne også spurt om hvordan de selv opplever sin økonomiske livssituasjon.

Mens 45 prosent av skilte og 34 prosent av enslige sykepleiere oppgir å ha en trang eller svært trang økonomi, er det kun 19 prosent av de gifte og samboende som svarer det samme.

36 prosent av gifte sykepleiere mener det er lett eller svært lett å få «endene til å møtes», mens 18 prosent av enslige sykepleiere svarer det samme.

Gifte sykepleiere oppgir ellers langt hyppigere enn dem uten partner at de ville klart en uforutsett utgift på 10 000 kroner uten å ta opp lån eller motta hjelp fra andre. Mens 70 prosent av de gifte mener de ville klart dette, sier kun 36 prosent av skilte og 39 prosent av enslige sykepleiere det samme.

Jobber mindre

Undersøkelsen viser ellers at sivil status påvirker i hvilken grad sykepleiere jobber heltid eller deltid.

Mens 59 prosent av gifte og samboende sykepleiere oppgir at de jobber minst 100 prosent, er tilsvarende tall blant enslige og skilte 69 prosent.

Denne forskjellen gjelder derimot kun kvinnelige sykepleiere. De mannlige har generelt oftere heltidsstillinger, og rundt 79 prosent oppgir å jobbe minst 100 prosent, uavhengig av sivil status.

Underbetalte kvinneyrker

I løpet av de siste generasjonene har kvinner oftere trukket mot mannsdominerte yrkerenn omvendt.

– Kvinnedominerte yrker har jo ofte vært underbetalte, og det er vanskelig å få menn til å velge noe som gir dem dårligere vilkår, sier Linda Marie Rustad fra Kilden kjønnsforskning.no.

Hun viser til hvordan kvinners inntog i mannsbastioner har vært drevet frem av kvinner selv, mens menn sjelden marsjerer i gatene for å bli sykepleiere.

– Mange sier at man må få opp lønna i kvinneyrker som for eksempel sykepleie, fordi det vil tiltrekke flere menn, men det er nok ikke så enkelt heller.

– Den kulturelle oppfattelsen av sykepleie er fremdeles veldig feminisert. Historisk sett ble faget til gjennom en profesjonalisering av oppgaver som tradisjonelt var kvinners domene, og dette gjenspeiles nok i fagets posisjon den dag i dag, sier Rustad.

Forflytninger i arbeidslivet

– Er du optimist eller pessimist på likestillingens vegne, når det gjelder sykepleieyrket?

– Jeg er optimist i den forstand at jeg vet at endring er mulig, selv om det til nå gjerne har vært snakk om at kvinner går inn i mannsdominerte yrker.

Rustad påpeker at det også skjer andre typer forflytninger i arbeidslivet.

– Vi så at da oljesektoren hadde problemer, begynte en del eldre menn å søke seg mot kvinnedominerte yrker.

– Sykepleie er også et fag med stadig mer teknologi, noe som tradisjonelt har tiltrukket seg menn. Det kan derfor bli spennende å se hva den økte digitaliseringen i helsesektoren kan bidra med, sier Rustad.

Les også:

40 prosent av sykepleierne har vurdert å skifte yrke på grunn av lønn

Eli Gunghild By og Anne Grethe Erlandsen
At 40 prosent i Sykepleiens undersøkelse har vurdert å skifte yrke på grunn av dårlig lønn, bekymrer NSF-leder Eli Gunhild By.

Ti år etter fullført utdanning jobber en av fem sykepleiere utenfor helsetjenesten. Det slår Statistisk sentralbyrå (SSB) fast i en analyse fra 2017. Sykepleiermangelen i dag er anslått til å være rundt 6000 årsverk, men det er bare begynnelsen.

En Nova-rapport som bygget på tall fra SSB, KS, Nav og Norsk Sykepleierforbunds (NSF) egne undersøkelser, tyder på at Norge kan mangle hele 28 000 sykepleiere i 2035.

Ønsker seg bort fra helsesektoren

I Sykepleiens spørreundersøkelse, som ble gjennomført i mars i år, sier fire av ti sykepleiere at de i løpet av de siste tolv månedene har vurdert å finne seg jobb utenfor helsevesenet på grunn av lønnsnivået. (se tabell under)

Lønna må opp!

NSF-leder Eli Gunhild By synes dette er veldig alvorlig.

– Hvis 40 prosent av sykepleierne faktisk sluttet i helsetjenesten, ville helsevesenet rett og slett stoppet opp, sier hun.

By mener sykepleiernes svar gir arbeidsgiverne et klart budskap.

– Lønna må opp! konstaterer hun.

Les også fra samme undersøkelse:  Annenhver sykepleier er misfornøyd med inntekten

Tidligere i år gjennomførte NSF en egen spørreundersøkelse blant medlemmene. Her var tallene mindre dystre. I denne undersøkelsen svarte 15 prosent av sykepleierne at de vurderer å finne seg en jobb utenfor helsesektoren. Spørsmålsstillingen var derimot annerledes enn i Sykepleiens undersøkelse. I NSF-undersøkelsen lød spørsmålet «Ønsker du å skifte jobb?», mens i Sykepleiens undersøkelse spurte man om jobbskifte var blitt vurdert en gang i løpet av de siste 12 månedene.

– Det vi kan slå fast, er at det uansett er mange sykepleiere som vurderer å slutte på grunn av dårlig lønn, sier NSF-leder By.

– Hvilke yrker kan sykepleiere «hoppe» over til og eventuelt få høyere lønn?

– Sykepleiere er gode koordinatorer, de er flinke til å lese andre mennesker og samarbeide med andre i ulike situasjoner. Noen kan ta seg jobber i forvaltningen i administrative stillinger, eller de kan gå over i jobber i for eksempel legemiddelindustrien, sier By.

Helsedepartementet vil ikke snakke lønn

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helsedepartementet setter ikke pris på tallene fra undersøkelsen.

– Vi trenger sykepleierne og deres helt spesielle ekspertise og erfaring i helsetjenesten. Derfor er det ikke bra at mange i undersøkelsen svarer at de vurderer å slutte, sier Erlandsen.

Hun omtaler ikke lønn når hun snakker om hva som skal til for å beholde og rekruttere sykepleiere. Hun legger vekt på kompetanseheving og heltid som de viktigste tiltakene for å få sykepleiere til å bli værende i yrket.

Stortinget hevet lønna til lærerne

I 2001 vedtok Stortinget å øke lønnen til lærerne med 50 000 kroner.

– Er Helsedepartementet villig til å gå til Stortinget og be dem gjøre det samme for sykepleierne?

– Lønnsforhandlinger finner sted mellom partene i arbeidslivet. Staten er ikke arbeidsgiver for sykepleierne. Derfor blander ikke politisk ledelse seg inn i lønnsforhandlinger, svarer Erlandsen.

Den siste uttalelsen er ikke NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By, helt enig i:

– Det er riktig at NSF ikke forhandler med staten – men … staten eier sykehusene og har gitt Spekter oppdraget med å forvalte arbeidsgiveransvaret på sine vegne. Så slik jeg ser det, er staten indirekte arbeidsgiver for mange tusen sykepleiere.

Konfrontert med dette svaret fra By sier Erlandsen at Helse- og omsorgsdepartementet er eier av helseforetakene, men har ingen arbeidsgiverfunksjon.

– Foretakene er egne rettssubjekter. De overenskomstene som helseforetakene er omfattet av, forhandles mellom arbeidstakerorganisasjonene og Arbeidsgiverforeningen Spekter. Departementet verken har eller skal ha innflytelse på disse forhandlingene, sier statssekretæren.

Ikke bare lønn som betyr noe

I NSFs undersøkelse ble det stilt oppfølgingsspørsmål til dem som vurderte å gå ut av helsesektoren, om hva som var årsaken. 

  • Totalt var det litt over 30 prosent av sykepleierne i NSFs undersøkelse som tenkte på å skifte jobb.
  • 18 prosent i denne undersøkelsen – som altså er NSFs, ikke Sykepleiens – ville ha ny jobb i helsesektoren.
  • 15 prosent ønsket seg en jobb utenfor helsevesenet.
  • Av dem som ønsket ny jobb utenfor sektoren, svarte 36 prosent at hovedårsaken var stor arbeidsbelastning. Rundt 10 prosent svarte at dårlig ledelse var årsaken, og hver fjerde svarte at lav lønn var hovedårsaken.

– Skal kommuner og sykehus beholde sykepleierne sine, er det mer enn lønn som gjelder. Gode arbeidsbetingelser med tilrettelagte turnuser, godt fagmiljø, heltidsstillinger og selvfølgelig en anstendig lønn, må til, sier By.

Sykepleierne tjener for dårlig

En vanlig sykepleier tjener i snitt 522 720 kroner i året.

– Tjener egentlig sykepleierne så dårlig?

– Med tanke på utdanningsnivå, arbeidsbelastning og ansvar, så ja. Sykepleierne tjener for dårlig, sier By.

– Hvor mye burde en vanlig sykepleier i 100 prosent stilling i tredelt turnus tjene?

– Jeg vil ikke sette noe «tak» på hva en sykepleier bør tjene. Det vi har satt som et mål, er at ingen sykepleiere med ti års ansiennitet skal ha mindre enn 500 000 kroner i grunnlønn innen utgangen av 2019, sier By og legger til:

– Det er viktig å få med at det er uten faste tillegg.

Årsaken til at NSF snakker om grunnlønn uten faste tillegg, er at tilleggene er så forskjellige fra sted til sted.

– Noen regner i prosent, andre opererer med kronetillegg. Når vi forhandler lønn, er det alltid grunnlønn vi snakker om, sier By.

Annenhver sykepleier er misfornøyd med inntekten Forrige artikkel Forsørg en sykepleier Neste artikkel