Hopp til hovedinnhold

Slik forhandler du deg til bedre lønn: – Snakk om lønna di med kollegene

Bildet viser Lars Petter Eriksen
(Eivor Hofstad)
– At man ikke skal snakke om hva man får i lønn, er arbeidsgivers beste virkemiddel til å holde lønningene nede, sier jurist Lars Petter Eriksen i Norsk Sykepleierforbund.

– Individuelle lønnsforhandlinger skal supplere den kollektive lønnsdannelsen, ikke erstatte den. Men alle monner drar. Hvis flere tusen sykepleiere gjør noe selv for å få høyere lønn, blir gapet mindre til for eksempel 500 000-kroners-målet i sykepleierløftet, sier jurist og rådgiver Lars Petter Eriksen i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Han ser at mange sykepleiere ikke har oppdaget mulighetene de selv har til å forhandle seg til bedre lønn gjennom individuelle lønnsforhandlinger.

– Dette tror jeg sykepleiere deler med for eksempel lærere og andre yrkesgrupper som har et stort innslag av sentral lønnsdannelse. Lønn er liksom bare noe forbundsleder skal ordne, sier Eriksen.

Les også:  Her jobber sykepleiere som har millionlønn

35 prosent har forhandlet egen lønn

I Sykepleiens lønnsundersøkelse fra i år kommer det frem at blant 2462 sykepleiere er det kun 35 prosent som noen gang har forhandlet egne lønnsbetingelser med arbeidsgiver. 63 prosent har aldri gjort det.

– Det er gjerne slik at i grupper med sterk kollektiv lønnsdannelse er det en fare for at individet selv ikke ser mulighetene til å påvirke sin egen lønn, kommenterer Eriksen.

Av dem som har forhandlet, gikk 61 prosent opp i lønn, mens 31 prosent fikk ingen endring.

– Det er jo oppløftende tall, som viser at det nytter, sier Eriksen.

Arbeidsgiver har egen pott til individuelle forhandlinger

Sentral lønnsdannelse vil si at lønnen forhandles sentralt mellom NSF og arbeidsgiverorganisasjonene, som for eksempel KS (for de kommuneansatte) og Spekter (for de sykehusansatte). Der settes også midlene av til lokale lønnsforhandlinger, dersom det blir det. I de lokale lønnsforhandlingene kan det prioriteres for grupper og eventuelt enkeltpersoner.

I tillegg til sentrale og lokale lønnsforhandlinger er det nedfelt i tariffavtalene at det også er mulig å forhandle lønn gjennom året, individuelt.

Lønnsøkning ved tilsetting og underveis gjennom året går ikke av den eventuelle potten som er avsatt til lokale forhandlinger. Disse pengene kan blant annet tas av driften hos arbeidsgiver.

– Snakk mer om lønn

En hovedtillitsvalgt i NSF som Sykepleien har fått e-post fra, ønsker ikke åpent å fortelle hvordan hun forhandlet seg frem til bedre lønn da hun begynte i ny jobb. Hun har inntrykk av at det ikke anses som helt stuereint at hver enkelt forhandler sin lønn, og frykter det kan få negative konsekvenser for henne eller arbeidsgiver, fordi andre ansatte kan se det som forskjellsbehandling.

Lars Petter Eriksen har inntrykk av at det er en vanlig frykt hos sykepleiere.

– Men slik bør det ikke være. Sykepleiere bør absolutt snakke mer om lønna si med kollegene, sier han og forklarer:

– At man ikke skal snakke om hva man får i lønn, er kun til arbeidsgivers fordel. Det er arbeidsgivers beste virkemiddel for å holde lønningene nede. Se på USA, hvor ingen snakker om lønn, eller i Frankrike, hvor de heller snakker om sexlivet sitt enn om lønna, sier han.

Kan be om innsyn i kollegers lønn

Hvis kollegene ikke vil snakke om lønna si, har du en annen mulighet hvis du er ansatt i det offentlige. Signhild Blekastad, seniorrådgiver hos Datatilsynet, forklarer at offentlighetsloven gir rett til innsyn i lønn til offentlige ansatte.

– Du trenger ikke begrunne hvorfor. For offentlige ansatte har alle en ubetinget rett til innsyn etter offentlighetsloven, og da kreves ikke noe nærmere begrunnelse. Andre opplysninger som gjelder lønn, for eksempel kontonummer, fagforeningstilknytning og eventuelle bidragstrekk, har man imidlertid ikke rett til å kreve innsyn i. Dette vil være underlagt taushetsplikt.

For private ansatte gjelder ikke dette. Der må man begrunne med at man mistenker seg diskriminert etter en av diskrimineringslovene for å ha rett til å be om innsyn.

– Kan sykepleiere be om å få se lønnen til alle kolleger ansatt ved et sykehjem eller sykehus, eller må de navngi hvem de ønsker å se lønna til?

– Innsynsretten i offentlighetsloven er knyttet til konkrete saksdokumenter eller sammenstillinger av opplysninger som er elektronisk lagret i en database. Så i prinsippet er det ikke nødvendig å spesifisere konkrete navn, så lenge lønnsopplysningene finnes samlet i det som kan kalles et saksdokument eller er en del av en slik sammenstilling.

– Skal kollegaen varsles av arbeidsgiver hvis du har krevd å få se lønna til vedkommende?

– Offentlighetsloven stiller ikke krav om at det skal gå informasjon om at det er gitt innsyn til den det gjelder, sier Blekastad.

Fire opplagte anledninger til å forhandle

NSF viser til fire tilfeller der sykepleierne bør benytte seg av retten til å forhandle lønn individuelt:

  1. Ved jobbsøking.
  2. Etter kompetanseheving i form av kurs eller videreutdanning, eller ved nye oppgaver.
  3. Etter endt prøvetid.
  4. Dersom du har mer relevant jobberfaring enn noen som får samme lønn som deg, og det er en åpenbar skjevhet.

1. Ved jobbsøking

NSF-jurist Lars Petter Eriksen ber sykepleiere huske å forhandle lønn ved jobbsøking eller -skifte.

– Det viktigste da er å ha kunnskap om lønnen der du har søkt jobb. Ikke gå inn i en prosess hvor lønn kan bli tema uten å vite hvordan verden ser ut, råder han.

– Hvordan går man frem?

– Sjekk tariffert minstelønn. Skjemaene for det som gjelder for ditt tariffområde, finner du på NSFs nettsider under «lønn». Så sjekker du lønnsnivået på arbeidsplassen din og ser om det finnes lokale avtaler som kan garantere noe mer. For å få hjelp til det kan du kontakte den tillitsvalgte på stedet.

Han minner om at sykepleiere må huske at minstelønnssatsene til Spekter og KS er nettopp det.

– De garanterer bare det aller minst akseptable. Men de sier ingenting om taket på lønnen. Alle sykepleiere må selv avgjøre om de er mer verdt enn minstelønnssatsene, sier Eriksen.

Han legger til et bonustips du må huske ved nytilsetting:

– Vent aldri på de lokale forhandlingene, selv om arbeidsgiver sier de vil love å prioritere deg der. Nyansatte blir nemlig sjelden prioritert i lokale forhandlinger, nettopp fordi de har kunnet forhandle selv ved nytilsetting. Da er man sin egen lykkes smed. Dessuten vet du aldri om det blir lokale forhandlinger.

I Sykepleiens lønnsundersøkelse har 11 prosent i løpet av det siste året fått økt lønn etter å ha byttet jobb. 6 prosent gikk ned i lønn ved jobbskifte, og 7 prosent beholdt samme lønn. 75 prosent hadde ikke byttet jobb det siste året.

2. Etter kompetanseheving eller ved nye oppgaver

Noen tar kompetansehevende kurs og utdanninger uten å avtale på forhånd med arbeidsgiver om det skal ha noen lønnsmessige konsekvenser. Da stiller man svakere, hvis man først etterpå krever høyere lønn.

– Men tariffavtalene åpner likevel for muligheter til å forhandle seg til høyere lønn i slike tilfeller. Da må man ta kontakt med tillitsvalgte. Husk at sykepleiere er attraktive overalt, så vær villig til å flytte på deg, oppfordrer Eriksen.

I Sykepleiens lønnsundersøkelse har 29 prosent fått individuell lønnsforhøyelse etter videreutdanning som gir status som spesialsykepleier. Nesten 9 prosent har fått det etter kompetanseheving ved kurs, sertifisering eller liknende, og 7 prosent har fått det etter videreutdanning som ikke gir status som spesialsykepleier.

Har du fått nye oppgaver i jobben din, er det et opplagt forhandlingskort hvis du ønsker høyere lønn. I Sykepleiens lønnsundersøkelse har 19,5 prosent fått individuell lønnsforhøyelse ved økt ansvar. Nesten 12 prosent har fått det ved endring av stillingsinstruks.

3. Etter endt prøvetid

NSF anbefaler at du ved nyansettelse alltid avtaler å få vurdere lønna etter endt prøvetid, som gjerne er seks måneder.

– Kanskje oppdaget du at du kom inn 30 000 kroner for lavt. Da kan du be om de 30 000 etter endt prøvetid. Og hvis arbeidsgiver sier de ikke kan gi mer enn 18 000, så la gå. Da har du i hvert fall fått tilsvarende to lønnsoppgjør, sier Eriksen.

4. Ved mer relevant jobberfaring

– Ansiennitetsberegningene er stort sett gode for sykepleiere, men de kan noen ganger få utslag som kan benyttes som lønnsargument, sier Eriksen og forklarer:

– Det kan for eksempel hende at en sykepleier med lang erfaring på avdelingen får samme lønn som en nyutdannet sykepleier som tidligere har jobbet utenfor helsevesenet. Dette må de med lang erfaring bruke. De må informere sin arbeidsgiver om at de selv mener at de sitter på mer relevant kompetanse.

– Og hvis ikke det hjelper?

– Da må de peke på at det er en reell fare for at de skifter jobb. De behøver ikke ha et jobbtilbud å vise til, men det må kunne være aktuelt at de vil kunne skifte jobb. Sykepleiermangelen er faktisk en gyllen anledning for alle sykepleiere til å forhandle seg til bedre lønn ved å synliggjøre sin kompetanse og markedsverdi!

Spilte «hard to get» og fikk lønna opp med 75 000 kroner

Margrethe Andersen har maks ansiennitet (16 år) som sykepleier i KS og har jobbet i både kommune- og spesialisthelsetjenesten de siste årene.

– Da jeg jobbet på Sunnaas sykehus på Nesodden til i vår, hadde jeg 551 000 kroner i grunnlønn. Jeg jobbet i tillegg litt som vikar i hjemmetjenesten i Nesodden kommune.

– Kommunen hadde en stilling ledig i hjemmetjenesten på andre gangs utlysning og ønsket at jeg skulle søke. Jeg skrev i søknaden at jeg krevde samme lønn som jeg hadde på sykehuset. De visste jo hvilken kompetanse jeg hadde og hvem jeg var, siden jeg hadde vært vikar hos dem.

– Kravet var mye høyere enn kommunen lønnet sine sykepleiere, så det måtte opp til behandling hos rådmannen. Det tok lang tid, over en måned. Men avdelingsleder støttet meg og skrev et notat til rådmannen, så jeg fikk den lønna jeg krevde til slutt, altså 551 000 kroner. Det var 75 000 mer i året enn jeg hadde fått som vikar i den samme stillingen.

– Nå har jeg flyttet til Oslo kommune og jobber i hjemmetjenesten i bydel Gamle Oslo. Der skled jeg rett inn, uten noen form for forhandling, på 572 000 kroner i grunnlønn. Jeg synes det er merkelig at ikke kommunene rundt Oslo matcher den lønna. De konkurrerer jo om de samme sykepleierne som Oslo, og levekostnadene er omtrent like.

Margrethes gulltips: Be om å få se søkerlista.Det har du rett til når du har søkt på en offentlig stilling. Er du eneste søker, kan du kreve mer.

Truet med jurister fra NSF og fikk lønna opp 18 000

Aina Glinsdal Bakke jobbet i hjemmetjenesten i Jevnaker kommune inntil april. Nå er hun demenskoordinator i Ringerike kommune. Hun har videreutdanning i demens og alderspsykiatri.

– Etter den ettårige videreutdanningen sendte jeg et krav om tillegg til Jevnaker kommune i februar i fjor. Det er veldig forskjell i kommunene om man får det eller ikke. Noen kommuner har egne lønnsstiger, men det har ikke Jevnaker. Der er det slik at hvis du er heldig, får du. Kommunen behandler bare individuelle lønnskrav én gang i året, i forbindelse med lokale forhandlinger.

– Det varte og rakk, og jeg hørte ingenting. Jeg purret flere ganger, både til personalsjefen og kommunalsjefen. Til slutt, i november, ni måneder etter at jeg hadde sendt kravet, sa jeg at jeg skulle kontakte juristene i NSF. Da gikk det 20 minutter, og så fikk jeg en mail med innkalling til drøftingsmøte. Der fikk jeg 18 000 kroner ekstra for videreutdanningen, noe som var 3000 mer enn jeg hadde bedt om.

Ainas gulltips: Ikke gi opp!Bruk de lokale tillitsvalgte. Bruk fylkeskontorene hvis du selv er tillitsvalgt. Bruk juristene i NSF sentralt som siste utvei.

Brukte lederutdanning fra hotellindustrien og økte lønna med 50 000

Daniel Brox er saksbehandler og plasstillitsvalgt for NSF ved tildelingskontoret i Tromsø. Han gikk fra å være avdelingsleder til saksbehandler på tildelingskontoret i 2016.

– Jeg har lederutdanning fra hotellindustrien og brukte denne som brekkstang til å få høyere lønn. Da måtte jeg argumentere for hvorfor, og jeg forklarte at jeg har hatt finans, dokumentasjonsvitenskap, arkivering og regnskapsføring som en del av utdanningen min.

– Jeg måtte likevel gå ned i lønn fra det å være avdelingsleder, men stillingene er jo vidt forskjellige, så det gikk jeg selvfølgelig med på. Lønna som saksbehandler ble 50 000 høyere enn minstesatsen til KS.

– Det viktigste jeg tenker på i lønnsforhandlinger, er «hvor mye er min kompetanse verdt?» og «hva er min minimumsgrense?», altså hvor lite kan arbeidsgiver tilby før jeg sier nei til tilbudet.

Daniels gulltips: Bruk alt av videreutdanninger, kurs og verv som kan være relevant for jobben.Kurs innen økonomi og regnskapsføring kan brukes i en avdelingslederstilling. Fagbrev i kokkefaget eller personlig trenerkurs kan brukes når arbeidsgiver ønsker at du skal undervise eller veilede i ernæring eller fysisk aktivitet.

Sa opp jobben, fikk 25 000 ekstra og jobben tilbake

I 2016 hadde Espen Bergli jobbet i 14 år på Helgelandssykehuset i Mo i Rana, åtte av dem som intensivsykepleier. Han hadde nylig tatt en master som han hadde betalt for selv. Det kostet ham godt over 100 000 kroner, siden han måtte ta ulønnet permisjon, kjøpe litteratur og reise til Bodø på samlinger.

– Jeg tok ikke master bare for egen del, men også fordi jeg så behovet på arbeidsplassen. Jeg tenkte jeg skulle være tidlig ute, slik at jeg kunne veilede masterstudenter, siden det var snakk om at intensivutdanningen skulle bli omgjort til master.

Han fikk vite at sykehuset skulle få ny lønnsstruktur og meldte inn til arbeidsgiver at han ønsket masterlønn. Men den nye lønnspolitikken ble utsatt.

Kort tid etter at Bergli hadde tatt masteren, kom det nye lønnssystemet på plass med beskjed om at det skulle gjelde fra dags dato. Dermed fikk ikke Bergli noen masterlønn.

– Jeg hadde hele tiden sagt at jeg ikke ville gi meg på kravet om mastertillegg. Jeg fikk god støtte fra kolleger, avdelingsleder, fagsykepleier og hovedtillitsvalgt fra NSF. Sistnevnte var med meg i alle møter med direktøren.

Lønnsforhandlingene pågikk i rundt tre måneder. Til slutt sa han opp på sykehuset. I oppsigelsestiden kom tilbudet fra direktøren om et tillegg på 18 000 kroner for å beholde kritisk kompetanse. Men prinsippet om at det skulle være masterlønn, var viktig for Bergli, så han takket nei.

– Jeg begynte på Nord universitet som lærer i stedet, og gikk ned i lønn. Etter to dager i ny jobb fikk jeg en telefon om at sykehuset ønsket meg tilbake.

Bergli søkte da sin gamle stilling, som var blitt utlyst, med forbehold om at han ønsket mastertillegget på 25 000 kroner.

– Da fikk jeg det, men jeg jobbet likevel ut semesteret på universitetet, fordi jeg følte jeg skyldte dem det.

Espens gulltips: Sykepleiere må bli tøffere forhandlere!Vi må lære av mannsdominerte yrker som har høyere lønn, til tross for at de har kortere utdanning, mindre vaktbelastning og ikke jobber direkte med liv og død.

Fikk godkjent svømming som ansiennitet

Ingvild Snildal jobber ved Betanien hospital i Skien i Telemark.

– Jeg kom rett fra skolebenken og fikk forhandlet meg frem til ti års ansiennitet da jeg begynte på Betanien. Jeg fikk godkjent sju år som toppidrettsutøver på landslaget i svømming.

– De sju årene på landslaget var som en fulltidsjobb med tanke på treningstimer og reisedøgn. Jeg har vært med i OL to ganger og har en rekke internasjonale medaljer. Jeg har fått utrolig mye igjen for å ha drevet med svømming og er sikker på at mye av det jeg har lært som svømmer, kan være gunstig i jobbsammenheng. Spesielt med tanke på samarbeid, teambuilding og det å jobbe strukturert, effektivt og målrettet.

Ingvilds gulltips: Tenk vidt når du skal argumentere for ansiennitet.Det kan være relevant selv om det ikke er fra helsesektoren.

Les også:

35 kroner timen, etter skatt, gir kommunen i helgetillegg. Er det verdt å ofre familielivet for?

(Illustrasjon: Marie Rundereim)
En sykepleier i kommunen får 52 kroner timen i helgetillegg. Det er rundt 35 kroner, når 32 prosent skatt er trukket fra. Hva får du for 35 kroner? spør spesialsykepleier Gro Lillebø.

«Takk for invitasjonen, men vi kan dessverre ikke komme.»

Jeg trykket «send» og gikk og la meg mens jeg prøvde å tenke på pengene vi sparte på å ikke gå i det selskapet. Det var jo ikke farlig. Jeg ble likevel liggende med en klump i magen, og det tok litt tid før jeg sovnet. 

Neste helg, søndag morgen: Klokka er kvart over seks. Jeg tvinger meg ut av senga og inn i dusjen, lar det varme vannet vaske søvnen ut av øynene. Den korte sykkelturen ned til sykehuset rensker bort restene av trøttheten. På veien er det slik en søndagsmorgen pleier å være: nesten ingen biler, en og annen pent kledd person med stivt blikk og slitent ansikt på vei hjem fra nachspiel.

Ved sykehuset øker trafikken. Folk går raskt til og fra, noen er i samme ærend som meg, andre på vei hjem for å sove. Jeg kjenner følelsen godt og kan lett tenke meg hvordan de gleder seg til å la hodet treffe puta – det desidert beste med nattevakt.

Drama i stillheten

På jobb ser det rolig ut, men bare tilsynelatende. Nattevaktene har lagd fersk kaffe, jeg kjenner eimen straks jeg er ute av heisen. Vi får en kjapp oversiktsrapport om alle pasientene. To nye mottak i natt. To ungdommer ble skåret ut av et maltraktert bilvrak. Den ene døde på operasjonsbordet, den andre er hardt skadd og ustabil. På hvert sitt pårørenderom sitter det to familier i sjokk, mens byen sakte våkner til liv utenfor sykehusveggene, og folk driver med sitt.

Så mens noen kler på seg for å gå tur med ungene og venner i bymarka, går på kafé eller spiser en lang frokost, går to av mine kollegaer inn for å ta vare på familiene som er i krise. Selv tar jeg med meg notatboken min og går inn på pasientrommet hvor jeg skal ha ansvaret denne dagen, klar til å avløse ham som har sittet der de siste ti timene. Vi stenger ikke, selv om det er helg.

Går glipp av sosialt liv

Som sykepleiere vet vi at yrket vårt innebærer jobb på tider da andre har fri. Vi jobber i helger, på kvelds- og nattetid. Vi har vakt når det er jul, påske og på helligdagene i mai. Det er greit, og det trengs. Men det har en pris. Prisen er at vi av og til må droppe luciatoget i barnehagen, sommerfesten med kollegaene, avslutningen på skolen eller som i mitt eksempel, 40-årsdagen til en god venn.

Det betyr å svelge den dårlige samvittigheten og forlate samboeren alene med ungene på julaften, selv om de henger rundt halsen din og ikke vil at du skal gå. Ungene forstår at pasientene trenger at vi er der, men de hater at det er slik.

Hvile er viktig

Å jobbe når andre har fri betyr også at tiden til restitusjon, hvile og sosial omgang blir sammenhengende kortere og mer oppstykket.

En frihelg, slik dagarbeidere definerer den, varer fra fredag ettermiddag til mandag morgen og utgjør omtrent 64 timer fri. En F1-dag, altså retten til en sammenhengende ukefri som gis som kompensasjon for en arbeidshelg, utgjør 35 timer. Det er litt over halvparten.

Vi vet at hvile, restitusjon og det sosiale er viktig for alle mennesker. Til og med kapitalisten Henry Ford innså at en uthvilt arbeider var en mer effektiv arbeider da han var en av de første til å introdusere fem dagers arbeidsuke i USA på 1920-tallet.

Det var også en vesentlig forbedring i sykepleiernes arbeidssituasjon da vi på 1980-tallet gikk bort fra å arbeide annenhver helg til å arbeide hver tredje. Det er i helgene vi bruker tid med familien, har sosialt samvær med venner og har tid til rekreasjon i samspill med andre. Det er verdifullt, både for familiene og for den enkelte.

Det er også verdifullt for arbeidsgiver, som får uthvilte og motiverte ansatte. Men når helgefri debatteres, sier gjerne de som vil at vi skal jobbe mer helg, at «vi får jo fri, bare på andre dager». Det er langt fra det samme.

En erstatningsfridag på en torsdag er ikke jevngodt med helgefri. Det er ikke like mange timer. Og hvem skal du tilbringe tid med? Ungene er på skolen, venner er kanskje på jobb, samboeren jobber.

Det er fint å gå alene i marka, fritt for kø og uten masete unger på slep. Men det er fortsatt ikke det samme. Og når vi så bruker deler av de 64 timene med helg på jobb fordi samfunnet trenger oss, blir vi avspist med småpenger i kompensasjon.

35 kroner

En sykepleier i sykehus som ikke har lokal avtale, får 40 kroner for hver time i helgetillegg. De lokale avtalene som noen har, er litt bedre og er gjerne i prosent av timelønn, men de er lokale og omfatter ikke alle sykehusansatte sykepleiere.

En sykepleier i kommunen får 52 kroner i helgetillegg. Det er rundt 35 kroner, når 32 prosent skatt er trukket fra.

Hva får du for 35 kroner? Tja. 35 kroner holder til en kopp kaffe, til et billig industribrød, til litt over to liter melk eller et kilo gode epler.

35 kroner ganger 16 timer, altså omtrent det vi har i tillegg for lørdags- og søndagsjobbing, blir til sammen rundt 560 kroner etter skatt. For fredager gir ikke helgetillegg, selv om det er den kvelden i uka som kanskje er den viktigste helgekvelden for mange. Gullrekka, fredagspizza og det å synke ned i sofaen med familien etter en slitsom uke, vet dere. Potetgull, et glass vin og planlegging av helgen. Sovne foran Skavlan eller Lindmo. Og for 560 kroner ekstra dropper vi altså dét, fellesturen med turgruppa på lørdag og fotballkampen til datteren på søndag.

Hvis du i tillegg har vært grei og tatt på deg en overtidsvakt en helg, får du ikke det heller. For helgetillegg, kvelds- eller nattillegget gis ikke hvis det samtidig betales overtid.

Er det verdt det?

For å ha sagt det: Penger gir ikke bedre hvile eller mer restitusjon. Men hvor mye som du betales for å bruke av tiden du egentlig skulle ha brukt med familie og venner, sier noe om hvor mye det at du gjør det verdsettes.

Økonomisk kompensasjon gir en ekstra dråpe motivasjon og en følelse av at det du gjør, er viktig, at det er verdt noe. Penger gjør meg ikke uthvilt, men penger veier litt opp for ulempen. Når den knappe tusenlappen jeg får ekstra hver måned for å skuffe ungene og bruke verdifull helgetid på jobb, knapt nok rekker til to handleposer på Rema, har jeg av og til tenkt: Er jeg ikke verdt mer? Er det egentlig verdt det?

Sara Heyman skriver i sin bok Sjukt, syster (2018) at det er bemerkelsesverdig hvordan alle som kommer i kontakt med sykepleien, enten som pasient eller pårørende, alltid vurderer den skyhøyt. «Men personlig tacksamhet och statusoppdateringar på Facebook om den fantastiska sjukhuspersonalen leder inte til några strukturella förandringar och förbättrande förhållanden», sier hun. Nei, blant annet vil vi ha skikkelig betalt, og det burde være en selvfølge.

Jeg har en venn som er brannmann. For hver time han jobber helg, får han 90 kroner. Det er fortsatt ikke særlig mye, og jeg unner brannfolkene hver krone. De jobber også mens andre har fri og tar risiko for å redde liv og hus når det brenner. Vi hadde aldri klart oss uten dem.

En annen venn av meg, som jobber på lager, får 50 prosent tillegg hvis han må jobbe på søndager. En LIS (lege i spesialisering) får 0,027 prosent av grunnlønna per time i vakttillegg. For en sykepleier med 500 000 i grunnlønn ville det utgjort 135 kroner.

Det er fristende å se på kjønnsdominansen i de yrkene hvor tilleggene er høyest og lavest, men jeg nøyer meg med å hevde at dette handler om verdsetting. Og da ikke i form av fine ord og taler og takknemlighet, som Sara Heyman sier. Verdsetting handler også om penger.

Det handler også om penger

Det burde vises bedre på lønnsslippen de gangene jobben vår har større konsekvenser for sosialt liv og familieliv enn ellers. Vi bidrar til å sørge for at innbyggerne får et forsvarlig helsetilbud, hele uken, døgnet rundt. Helsevesenet går ikke rundt uten oss og de andre yrkesgruppene vi samarbeider tett med.

På toppen av det hele kommer det, som en frekkhetens nådegave, utspill fra flere hold om at vi burde jobbe oftere helg. La det være klart: Ingen skal pålegges å jobbe oftere enn hver tredje helg. Det har NSFs landsmøte vedtatt. Fritid og restitusjon er viktig for ansattes helse og livskvalitet, og for effektivitet og produktivitet. Det er å overholde arbeidsmiljølovens §1. Det tjener pasienten og arbeidsgiver også på. Men når noen sykepleiere likevel er så rause at de selger enda mer av fritiden sin for å ta ekstravakter, slik at arbeidsgivere med for lav grunnbemanning får dekket opp turnus, burde de godtgjøres skikkelig for det.

God investering

«La oss omsider gi folk en lønn som står i forhold til hvordan de bidrar i samfunnet. Renovasjonsarbeidere, sykepleiere og lærere ville i så fall fått en signifikant lønnsøkning (...)», sier Rutger Bregman i boken Utopia for realists (2016, min oversettelse). Det er en riktig investering i et godt samfunn. Og gode investeringer, det har vi råd til, og det lønner seg som regel.

Hvem vant lønnskonkurransen i 2018? Både Spekter og KS Forrige artikkel Mange sliter med lønnsslippen: – Umulig å vite om vi får rett utbetaling Neste artikkel