Det er høyt frafall blant menn i kvinnedominerte profesjonsutdanninger

Gode karakterer fra videregående skole reduserer generelt sannsynligheten for frafall, men ikke for mannlige studenter på de mest kvinnedominerte utdanninger som sykepleie- og barnehageutdanningen. Det tyder på at mange menn slutter av andre grunner enn at studiet er for vanskelig.

Det har lenge vært en målsetting å øke andelen menn i kvinnedominerte yrker. I dag er kun ti prosent av norske sykepleiere og barnehagelærere menn. Til tross stor innsats for å rekruttere flere menn til disse yrkene har kjønnssammensetningen vært stabil i flere tiår. En ny undersøkelse av frafall fra profesjonsutdanningene viser at mannlige studenter avbryter studieprogrammer som fører frem til kvinnedominerte yrker i langt større grad enn kvinner. Sykepleierutdanningen og barnehagelærerutdanningen skiller seg ut med særdeles store kjønnsforskjeller i studiefrafall.

Om studien

Undersøkelsen er gjennomført ved Senter for profesjonsutdanning ved Oslomet (1). Studien omfatter en rekke kvinnedominerte profesjonsutdanninger og én kjønnsblandet utdanning (økonomi og administrasjon) ved Oslomet med studiestart høsten 2012. Over 1400 studenter (1095 kvinner og 346 menn) deltok i undersøkelsen.

Figur 1 nedenfor viser andelen mannlige og kvinnelige studenter innenfor hver enkelt utdanning som ikke har fullført utdanningen ved Oslomet fem år etter studiestart (høsten 2017). I beregningen av frafall er det tatt utgangspunkt i studentene som har besvart spørreundersøkelsen (StudData) i oktober–november i første studieår. De som sluttet kort tid etter studiestart (før oktober) er derfor ikke med i beregningen av frafall. 

Store kjønnsforskjeller i frafall

Resultatene avdekker betydelige kjønnsforskjeller i studiefrafall, samtidig som det er store variasjoner mellom utdanningene. Størst kjønnsforskjeller i frafall finner vi i sykepleierutdanningen og førskolelærerutdanningen. Her har mannlige studenter mer enn dobbelt så høyt frafall som kvinnene (henholdsvis 47 og 44 prosent frafall blant menn og 19 og 18 prosent blant kvinnene).

Frafallet blant mannlige studenter ved grunnskolelærerutdanningen er tilsvarende høyt (48 prosent), men kjønnsforskjellene er mer moderate (32 prosent frafall blant kvinnene). Vi finner tendensen til større frafall blant menn enn kvinner også innenfor sosionom- og fysioterapeututdanningen, men både omfanget av frafall og kjønnsforskjellene er mindre i disse utdanningene. I økonomiutdanningen er frafallet like stort for begge kjønn (31–32 prosent).

Karakterer – en indikator

Spørsmålet vi stilte oss var om studentene slutter på utdanningen fordi de ikke mestrer utdanningen, eller fordi de ikke liker seg. Vi var også opptatt av kjønnsforskjeller og ville undersøke om det store frafallet av mannlige studenter på kvinnedominerte studier skyldes at de synes studiet var for vanskelig. For å belyse dette undersøkte vi om det er en sammenheng mellom karakterer fra videregående skole og frafall fra studiet.

Fra tidligere forskning vet vi at karakterene fra videregående skole har betydning for studiegjennomføring. Studentene med de beste karakterene fra videregående skole avbryter høyere utdanning i mindre grad enn de med lavere karaktersnitt (1). Antakelsen er at karakterer fra videregående skole er en indikator på studentenes mestringsevne.

Slutter også av andre grunner

Ser vi alle studentene under ett, viser resultatene i vår studie at frafallet er mindre jo høyere karaktersnitt fra videregående skole er. Dette gjelder både kvinner og menn med unntak av menn i de mest kvinnedominerte utdanningene som sykepleie- og førskolelærerutdanningen.

Figur 2 nedenfor viser at mannlige studenter innenfor sykepleier- og førskoleutdanningen med karaktersnitt fire eller høyere, har større frafall enn de med karaktersnitt under fire (56 prosent og 37 prosent). Det tyder på at det er mange mannlige studenter – i de mest kvinnedominerte utdanningene – som avbryter utdanningen av andre grunner enn at studiet er for vanskelig. Studenter med gode karakterer fra videregående skole har muligheter til å velge en annen utdanning dersom de ikke liker seg faglig eller sosialt.

I de mest kvinnedominerte utdanningene er effekten av karakterer motsatt for kvinner enn den er for menn. Frafallet er 21 prosent blant kvinnene i sykepleier- og førskolelærerutdanningen med karaktersnitt under fire og elleve prosent blant kvinnene med karaktersnitt fire eller mer.

Årsaker til frafall

Det er en vanlig antakelse at få mannlige rollemodeller kan føre til at mannlige studenter blir lite motivert til å gjennomføre studiet. I tillegg kan det være sosiale utfordringer knyttet til å tilhøre en kjønnsminoritet på en utdanning. På den andre siden kan det tenkes at menn som søker seg til kvinnedominerte utdanninger har tenkt seg svært godt om og er mer sikker på sitt utdanningsvalg enn sine kvinnelige medstudenter.

Vi kan heller ikke se bort fra at menn i kvinnedominerte utdanninger har andre begrunnelser enn kvinner for valg av samme utdanning. Ifølge Mykebust snakker mannlige og kvinnelige sykepleierstudenter litt forskjellig om sitt utdanningsvalg. I en kvalitativ studie av sykepleierstudenter som snart blir publisert finner hun at begge kjønn sier de har valgt sykepleiestudiet fordi de vil ha en meningsfull jobb. De vil jobbe med noe praktisk og at de vil jobbe med mennesker. Men jentene har en tilleggsforklaring som handler om at de «passer til» å jobbe som sykepleiere.

Begge kjønn begrunner altså valget sitt ved å snakke om egenskaper ved jobben, men jentene snakker også om egenskaper ved dem selv. Studentenes fortellinger om eget valg sier ikke bare noe om hvorfor de har valgt det, men også hvordan de står i valget etter at det er tatt og studiet er i gang. De kvinnelige sykepleierstudentene har altså et større repertoar når de begrunner valget sitt. Dette gjør det ikke bare lettere å velge sykepleiestudiet og forsvare det valget, men kanskje også å føle seg hjemme i studiet og føle at de passer til yrket. 

En utfordring å øke andelen

Det store frafallet blant mannlige studenter i kvinnedominerte utdanninger bidrar til at målsettingen om å øke andelen mannlige yrkesutøvere i disse yrkene er utfordrende. Frafallet i utdanningsperioden kommer i tillegg til at menn også i større grad enn kvinner slutter i yrket.

Det er ikke slik at alt frafall nødvendigvis er negativt. Blant annet er det vel få som er uenig i at det er bra at studenter avbryter studiet og heller satser på en annen utdanning om de finner ut at yrket likevel ikke passer for dem. Dette gjelder ikke minst i profesjonsutdanningene hvor det kanskje er særlig viktig at den enkelte sykepleier, lærer og sosialarbeider er motivert og har de nødvendige egenskaper som skal til for å utøve yrket.

Referanser

1.    Nedregård O, Abrahamsen B. Frafall fra profesjonsutdanningene ved Oslomet. Oslo: Oslomet Storbyuniversitet; 2018. Oslomet-rapport 8/2018. Tilgjengelig fra: https://skriftserien.hioa.no/index.php/skriftserien/article/view/121/114 (nedlastet 09.01.2019).