fbpx Legene tjener over 10 millioner mer enn sykepleiere i løpet av et liv Hopp til hovedinnhold

Legene tjener over 10 millioner mer enn sykepleiere i løpet av et liv

bildet viser pengestabler

I løpet av et helt liv tjener sykepleiere mindre enn arbeidstakere som kun har grunnskole. Det var konklusjonen da SSB beregnet forventet livsløpsinntekt i 2010.

Av 50 ulike utdanningers forventede livsløpsinntekt, kommer sykepleier nesten nederst, på 46. plass, ifølge tall utarbeidet av Lars J. Kirkebøen ved Statistisk sentralbyrå. Helsefagarbeidere og hjelpepleiere kom enda dårligere ut. Merk: Tallene tok utgangspunkt i 2008-kroner og ble publisert i 2010.

Kun fire utdanninger tjente mindre

I regnestykket tok Kirkebøen høyde for utdanningslengde og satte inntekten til 80 000 kroner under studiene, noe som skulle gjenspeile stipend, rentefordel på studielån og yrkesinntekt som student.

Utdanningene som kom lavere ut enn sykepleie, var i synkende rekkefølge videregående servicefag, videregående humaniora og estetikk, førskolelærer og videregående helse og sosial (helsefagarbeidere/hjelpepleiere).

bildet viser Lars J. Kirkebøen

Mindre enn gjennomsnittet

Forventet livsløpsinntekt var på 8,98 millioner kroner før skatt for sykepleierne. Hjelpepleierne og helsefagarbeiderne kom på jumboplassen med 7,99 millioner kroner, mens legene tronet som lønnsvinnere med 19,64 millioner kroner i forventet livsløpsinntekt.

Faktisk kom både de med bare videregående allmennfaglig og de med kun grunnskole ut med en høyere forventet livstidsinntekt enn sykepleiere, med henholdsvis 10,38 og 9,43 millioner kroner.

En norsk gjennomsnitts-livstidsinntekt ble forventet å være på 10,6 millioner kroner. Det vil si at de med en bachelorutdanning i sykepleie også tjener mindre enn gjennomsnittet av befolkningen.

Les også:Sykepleiere vet ikke hva de andre i helsevesenet tjener

Stabile tall

– Har tallene forandret seg noe på de ni årene som har gått siden du regnet ut dette?

– Jeg har ikke laget oppdaterte tall for utdanninger og livsløpsinntekt, har ikke konkrete planer om dette og kjenner dessverre ikke til at andre har gjort dette heller, sier Lars J. Kirkebøen.

Men han legger til at mønsteret hadde vært stabilt over lang tid:

– Resultatene baserer seg på inntekter fra 1999 til 2008. I rapporten er det også resultater basert på inntekter fra 1989 til 1998. Disse er svært like resultatene basert på 1999 til 2008, så mønstrene hadde vært stabile en god stund frem mot 2008.

Mindre forskjell enn gjennomsnittet

Gjennomsnittlig pleier lønnsforskjellen å være på 3 prosent per utdanningsår, mens forskjellen mellom sykepleiergruppen og helsefagarbeider/hjelpepleiergruppen var i 2010 på bare 2 prosent per utdanningsår, ifølge Kirkebøen.

– Forskjellen mellom de to gruppene er altså litt mindre enn hva den gjennomsnittlige forskjellen er i Norge i forhold til utdanning, men ikke mye, sier Kirkebøen.

Han understreker at det mest slående med de to gruppene er at begge har lav livsløpsinntekt sammenliknet med andre grupper.

– Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har for eksempel 23 prosent lavere livsløpsinntekt enn de med videregående allmennfag som høyeste utdanning, mens sykepleiere har 13 prosent lavere, sier han.

Leger tjener over 10 millioner mer

bildet viser en lege med velfylt pengesekk

Helsefagarbeideren har to år på videregående og to år i praksis med lærlinglønn. En sykepleier har dermed to år lengre utdanning enn en helsefagarbeider, og ingen lønn under praksis. Men sykepleieren tjener knapt 1 million kroner mer i løpet av livet. En lege har tre år lengre utdanning enn en sykepleier, men tjener hele 10,66 millioner kroner mer enn sykepleieren.

Vi spør lederen av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Eli Gunhild By:

– Er det rettferdig?

– Nei, det er det ikke. Mye av dette skyldes verdsettingsdiskriminering, nettopp det at kvinnedominerte yrker tjener dårligere enn de mer typisk mannsdominerte. Utdanning og kompetanse verdsettes lavt for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor. Både likelønnskommisjonen og andre har dokumentert at kvinnedominerte utdanninger med til og med fireårig høyskole- eller universitetsutdanning kommer dårligst ut, sier hun.

– En av NSFs viktigste saker

Det er altså både en liten forskjell mellom hjelpepleiere/helsefagarbeidere og sykepleiere, og en stor forskjell mellom sykepleiere og leger.

– Hva vil NSF gjøre med dette?

– Vi jobber systematisk gjennom forhandlinger og påvirkning med å forbedre sykepleiernes lønnsvilkår, og vi er på ingen måte i mål med dette. Dette kommer også fremover til å være en av NSFs viktigste saker, sier NSF-lederen.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse