Kvinner går langt mer til mannsdominerte yrker enn omvendt

Mann og kvinne velger ulike kjønnsikoner på skjerm
FORTSATT DELT: Ifølge rapporten «Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg» jobber de aller færreste av oss i yrker med god kjønnsbalanse.

– Det er ikke kvinners valg som gjør at sykepleie er et så kjønnssegregert yrke, det er fraværet av menn, sier forsker Liza Reisel.

– Vi har sett en tydelig utvikling der kvinner har endret sine utdannings- og yrkesvalg i mye større grad enn menn.

Det sier Liza Reisel, som er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) og har ledet arbeidet med den ferske rapporten «Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg».

Arbeidsmarkedet her i landet er fortsatt svært kjønnsdelt, tross noen generasjoner med kvinnekamp og likestillingsarbeid.

Ifølge rapporten innehar kun 15 prosent av norske arbeidstakere i dag yrker der det er kjønnsbalanse, det vil si at det er minst 40 prosent av både kvinner og menn blant arbeidstakerne.

Kvinner velger annerledes

Det har likevel vært utvikling på feltet, men den skyldes altså i mye større grad at kvinner beveger seg inn på områder som tradisjonelt har vært menns domene.

Fra 70-tallet og frem til i dag har kvinneandelen økt betydelig innen utdanninger til yrker som medisin, psykologi, juss og økonomi, samt på en del av ingeniørutdanningene.

Samtidig har mannsandelen i kvinnedominerte utdanninger stått mer eller mindre på stedet hvil, og utviklingen omtales gjerne som en asymmetrisk kjønnsrevolusjon.

Adgang til makt og ressurser

– Tiltakene som har blitt satt inn for å utjevne kjønnsforskjellene, har historisk sett hatt som mål å gi kvinner bedre adgang til yrker med god økonomisk avkastning og makt, forklarer Reisel.

– Fokuset har med andre ord vært på å øke kvinners innpass i attraktive yrker, mens det har vært lite oppmerksomhet rettet mot den generelle samfunnsnytten av et kjønnsbalansert arbeidsmarked.

I nyere tid har det derimot, ifølge Reisel, blitt et mantra at man bør rekrutterer fra hele, og ikke bare halve, befolkningen.

– Det blir stadig mer interesse for at kjønnsdelingen i arbeidslivet kan utgjøre et problem for både menn og kvinner. Det handler ikke bare om individets frihet, men også om samfunnets behov.

Portrett av forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, Liza Reisel.
MENNS VALG: Ifølge forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning Liza Reise er det menn som må endre sine valg, dersom det skal bli en jevnere kjønnsfordeling i norsk arbeidsliv.

En viss endring

De siste årene kan det se ut til at også menns utdannings- og yrkesvalg er i bevegelse på enkelte felt:

Mellom 2011 og 2018 økte for eksempel mannsandelen i utdanninger innen helse- og oppvekstfag med 5,9 prosentpoeng – fra 13,7 til 19,6 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

I samme periode økte derimot mannsandelen blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund med kun 0,7 prosentpoeng – fra 7,9 til 8,6 prosent.

Fraværet av menn

– I den offentlige debatten blir det mye snakk om at det er kvinners valg som er årsaken til ubalansen på arbeidsmarkedet, men det er det jo strengt tatt ikke, påpeker Reisel.

– Det er i dag fraværet av menn i kvinnedominerte yrker som skaper mest ubalanse, og da er det mennene som må endre sine valg dersom det skal bli en jevnere kjønnsfordeling.

– Men velger menn og kvinner forskjellig av personlige årsaker og interesser, eller er mer samfunnsmessige og overordnede strukturer som ligger bak?

– Individuelle forklaringer har fått mest oppmerksomhet i forskningen, men det betyr ikke at de er viktigst.

– Studier har gjerne sett på ulikheter i kvinner og menns preferanser, interesser, evner og så videre, mens det har vært langt mindre forskning på systemiske forhold, som hvordan utdanninger og yrkesliv er organisert.

Forskjell mellom by og land

Reisel minner om at individuelle forskjeller knyttet til interesser og evner, heller ikke trenger å være biologisk forankret, men ofte kan ha utspring i samfunnsskapte forhold.

For eksempel dokumenterer rapporten at folk i større byer i større grad velger utradisjonelt, enn folk fra mindre steder. Barn av innvandrere gjør også noe mindre kjønnsdelte utdanningsvalg enn majoritetsbefolkningen

– Vi trenger mer kunnskap om hva som skaper slike forskjeller i folks valg, sier Reisel.

– Tidligere ble det for eksempel hevdet at jenter i mindre grad valgte realfag, fordi de gjorde det dårligere i matte, men det er ikke sant lenger. Dermed mister slike forklaringer mening.

Tradisjonelle valg

En viktig årsak til at arbeidslivet er såpass kjønnsdelt er, ifølge rapporten, ungdommers tradisjonelle utdanningsvalg.

Dette kan derimot ikke forklare hvorfor det er så få kvinner i lederstillinger, eller hvorfor menn og kvinner med samme utdanning får ulike yrkeskarrierer.

Rapporten finner nemlig at kjønnsdelingen er lavest blant yngre arbeidstakere og øker gradvis frem mot pensjonsalderen. Forskningen peker på fire sett med forklaringsfaktorer:

  1. kvinners yrkesløp påvirkes i mye større grad av å få barn
  2. arbeidstidsreguleringer og organisering av arbeidsplassen har mer å si for kvinners valg, siden de i større grad har hovedansvaret for hjem og barn
  3. arbeidsgivere påvirker segregeringen gjennom sine handlinger, deriblant hvilke arbeidstakere som får karrierefremmende oppgaver og opplæring
  4. det kan være kjønnsforskjeller i økonomiske preferanser hos kvinner og menn, deriblant risikoaversjon og konkurranse- og forhandlingsvillighet

Tiltak som virker

Rapporten er utviklet av ISF på oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet. Mandatet har vært å kartlegge og oppsummere kunnskap om kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg. Rapporten skal brukes som kunnskapsgrunnlag for #UngIDag-utvalget, som ble nedsatt av Barne- og likestillingsdepartementet i mai 2018.

Rapportforfatterne, som foruten Liza Reisel, inkluderer Øyvind Søraas Skorge og Stian Uvaag, har identifisert ulike typer tiltak som benyttes for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg.

Dette er blant annet tiltak for å bevisstgjøre personell, kampanjer for å endre inntrykket av eksisterende fag og studier, rollemodellbesøk på utdanningsinstitusjoner, opprettelse av nettverksgrupper for det underrepresenterte kjønn og positiv særbehandling ved opptak til studier.

Alle disse tiltakstypene har blitt benyttet i ulik grad for å rekruttere menn til sykepleie.

– Hva virker best?

– Siden dette er så sammensatt, er det behov for en sammensatt og helhetlig satsing.

Krever nasjonal satsing

Reisel mener det trengs en koordinert satsing på nasjonalt nivå, dersom mannsandelen innen for eksempel sykepleie skal få et reelt løft.

– Man må blant annet jobbe med å åpne opp handlingsrommet for gutter og bidra til at de får mer innsikt i hva slags arbeidsoppgaver det dreier seg om.

– Hva med lønn og arbeidsvilkår?

 – Lønnsnivå og mulighet for heltid er viktige brikker i puslespillet, men det handler også mye om identitet, tilhørighet og forståelse av yrket.

– Det viktige er at tiltak løftes opp, at innsatsen systematiseres og evalueres slik at man ser hva som fungerer godt og mindre godt. Prøver man litt her og der, er sjansen ikke så stor for å lykkes.

Les også:

Disse arbeidsoppgavene er mannlige og kvinnelige sykepleiere oftest uenige om

Illustrasjon av ulike ikoner knyttet til helsevesenet
DELTE MENINGER: Måle og registrere eller organisere og koordinere? Mannlige og kvinnelige sykepleiere er ikke alltid helt enige om hva som er klare sykepleieroppgaver.

Hva bør sykepleier gjøre, og hva kan heller andre ta seg av? Svaret kommer til dels an på kjønnet til sykepleieren du spør.

Mannlige og kvinnelige sykepleiere er samstemte om mye, men ikke om alt. Det fremgår av en spørreundersøkelse Sykepleien har gjennomført om sykepleieres arbeidsoppgaver – hva de gjør og hva de selv mener de bør gjøre.

Blant annet listet vi her opp en rekke, spesifikke arbeidsoppgaver, og spurte om disse bør anses primært som en sykepleieroppgave, et delt ansvar eller primært andres oppgave.

Det viser seg at mannlige sykepleiere oftere enn kvinnelige mener at å måle vitalia, utføre standardiserte undersøkelser etter sjekklister og bistå ved trening og rehabilitering primært er sykepleieroppgaver.

Kvinnelige sykepleiere på sin side, mener oftere enn sine mannlige kolleger at samhandling med kommune/spesialisthelsetjeneste, organisere arbeidsdagen på avdelingen og koordinering av tverrfaglige tjenester faller inn under deres ansvarsområde.

[Saken fortsetter under diagrammene.]