fbpx Kvinner går langt mer til mannsdominerte yrker enn omvendt Hopp til hovedinnhold

Kvinner går langt mer til mannsdominerte yrker enn omvendt

Mann og kvinne velger ulike kjønnsikoner på skjerm
FORTSATT DELT: Ifølge rapporten «Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg» jobber de aller færreste av oss i yrker med god kjønnsbalanse. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Det er ikke kvinners valg som gjør at sykepleie er et så kjønnssegregert yrke, det er fraværet av menn, sier forsker Liza Reisel.

– Vi har sett en tydelig utvikling der kvinner har endret sine utdannings- og yrkesvalg i mye større grad enn menn.

Det sier Liza Reisel, som er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) og har ledet arbeidet med den ferske rapporten « Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg ».

Arbeidsmarkedet her i landet er fortsatt svært kjønnsdelt, tross noen generasjoner med kvinnekamp og likestillingsarbeid.

Ifølge rapporten innehar kun 15 prosent av norske arbeidstakere i dag yrker der det er kjønnsbalanse, det vil si at det er minst 40 prosent av både kvinner og menn blant arbeidstakerne.

Kvinner velger annerledes

Det har likevel vært utvikling på feltet, men den skyldes altså i mye større grad at kvinner beveger seg inn på områder som tradisjonelt har vært menns domene.

Fra 70-tallet og frem til i dag har kvinneandelen økt betydelig innen utdanninger til yrker som medisin, psykologi, juss og økonomi, samt på en del av ingeniørutdanningene.

Det har vært lite oppmerksomhet rettet mot den generelle samfunnsnytten av et kjønnsbalansert arbeidsmarked

Liza Reisel, forskningsleder ISF

Samtidig har mannsandelen i kvinnedominerte utdanninger stått mer eller mindre på stedet hvil, og utviklingen omtales gjerne som en asymmetrisk kjønnsrevolusjon.

Adgang til makt og ressurser

– Tiltakene som har blitt satt inn for å utjevne kjønnsforskjellene, har historisk sett hatt som mål å gi kvinner bedre adgang til yrker med god økonomisk avkastning og makt, forklarer Reisel.

– Fokuset har med andre ord vært på å øke kvinners innpass i attraktive yrker, mens det har vært lite oppmerksomhet rettet mot den generelle samfunnsnytten av et kjønnsbalansert arbeidsmarked.

I nyere tid har det derimot, ifølge Reisel, blitt et mantra at man bør rekrutterer fra hele, og ikke bare halve, befolkningen.

– Det blir stadig mer interesse for at kjønnsdelingen i arbeidslivet kan utgjøre et problem for både menn og kvinner. Det handler ikke bare om individets frihet, men også om samfunnets behov.

Portrett av forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, Liza Reisel.
MENNS VALG: Ifølge forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning Liza Reise er det menn som må endre sine valg, dersom det skal bli en jevnere kjønnsfordeling i norsk arbeidsliv. Foto: Institutt for samfunnsforskning

En viss endring

De siste årene kan det se ut til at også menns utdannings- og yrkesvalg er i bevegelse på enkelte felt:

Mellom 2011 og 2018 økte for eksempel mannsandelen i utdanninger innen helse- og oppvekstfag med 5,9 prosentpoeng – fra 13,7 til 19,6 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Det er i dag fraværet av menn i kvinnedominerte yrker som skaper mest ubalanse

Liza Reisel, forskningsleder ISF

I samme periode økte derimot mannsandelen blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund med kun 0,7 prosentpoeng – fra 7,9 til 8,6 prosent.

Fraværet av menn

– I den offentlige debatten blir det mye snakk om at det er kvinners valg som er årsaken til ubalansen på arbeidsmarkedet, men det er det jo strengt tatt ikke, påpeker Reisel.

– Det er i dag fraværet av menn i kvinnedominerte yrker som skaper mest ubalanse, og da er det mennene som må endre sine valg dersom det skal bli en jevnere kjønnsfordeling.

– Men velger menn og kvinner forskjellig av personlige årsaker og interesser, eller er mer samfunnsmessige og overordnede strukturer som ligger bak?

– Individuelle forklaringer har fått mest oppmerksomhet i forskningen, men det betyr ikke at de er viktigst.

– Studier har gjerne sett på ulikheter i kvinner og menns preferanser, interesser, evner og så videre, mens det har vært langt mindre forskning på systemiske forhold, som hvordan utdanninger og yrkesliv er organisert.

Forskjell mellom by og land

Reisel minner om at individuelle forskjeller knyttet til interesser og evner, heller ikke trenger å være biologisk forankret, men ofte kan ha utspring i samfunnsskapte forhold.

For eksempel dokumenterer rapporten at folk i større byer i større grad velger utradisjonelt, enn folk fra mindre steder. Barn av innvandrere gjør også noe mindre kjønnsdelte utdanningsvalg enn majoritetsbefolkningen

– Vi trenger mer kunnskap om hva som skaper slike forskjeller i folks valg, sier Reisel.

– Tidligere ble det for eksempel hevdet at jenter i mindre grad valgte realfag, fordi de gjorde det dårligere i matte, men det er ikke sant lenger. Dermed mister slike forklaringer mening.

Tradisjonelle valg

En viktig årsak til at arbeidslivet er såpass kjønnsdelt er, ifølge rapporten, ungdommers tradisjonelle utdanningsvalg.

Dette kan derimot ikke forklare hvorfor det er så få kvinner i lederstillinger, eller hvorfor menn og kvinner med samme utdanning får ulike yrkeskarrierer.

Rapporten finner nemlig at kjønnsdelingen er lavest blant yngre arbeidstakere og øker gradvis frem mot pensjonsalderen. Forskningen peker på fire sett med forklaringsfaktorer:

  1. kvinners yrkesløp påvirkes i mye større grad av å få barn
  2. arbeidstidsreguleringer og organisering av arbeidsplassen har mer å si for kvinners valg, siden de i større grad har hovedansvaret for hjem og barn
  3. arbeidsgivere påvirker segregeringen gjennom sine handlinger, deriblant hvilke arbeidstakere som får karrierefremmende oppgaver og opplæring
  4. det kan være kjønnsforskjeller i økonomiske preferanser hos kvinner og menn, deriblant risikoaversjon og konkurranse- og forhandlingsvillighet

Tiltak som virker

Rapporten er utviklet av ISF på oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet. Mandatet har vært å kartlegge og oppsummere kunnskap om kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg. Rapporten skal brukes som kunnskapsgrunnlag for #UngIDag-utvalget, som ble nedsatt av Barne- og likestillingsdepartementet i mai 2018.

Rapportforfatterne, som foruten Liza Reisel, inkluderer Øyvind Søraas Skorge og Stian Uvaag, har identifisert ulike typer tiltak som benyttes for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg.

Dette er blant annet tiltak for å bevisstgjøre personell, kampanjer for å endre inntrykket av eksisterende fag og studier, rollemodellbesøk på utdanningsinstitusjoner, opprettelse av nettverksgrupper for det underrepresenterte kjønn og positiv særbehandling ved opptak til studier.

Alle disse tiltakstypene har blitt benyttet i ulik grad for å rekruttere menn til sykepleie.

– Hva virker best?

– Siden dette er så sammensatt, er det behov for en sammensatt og helhetlig satsing.

Krever nasjonal satsing

Reisel mener det trengs en koordinert satsing på nasjonalt nivå, dersom mannsandelen innen for eksempel sykepleie skal få et reelt løft.

Det viktige er at tiltak løftes opp, at innsatsen systematiseres og evalueres slik at man ser hva som fungerer godt og mindre godt

Liza Reisel, forskningsleder ISF

– Man må blant annet jobbe med å åpne opp handlingsrommet for gutter og bidra til at de får mer innsikt i hva slags arbeidsoppgaver det dreier seg om.

– Hva med lønn og arbeidsvilkår?

 – Lønnsnivå og mulighet for heltid er viktige brikker i puslespillet, men det handler også mye om identitet, tilhørighet og forståelse av yrket.

– Det viktige er at tiltak løftes opp, at innsatsen systematiseres og evalueres slik at man ser hva som fungerer godt og mindre godt. Prøver man litt her og der, er sjansen ikke så stor for å lykkes.

Les også:

Disse arbeidsoppgavene er mannlige og kvinnelige sykepleiere oftest uenige om

Illustrasjon av ulike ikoner knyttet til helsevesenet
DELTE MENINGER: Måle og registrere eller organisere og koordinere? Mannlige og kvinnelige sykepleiere er ikke alltid helt enige om hva som er klare sykepleieroppgaver. Illustrasjon: Mostphotos

Hva bør sykepleier gjøre, og hva kan heller andre ta seg av? Svaret kommer til dels an på kjønnet til sykepleieren du spør.

Mannlige og kvinnelige sykepleiere er samstemte om mye, men ikke om alt. Det fremgår av en spørreundersøkelse Sykepleien har gjennomført om sykepleieres arbeidsoppgaver – hva de gjør og hva de selv mener de bør gjøre.

Blant annet listet vi her opp en rekke, spesifikke arbeidsoppgaver, og spurte om disse bør anses primært som en sykepleieroppgave, et delt ansvar eller primært andres oppgave.

Det viser seg at mannlige sykepleiere oftere enn kvinnelige mener at å måle vitalia, utføre standardiserte undersøkelser etter sjekklister og bistå ved trening og rehabilitering primært er sykepleieroppgaver.

Kvinnelige sykepleiere på sin side, mener oftere enn sine mannlige kolleger at samhandling med kommune/spesialisthelsetjeneste, organisere arbeidsdagen på avdelingen og koordinering av tverrfaglige tjenester faller inn under deres ansvarsområde.

[Saken fortsetter under diagrammene.]



Fag versus omsorg

– Menn prioriterer nok håndverksdelen av yrket i større grad, mens kvinner oftere kan ha et videre perspektiv.

Det sier Runar Bakken, sykepleier, forfatter og dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Han har forsket på blant annet sykepleie i et kjønnsperspektiv, og skildret menn og kvinners ulike tilnærminger til yrket i bøkene « Modermordet » og « Mann i ingenmannsland ».

Menn prioriterer nok håndverksdelen av yrket i større grad, mens kvinner oftere kan ha et videre perspektiv.

Runar Bakken

Han mener menn i større grad er opptatt av sykepleie som et fag, på linje med medisin, ergoterapi, fysioterapi og så videre.

Kvinner på sin side har, ifølge Bakken, oftere en mer omsorgsorientert tilnærming, der grensene for hva som inkluderes, kan bli mer flytende.

Runar Bakken, sykepleier, forfatter og dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge
RUNAR BAKKEN: Sykepleier, forfatter og dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge. Foto: Marit Fonn

Forventninger utover det faglige

– Sykepleie er et 150 år gammelt fag som fra starten av er blitt definert av kvinner, sier Bakken.

– Selv om det inngår i et hierarki, og det finnes regler og juss som ringer inn faget, så inneholder sykepleie historisk sett også en forventning om at man skal gjøre ting utover det rent faglige.

Bakken understreker at det her er store forskjeller mellom ulike deler av helsevesenet. Grensene for hva en sykepleier skal gjøre vil for eksempel være langt klarere definert på en intensivavdeling enn den er for en hjemmesykepleier.

Menn trekkes mot det jeg kaller de maskuline øyene i faget, slik som anestesi, mottakelse og operasjon – grovt sagt sykdommer man blør og dør av.

Runar Bakken

– Er du hjemme hos en 90-år gammel dame så kan det ha helsemessig betydning at man gjør huslige ting som defineres i ytterkanten av hva sykepleiere forventes å gjøre.

I undersøkelsen svarer menn hyppigere enn kvinner (59,8 mot 55,9 prosent) at de daglig utfører oppgaver de ikke vil definere som sykepleieroppgaver.

– Jeg tror forskjellene her ville vært enda større om undersøkelsen var gjort for noen år siden, sier Bakken.

Maskuline øyer

Ser vi på kjønnsfordelingen i de ulike faggruppene hos Norsk Sykepleierforbund, ser vi at mannsandelen er høyest innen anestesi (25,9 prosent) og akuttmottak/AMK (18,4 prosent), og definitivt lavest blant helsesykepleiere (0,4 prosent) og jordmødre (0,5 prosent).

– Vi ser et mønster i at menn trekkes mot det jeg kaller de maskuline øyene i faget, slik som anestesi, mottakelse og operasjon – grovt sagt sykdommer man blør og dør av, sier Bakken.

Han beskriver disse øyene som steder der man rendyrker oppgaver menn anser som tydelig sykepleiefaglige.

– Her kommer den mer håndfaste kunnskapen knyttet til anatomi, fysiologi, patologi og så videre til nytte.

Organisering og koordinering

Av undersøkelsen fremgår det også at kvinner i større grad enn menn definerer oppgaver knyttet til organisering, koordinering og samhandling som sykepleieroppgaver.

Bakken er ikke overrasket og forteller om en undersøkelse han gjorde på et sykehjem for noen år siden.

Her fant man at de mannlige sykepleiere brukte mye tid på hver enkelt pasient, noe de fikk mye skryt for. Det førte derimot til at deres kvinnelige kolleger måtte løpe fortere og smøre sin tid tynnere utover.

– Poenget er at begge har rett, sier Bakken.

– Kvinnene hadde rett til å påpeke at mennene brukte for lang tid mens de selv tok ansvar for helheten. Mennene forsvarte seg ved å si at de måtte bruke så lang tid for å utføre et faglig forsvarlig arbeid.

Husmoridentitet

– Mens andre ansatte i helsevesenet kommer inn, gjør sitt, og går igjen, så er sykepleiere til stede gjennom hele døgnet. Det minner om en tradisjonell «husmoridentitet», som historisk sett har vært en viktig faktor for rekrutteringen av kvinner til yrket.

Det kan se ut til at kvinner oftere tar ansvar for helheten rundt pasientene, mens menn relativt sett er mer opptatt av at sykepleie som fag.

Runar Bakken

Bakken beskriver hvordan sykepleiere fort kan innta roller som likner den tradisjonelle husmoren. Hvordan de koordinerer, tar vare på «familien» og på relasjoner. Oppgaver som tradisjonelt sett og i den private sfære oftere tilfalt kvinner enn menn.

– Det er kanskje utdatert å bruke en «husmormetafor», men her mener jeg det positivt. Det kan se ut til at kvinner oftere tar ansvar for helheten rundt pasientene, mens menn relativt sett er mer opptatt av at sykepleie som fag.