Forskning: Hvor vondt er det å ha langvarige leggsår?

Lena Leren har fått over 200 pasienter med kroniske legg- og fotsår til å fortelle om sine sårsmerter.

Leren er sykepleier og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Eksisterende forskning om smerter og sår handler i stor grad om prosedyrerelatert smerte, påpeker hun.

Nå ønsker hun å skaffe kunnskap om smerter hos personer med vanskelig helende sår som ikke er knyttet til prosedyrer, som for eksempel sårskift.

– Vi vet at det kan ta måneder og år før et sår er helet, så sårsmerter kan være plagsomme over lang tid. Men hvordan smertene faktisk arter seg, er det lite forskning om, sier hun.

Målet med kartleggingen er å bedre omsorgen for disse sårpasientene.

Har beskrevet smertens intensitet

Pasientene i undersøkelsen er fra to sårpoliklinikker på Østlandet.

Lena Leren har tatt bilder av alle sårene. Hun har også registrert kliniske data, for eksempel tegn til infeksjon i sårene, om pasientene har følbar puls perifert på foten og om det er synlige ødemer i foten.

Deltakerne i studien har i tillegg svart på et spørreskjema. Der har de fortalt om de har sårsmerte og i så fall beskrevet smertens intensitet og karakter og hvordan den varierer gjennom døgnet. Også livskvalitet og søvn er kartlagt i spørreskjemaet.

Leren er ferdig med å samle inn data og skal i gang med å analysere dem.

– Planen er å publisere resultatene i løpet av året, forteller hun.

– Noen har alltid vondt

– Hvordan beskriver de smertene?

– De fleste har ikke like vondt hele døgnet, det vil si at intensiteten varierer. Noen har smertefrie perioder. Andre har alltid vondt, men vondere innimellom, forteller Leren.

Hun føyer til:

– Å vite at noen har vondt hele tiden er jo bekymringsfullt.

– Mange av deltakerne har kanskje diabetes?

– Ja.

– Og de fleste av pasientene i utvalget ditt er eldre?

– En del er i arbeid, en del er eldre og flere er eldre med sammensatte lidelser, sier Leren.

Traumatisk utløste sår

Det er mange typer sår, for eksempel venøse og arterielle leggsår. Leren er foreløpig usikker på om hun skal skille på sårtyper i kartleggingen.

– Det er smerten som er i sentrum, sier hun.

Mange av sårene er traumatisk utløst:

– Det vil si at de kommer av en skade. Kanskje har man sparket borti noe. Det kan være i en rullator eller en åpen dør på en oppvaskmaskin. Det er flere grunner, både systemiske faktorer hos pasienten og lokale forhold i såret, som kan bidra til at såret ikke gror.

Kan skyldes venøs svikt

Årsakene til at sår vedvarer over tid kan for eksempel være venøs svikt, redusert arteriell sirkulasjon eller diabetes.

– Men jeg undersøker smerte uavhengig av sårdiagnoser eller hva som er bakenforliggende årsaker til at sårene ikke gror eller gror sakte, sier Leren.

Hun håper studien kan skaffe kunnskap som på sikt fører til bedre pasientbehandling.

– Skal man lykkes med å gi bedre behandling, må man ha pålitelig kunnskap, understreker hun.

– Utydelig hvem som skal følge opp sårsmerten

Leren påpeker at sårpasienter mottar helsetjenester fra mange instanser: Hjemmesykepleien, fastlegen og sårpoliklinikker i spesialisthelsetjenesten.

– Det gjør det utfordrende å vite hvem som har ansvaret for å følge opp behandlingen av sårsmerte. Noen vil si det er fastlegens jobb. Men med så mange aktører blir det utydelig hvem som har ansvaret for hva. Ikke minst er det slitsomt for pasientene å forholde seg til så mange instanser.

– Gir de ulike råd, tror du?

– Det vet jeg ikke. De pasientene jeg har snakket med, er i spesialisthelsetjenesten, det vil si hos eksperten, så forhåpentlig får de den rette behandling. Men det er påfallende at det ikke snakkes mer om smerte.

Får de nok smertelindring?

– Kan disse pasientene få det mindre vondt?

– Antakelig er det rom for forbedring. Kanskje er løsningen å ha strukturerte kartleggingssamtaler om smerte.

I undersøkelsen har Leren kartlagt hvilken smertelindring pasientene får.

– Men jeg vet ikke om de har tatt det som er foreskrevet, for jeg har ikke sett på resultatene ennå. Av erfaring vet vi jo at en del eldre antakelig har høy terskel for å ta smertestillende og på den måten ikke får optimal behandling.

Det blir interessant å se om pasientene i studien er tilstrekkelig smertelindret, syns Lena Leren.

– Det vil si, de er jo ikke det. For ellers hadde de ikke rapportert om sterke smerter, sier hun.