For kvinner med brystkreft har oppmerksomt nærvær trolig en marginal positiv effekt på fatigue, angst, depresjon og søvnkvalitet sammenliknet med vanlig oppfølging.

Hormonbehandling kombinert med cellegift gir trolig bedre effekt sammenliknet med hormonbehandling alene.

Hormonbehandling på et tidlig tidspunkt fører antakelig til lengre overlevelse sammenliknet med hormonbehandling på et senere tidspunkt. 

Vaksinen ser ikke ut til å gi flere tilfeller av alvorlige, uønskede hendelser sammenliknet med placebo.

Pasienter, leger og sykepleiere ser ut til å akseptere at sykepleiere gjør oppgaver som vanligvis gjøres av leger, for å kunne tilby viktige helsetjenester.

Det er lite sannsynlig at generelle helsesjekker forlenger livet. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer vil trolig heller ikke påvirkes i betydelig grad. 

For personer med kne- eller hofteartrose har paracetamol i beste fall en liten positiv virkning på smerte og funksjon.

Risikoen for å få blodpropp i beina reduseres betydelig når pasienter som er innlagt på sykehus, bruker støttestrømper.

Det har trolig lite å si om man bytter perifert venekateter ved klinisk indikasjon eller gjør det rutinemessig med tanke på sikkerhet.

Pasientmedierte tiltak, som pasientinformasjon, pasientopplæring eller det at pasienter informerer om sin egen helsetilstand, kan bidra til bedre klinisk praksis.

Færre får alvorlige celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft når de tar vaksine mot humant papillomavirus.

Kvalitetsforbedringstiltak i helsetjenesten fører trolig til at flere med diabetes møter opp til synsundersøkelser for å avdekke netthinnesykdommen diabetisk retinopati. 

Erindringsterapi har derimot liten innvirkning på hjemmeboende personer med demens.

Enkle påminnelser i form av brev, postkort, SMS eller automatiserte telefonoppringninger ser ut til å få flere til å ta vaksiner. 

Råd og støtte fra sykepleiere av både intensiv og mindre intensiv karakter ser ut til å hjelpe.

Samvalgsverktøy hjelper pasienter til å bli bedre informert om behandlingsalternativer og risiko.

Musikkterapi kan øke velvære og redusere symptomer på depresjon og angst hos personer med demens. 

Når ikke-profesjonelle «vanlige folk» må utføre hjerte-lunge-redning på en person med hjertestans der årsaken ligger i hjertet, er trolig uavbrutte brystkompresjoner det som redder flest liv.

Flere slutter å røyke blant dem som får individuell veiledning. Dersom man i tillegg tilbys røykesluttmedikamenter, vil trolig enda flere slutte å røyke. 

Kliniske studier som sponses av farmasøytisk industri, har trolig mer fordelaktige funn og konklusjoner enn studier som ikke sponses av farmasøytisk industri.