Sykepleiere får trolig flere til å slutte å røyke

Cochrane
Illustrasjonen viser to eldre damer på en benk utenfor sykehuset, som røyker. En mannlig lege går forbi.
STADIG FÆRRE RØYKERE: Det finnes en rekke veldokumenterte tiltak for røykeslutt til personer som ønsker å slutte å røyke.

Råd og støtte fra sykepleiere av både intensiv og mindre intensiv karakter ser ut til å hjelpe.

Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekten av sykepleierstyrte røykesluttiltak. Disse tiltakene er sammenliknet med vanlig oppfølging eller tiltak av mindre intensiv karakter. Det mest brukte røykesluttiltaket var som oftest råd og støtte både med og uten oppfølging.

Resultatene viser at intensive røykesluttiltak fra sykepleiere

  • trolig får flere til å slutte å røyke (middels tillit til resultatet).

Resultatene viser at mindre intensive røykesluttiltak fra sykepleiere

  • trolig får noen flere til å slutte å røyke (middels tillit til resultatet).

Resultattabell

Bakgrunn

Rundt 12 prosent av den norske befolkningen, altså rundt 600 000 personer, mellom 16 og 74 år røykte daglig i 2016, ifølge Statistisk sentralbyrå. I tillegg røykte rundt 9 prosent av og til. I løpet av de siste ti årene har andelen som røyker daglig, blitt halvert fra 24 til 12 prosent.

Røyking er sterkt avhengighetsskapende. Personer som forsøker å slutte å røyke, må samtidig forholde seg til fysiske, psykiske og atferdsmessige sider ved avhengigheten og påfølgende abstinenssymptomer. Å røyke øker risikoen for å utvikle en rekke sykdommer som kreft, lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer, med påfølgende økt risiko for tidlig død.

Det finnes en rekke veldokumenterte tiltak for røykeslutt til personer som ønsker å slutte å røyke. De vanligste formene er psykologiske tiltak, som rådgivning, medikamentelle tiltak eller ulike nikotinerstatningspreparater. I det siste har det også kommet elektroniske sigaretter, e-sigaretter, som kan karakteriseres som et skadereduserende tiltak. E-sigarettene finnes både med og uten nikotin.

Personer som ikke ønsker eller ikke tidligere har klart å slutte å røyke, får ofte råd om skadereduserende tiltak som e-sigaretter og andre mindre farlige nikotinprodukter for å redusere risikoen for tobakksrelaterte sykdommer og død. Mindre farlige nikotinprodukter er for eksempel nikotinplaster, nikotintyggegummi, snus, lavnikotinsigaretter eller medikamenter.

Siden sykepleiere er den største gruppen blant helsepersonell og er involvert på alle nivåer i helsesektoren, er råd og støtte godt tilgjengelig for dem som ønsker å slutte å røyke.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2017 og fant 58 studier som de inkluderte i oversikten. Over 20 000 voksne tobakksbrukere deltok i studiene. I omtrent halvparten av studiene var deltakerne pasienter som var lagt inn på sykehus. I den andre halvparten kom de fra kommunehelsetjenesten, såkalte primary care og community settings.

Den største pasientgruppen var personer med hjertelidelser. Noen av deltakerne var utvalgte pasienter som oppga at de ønsket å slutte å røyke. I enkelte studier var tiltakene rettet mot alle pasientene som røykte.

Det var 36 studier som så på høyintensive røykesluttiltak, og 7 som så på lavintensive røykesluttiltak gitt av sykepleiere. Alle de lavintense tiltakene ble gitt i kommunehelsetjenesten.

De ulike sykepleierstyrte tiltakene så ut til å være like effektive for røykeslutt, uavhengig av om de ble gitt med eller uten oppfølging, og uavhengig av type helsesektor. Vanligvis varte rådgivningen fra ti minutter til en time i såkalte høyintensive tiltak. Lavintensive tiltak varte ofte bare sekunder eller minutter og omfattet konkrete råd eller tips, og sykepleierne delte ut selvhjelpsmateriale.

I enkelte tilfeller var rådgivningen strukturert eller basert på kognitiv atferdsterapi. I noen tilfeller fikk pasientene oppfølging, og da som regel på telefon etter en viss tid. Studiene var utført i flere land, hovedsakelig USA og Storbritannia. To studier var fra Norge.

Referanse

Rice VH, Heath L, Livingstone-Banks J, Hartmann-Boyce J. Nursing interventions for smoking cessation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 12. Art. No.: CD001188. DOI: 10.1002/14651858.CD001188.pub5.

Les hele oversikten i Cochrane Library: Nursing interventions for smoking cessation

Les også: