Er generelle helsesjekker bortkastet?

Årlig helsesjekk
HENSIKTSMESSIGE? Generelle helsesjekker er en anledning for folk til å ta opp bekymringer og usikkerhet om sin egen helse.

Det er lite sannsynlig at generelle helsesjekker forlenger livet. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer vil trolig heller ikke påvirkes i betydelig grad. 

Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet som følger: Hva er effekten av å tilby generelle helsesjekker sammenliknet med ikke å tilby slike helsesjekker (vanlig oppfølging) til voksne?

Resultatene viser at tilbud om generelle helsesjekker til voksne

  • har liten eller ingen effekt på dødelighet
  • har liten eller ingen effekt på dødelighet grunnet kreft
  • trolig har liten eller ingen effekt på dødelighet grunnet hjerte- og karsykdom
  • har liten eller ingen effekt på forekomsten av iskemisk hjertesykdom
  • trolig har liten eller ingen effekt på forekomsten av hjerneslag

Tabell 1

Bakgrunn

Målsettingen med generelle helsesjekker er å oppdage sykdom tidlig og dermed forebygge eller stagnere utviklingen av alvorlige sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. I tillegg er generelle helsesjekker en anledning for folk til å ta opp bekymringer og usikkerhet om sin egen helse.

Generelle helsesjekker brukes blant annet til å tilby prøvetaking, screening og samtaler om helsefremmende livsstil. Både private og offentlige aktører tilbyr slike helsesjekker, men noen ansatte får også slike tilbud gjennom sin bedriftshelsetjeneste.

I tillegg til eventuelle gevinster for den enkeltes helse ved å få tidlig oppfølging og behandling er det også viktig å vurdere om de generelle helsesjekkene virker etter sin hensikt. Det kan være kostbart å gjennomføre generelle helsesjekker, både for den enkelte og for samfunnet. Før man går i gang, er det en rekke forutsetninger som bør være oppfylt, blant annet at

  • helseproblemet bør være viktig
  • det finnes en akseptert behandling
  • undersøkelsesmetoden er akseptabel for folk
  • det er økonomisk forsvarlig (les mer: Screening)

Å feilaktig få «positivt testresultat» for en sykdom eller tilstand kan ha konsekvenser for helsen, livskvaliteten og fremtiden til den enkelte og de pårørende. Det kan også ha konsekvenser for samfunnet i form av tapt arbeidskraft og bruk av ressurser for å følge opp sykdomsfrie eller friske personer.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2018 og fant 17 randomiserte, kontrollerte studier med til sammen 251 891 personer. Formålet med Cochrane-oversikten var å undersøke om generelle helsesjekker, som kan være en blanding av screeningstester med eller uten andre komponenter, reduserer sykdom og dødelighet.

I 11 av de 17 studiene var alderen på personene et sted mellom 30 og 64 år. I de resterende studiene var det et bredt aldersspenn fra ungdom og ung voksen til opptil 74 år. Det var ikke mistanke om at personene som deltok, hadde sykdommen som helsesjekken dreide seg om.

Femten studier rapporterte om resultater som ble brukt i den systematiske oversikten. Fem av studiene forgikk hos fastlegen, ni ved et medisinsk senter eller forskningssenter og én studie på arbeidsplassen. Tiltakene besto av å tilby helsesjekker med varierende innhold.

Vanligste formål var å avdekke kreft

Et hovedskille gikk mellom studier som så på tilbud om generelle helsesjekker som utelukkende fokuserte på prøvetaking og screening, i motsetning til studier hvor også livsstilstiltak ble gitt. Innholdet i de generelle helsesjekkene var som oftest å måle høyde og vekt i tillegg til blodprøvetaking, urinprøver, blodtrykk, kolesterol, blodsukker, synstester, hørselstester kombinert med spørsmål om egen helseatferd som bruk av tobakk eller rusmidler og sykdomshistorie i familien.

Det vanligste formålet med screeningundersøkelsene var å avdekke kreft. Det var ulik oppfølgingstid i studiene, fra 4 år til 30 år. Tolv av studiene ble gjennomført i Europa, og tre i USA. To av utfallene som ble gradert ned til middels tillit, hadde svært stor ulikhet i resultatene på tvers av studiene (heterogenitet).

Forfatterne oppgir at en mulig grunn til at generelle helsesjekker ikke har den store, ønskede positive effekten, kan være at leger oppdager, behandler og følger opp pasienter de anser å ha høy risiko for å utvikle sykdom når de ser dem av andre årsaker. De legger også til at det kan være slik at de som har høy risiko for å utvikle sykdom, ikke går til generelle helsesjekker når de inviteres til dette, eller ikke følger foreslåtte tester og behandlinger.

Referanse

Krogsbøll LT, Jørgensen KJ, Gøtzsche PC. General health checks in adults for reducing morbidity and mortality from disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 1. Art. No.: CD009009. DOI: 10.1002/14651858.CD009009.pub3.

Les hele Cochrane oversikten her: General health checks in adults for reducing morbidity and mortality from disease

Foreslår å screene alle 55-åringer for tarmkreft

Bent Høie, helseminister, Høyre
TARMKREFTSCREENING I STATSBUDSJETTET: Bent Høie foreslår å tilby undersøkelse til alle det året de fyller 55.

Regjeringen vil tilby tarmkreftscreening til alle det året de fyller 55. 

– Vi vet at screening kan redusere dødelighet, og at man kan oppdage kreften tidlig, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.

Han foreslår å øke bevilgningene til tarmkreftscreening med 18 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett for 2018.

Redusere dødelighet

Ifølge helseministeren vil screening kunne redusere dødeligheten med mellom 14 og 28 prosent, avhengig av metode. Dersom man bruker tarmkikkertundersøkelse (skopi) kan man også oppdage forstadier til kreft.

På sykehusene i Moss og Bærum har det siden 2012 vært pilotprosjekter med tarmkreftscreening. De gode resultatene herfra er grunnlaget for forslaget om et nasjonalt program.

Innføres over fem år

Forslaget er i tråd med anbefaling fra Helsedirektoratet. Programmet skal bli landsdekkende over en periode på fem år.

De 18 millionene foreslått bevilget i 2018 skal brukes til å utvikle nytt IT-program, rekruttere helsepersonell, skopiskole og investeringer i skopisentre.

Høy forekomst

Norge har høy forekomst av tarmkreft

Les også: