TIPS OSS  Har du vært eller skal du gjennom en privatisering av arbeidsplassen din, er du fornøyd eller misfornøyd? Send oss en e-post.

ELLINGSRUD (Oslo): Fagsykepleier Knut Hernæs på Ellingsrudhjemmet i Oslo er bekymret for fremtiden. Arbeidsplassen hans skal overtas av en kommersiell eller ideell eier til høsten:

– Dette skaper så stor usikkerhet. Jeg er redd for å miste fagfolk og for kvaliteten på behandlingen for beboerne, sier han.

Han utdyper dette lenger ned i artikkelen.

Snart seks privatiserte sykehjem

Snart er seks av sykehjemmene i Oslo privatisert. Det er det ikke alle sykepleiere som vil være med på. Det handler om lønn og pensjon, samt hva som er pasientenes beste.

For ordens skyld: Sykepleien omtaler både kommersielle og ideelle som private sykehjem.

Etter de siste budsjettbehandlingene i Oslo kommune krevde Frp at flere sykehjem skulle privatiseres – i tillegg til de fire som allerede drives av de private aktørene Smartlegen og Nordlandia.

Hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF), Birgit Jensen. og andre tillitsvalgte deltok i prosessen hvor to nye sykehjem ble valgt ut. 

Det ble Ellingsrudhjemmet og Langerudhjemmet.

Søker seg til omkringliggende kommuner

– Kommunen skal spare 500 millioner. Det vil føre til overtallighet blant kommunens ansatte. Når politikerne samtidig konkurranseutsetter to av de største kommunale sykehjem, skaper det utrygghet og bekymring blant sykepleierne, sier Jensen i NSF. 

Hun forteller også at tendensen er at flere søker seg til omkringliggende kommuner, spesielt nabokommunen Lørenskog.

– Erfaringer fra de siste fire sykehjem som ble overdratt til kommersielle aktører er at en del sykepleiere har sluttet. Også ledere har sluttet.

– Stabilitet blant personalet skaper trygghet for alle

Fagsykepleier på psykiatriavdelingen på Ellingsrudhjemmet, Knut Hernæs, forteller at mange av beboerne i 40–60-årene lever store deler av sitt liv på institusjonen, i motsetning til mange eldre som er på sykehjem en kortere periode.

– Disse har psykisk uhelse fra tidlig alder, og har opplevd mange brutte relasjoner og ulike tilbud. Flere har lite, eller ingen nær familie. Personalet er for flere kompenserende for dette, sier Hernæs. 

Han er opptatt av stabilitet blant personalet. Det skaper trygghet for alle. 

– Til å være på en psykiatriavdeling, så er det helt utrolig. I løpet av de siste årene har det knapt vært noen avvik på utagering, fordi vi er så opptatt av å være i forkant.

De sykeste beboerne finner du her og på Vinderen sykehjem. Tidligere var de også på Bjølsen sykehjem, men dette sykehjemmet er privatisert og drives av Nordlandia. 

– Jeg er veldig opptatt av om det er ideelle eller kommersielle eiere som kommer inn, sier han.

Frykter at dette kan forsvinne med privatisering

Dette er fagsykepleier Knut Hernæs redd for at de mister i overgangen til en kommersiell eier:

• Kvaliteten på behandlingen og mer vikarbruk.
• Det er knyttet stor usikkerhet til pensjonsordningen.
• Beboere og pårørende blir usikre.
• Rundt ti prosent av de 50 ansatte sykepleierne søker allerede etter jobb andre steder.
• Enkelte sykepleiere har flyttet på seg på grunn av privatisering. Nå skjer det igjen. De ender trolig med å pensjonerer seg i stedet.
• Beboerne gleder seg til utflukter til Sverige og Losæter hvor det er urbant landbruk, forsvinner dette?
• Frykter at de mister kontakten med Psykt Bra Nettverk de har gjennom Sykehjemsetaten. Dersom de skal ha kontakt i fremtiden må private eiere betale.

Psykt Bra Nettverk er samarbeidsforum og ressursgruppe for faglig utvikling av tjenesten, og læring på tvers av spesialavdelingene. 

Hernæs' er bekymret for i hvilken grad det ved privat drift vil finnes formelle strukturer for faglig utviklingsarbeid og erfaringsdeling ved spesialavdelinger, hvor det er diagnostisert psykisk uhelse som schizofreni og psykose. 

– Det er betenkelig at Oslo kommune velger å ødelegge et fagmiljø og innhold i tjenesten som er bygget over mange år.

Vil slutte

– Vi har en relativt god sykepleierdekning her. Vi har veldig mange med videreutdanning. Vi er redd for å miste noen av dem, sier Hernæs.

– Jeg håper på Lovisenberg eller Diakonhjemmet som eiere, sier han.

Lovisenberg omsorg driver allerede ti sykehjem, mens Diakonhjemmet omsorg driver fire samt flere omsorgsboliger i Oslo kommune.

– Med all sannsynlighet slutter jeg det blir en kommersiell aktør som overtar, sier fagsykepleieren Knut Hernæs til Sykepleien.

Birgit Jensen, hovedtillitsvalgt i Sykehjemsetaten for NSF, forteller at de merker usikkerheten blant sykepleierne allerede.

– Det er flere år siden vi hadde et tjuetalls søkere på ledige sykepleierstillinger i Oslo kommune, nå har vi det. Folk søker seg vekk.

Frykter flere vil gå av med tidligpensjon

Hovedtillitsvalgt i Sykehjemsetaten, som selv har arbeidsplass på Ellingsrudhjemmet, Peter Hilario, teller også på knappene. Han er bosatt i nabokommunen Lørenskog.

Omtrent fire uker etter offentliggjøringen av at to sykehjem skal privatiseres, vet han at 4–5 av sykepleierkolleger allerede har vært på intervju eller har fått tilbud om stilling ved andre sykehjem. 

– Jeg frykter at flere vil søke andre jobber før overdragelsen.

Han er også redd flere som kunne tenke seg å jobbe lenger, til 65 eller 67 år, vurderer å gå av med pensjon før en privat drifter overtar.

– Men, Salibs Korkunc, byråden for helse og omsorg, har vel lovet at dere skal beholde lønn og pensjonsrettigheter?

– Han har lovet det ja, men så har det ikke helt blitt sånn, svarer Hilario.

Han viser til det som skjer på Bjølsen- og Abildsøhjemmet. Som begge drives av Nordlandia. Der er de ikke enige om pensjonsordningen.

Konflikt med Nordlanida

NSFs fylkeskontor i Oslo følger nøye med på det som foregår.

– Det er ikke alltid lett å se forskjell på de ideelle og kommersielle aktørene – hvordan de driver sykehjemmene – på godt og vondt, sier fylkesleder Bård Eirik Ruud.

Efaringene NSF Oslo har med kommersielle aktører er varierende. 

– Vi har en sak med Nordlandia om pensjonstrekk for ansatte på Bjølsen og Abildsø for øyeblikket. Det vi erfarer er at i Oslo kommune så skal pensjonstrekket beregnes på to prosent ut fra lønnsutbetalingen, men den trekkes ikke fra lønnen.

Smartlengen AS trekker ikke pensjon av lønnen, men betaler pensjon i tillegg til lønn.

– Her er det ulik praksis som må ryddes opp i, sier nestleder i NSF Oslo, Ann Kirstine Kirk.

Konkurranseutsettingen av sykehjem i Oslo har vært en turbulent runde. 

I september i fjor skrev Sykepleien om forholdene på Uranienborghjemmet. Der haglet varslene og ansatte advarte om pasientsikkerheten.

– Dette virker faglig uforsvarlig, var NSFs fylkesleder i Oslo, Bård Erik Ruuds kommentar til historiene som sykepleierne på hjemmet fortalte til Sykepleien.

Fem pleiere har sluttet siden Smartlegen overtok driften av Uranienborghjemmet i mai 2025.

Også offentlige hjem får kritikk

Kritikk mot forholdene på sykehjem i Oslo har ikke bare rammet de private. I slutten av 2024 skrev Sykepleien om pårørende som var opprørt over bemanningen på Oslo kommunes flaggskip, det splitter nye Majorstuahjemmet.

Eierne av Smartlegen AS har tidligere vært på eiersiden i Unicare AS og WeCare Omsorg AS. 

Sistnevnte gikk konkurs i juni 2023. Sykepleien skrev den gang en sak om fem sykepleiere i Viken som ikke hadde fått lønn eller feriepenger etter konkursen. 

Dagens eier av Smartlegen AS var oppført med null i inntekt og formue i 2024.

Nordlandia har en pågående konflikt med NSF om betalingen av tjenestepensjon for de ansatte sykepleierne. Skal de trekkes to prosent av lønnen som settes av til pensjon eller skal man beregne to prosent av total lønn som settes av til pensjon?

Møte om lønn og pensjon

Imorgen, tirsdag 24. febaruar, skal helsebyråden i Oslo kommune, Saliba Korkunck (H), møte de ansatte på to av de andre sykehjemmene drevet av Nordlandia – Bjølsenhjemmet og Abildsjø. 

Her krever de ansatte justering av lønnen etter at arbeidsgiver har trukket dem to prosent i lønn som de sier går til pensjonen deres. 

– Vi mener de har hatt en reell lønnsnedgang, sier NSF Oslos nestleder.

Skatteetaten er tydelig

Skatteetatens seksjonssjef, Ole Vincent Jebsen, uttaler seg på et generelt grunnlag i denne saken, men er klinkende klar på hvor penger til obligatorisk tjenestepensjon skal tas fra:

– Arbeidsgiver plikter å betale et beløp tilsvarende minimum 2 prosent av den ansattes lønn opptil 12G som innskudd til ordningen. 

– Arbeidsgivers innskudd skal ikke trekkes i den ansattes lønn, skriver han i en e-post.

Han skriver også at de fleste arbeidsgivere i privat sektor er lovpålagt å ha en pensjonsordning for sine ansatte. Har man et fåtall ansatte kan det være unntak.