fbpx Hvilken hjertekompresjonsmetode er best ved hjertestans? Hopp til hovedinnhold

Hvilken hjertekompresjonsmetode er best ved hjertestans?

Når ikke-profesjonelle «vanlige folk» må utføre hjerte-lunge-redning på en person med hjertestans der årsaken ligger i hjertet, er trolig uavbrutte brystkompresjoner det som redder flest liv.

Med uavbrutte menes det at brystkompresjonene gis uten pauser for å gi munn-til-munn. Det viser en Cochrane-oversikt. Hjertestans skyldes ofte at hjertet brått slutter å pumpe blod som det skal, men kan også skyldes forhold utenfor hjertet, som drukning og kvelning. 

Forskningen er altså gjort på hjertestans der årsaken ligger i hjertet. Resultatene gjelder altså ikke ved hjertestans hos barn eller når hjertestans er forårsaket av for eksempel oksygenmangel som følge av drukning og kvelning. I slike tilfeller skal munn-til-munn benyttes.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning som har sammenliknet effekten av uavbrutte hjertekompresjoner med standard hjertekompresjoner avbrutt av munn-til-munn.

Resultatene viser at uavbrutte hjertekompresjoner utført av «vanlige folk» på stedet

  • øker antall personer som overlever gjennom sykehusoppholdet, og som kan reise hjem eller utskrives (stor tillit til resultatet)
  • muligens øker antall personer som overlever fram til de når sykehuset (liten tillit til resultatet)
  • muligens øker antall personer med god nevrologisk tilstand når de utskrives fra sykehuset (liten tillit til resultatet)

Det er imidlertid usikkert hvor mange som gjenvinner spontan sirkulasjon, hvor mange uheldige hendelser som oppstår, og hvordan livskvalitet er blant de overlevende. 

Resultattabell

Bakgrunn

Når hjertestans inntreffer, er det avgjørende å starte hjerte-lunge-redning raskt. Hvert minutt teller, og sjansen for å overleve synker dramatisk for dem som ikke får hjelp. Det vil som regel ta noe tid før helsepersonell er på plass.

Man skal raskest mulig ringe 113. Telefonsamtalen vil bli koplet til nærmeste nødsentral, og man vil raskt få kontakt med helsepersonell. Dersom man ringer fra en fasttelefon, kan de raskt lokalisere hvor man er. Ringer man fra mobil, må det opplyses om hvor man er. De som svarer telefonen, har lang erfaring innen akuttmedisin og vil gi god veiledning.

Det er tungt å utføre hjerte- og lungeredning. For å tilstrebe best mulig kvalitet bør man bytte på å komprimere hvert tredje minutt dersom det er flere til stede.

Standard hjerte-lunge-redning har gått ut på å gjøre både hjertekompresjoner og munn-til-munn. Teorien er at hjertekompresjonene fungerer som hjertets «stedfortreder» ved å pumpe blod rundt i kroppen og dermed opprettholde den minimale oksygenforsyningen som trengs for å forsyne vitale organer, som hjernen.

Det har vært stilt spørsmål ved om det er hensiktsmessig å avbryte kompresjonene for å gi innblåsninger med munn-til-munn mens man venter på ambulansen. For å finne svar på spørsmålet samlet Cochrane-forfatterne studier som så på dette og sammenstilte resultatene. 

    Fakta
    Her skal det gis munn-til-munn

    NB! Munn-til-munn skal benyttes ved kvelning eller drukning og livredding av barn. Når det oppstår hjertestans hos barn, skyldes det som oftest kvelningsårsaker som for eksempel drukning,​ eller at de har satt noe i halsen.

    Denne bakgrunnsinformasjonen er hentet fra Hjerte- og lungeredning (HLR) hos helsenorge.no. Der kan du lese mer om livreddende førstehjelp.

    Andre aktuelle ressurser er: 

    Hva er denne informasjonen basert på?

    Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2016 og fant tre studier med i alt 3031 personer, der hjertekompresjoner med og uten ventilering ble sammenliknet. Én studie ble utført i USA, én i Sverige og én i Storbritannia. Alle studiene omhandlet hjertestans utenfor sykehus. Hjerte-lunge-redning ble gitt av «vanlige folk» på stedet. Ingen av dem som utførte hjerte-lunge-redning, hadde fått opplæring.

    Vi inkluderte ikke personer som fikk hjertestans som ikke direkte skyldes hjertet, som overdose, alkoholforgiftning eller akutte skader («trauma»). Én studie rekrutterte kun voksne og en annen rekrutterte personer fra åtte år og oppover. Den tredje oppga ikke alderen på pasientene. For alle studiene var gjennomsnittsalderen til pasientene i 60-årene.

    Inklusjon av pasienter ble gjort på bakgrunn av informasjon gitt av innringere om en antatt hjertestans. Den som betjente nødtelefonen, bestemte hva slags behandling personen med hjertestans skulle få og instruerte innringeren over telefon til enten å gi uavbrutte hjertekompresjoner alene eller standard hjerte-lunge-redning (hjertekompresjoner med pauser for munn-til-munn metode).

    Referanse

    Zhan L, Yang LJ, Huang Y, He Q, Liu GJ. Continuous chest compression versus interrupted chest compression for cardiopulmonary resuscitation of non-asphyxial out-of-hospital cardiac arrest. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 3. Art. No.: CD010134. DOI: 10.1002/14651858.CD010134.pub2.

    Les hele oversikten i Cochrane Library: Continuous chest compression versus interrupted chest compression for cardiopulmonary resuscitation of non-asphyxial out-of-hospital cardiac arrest

    0 Kommentarer

    Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

    Ledige stillinger

    Alle ledige stillinger
    Kjøp annonse
    Annonse
    Annonse