Når bør et perifert venekateter byttes?

Illustrasjonen viser en gutt i en sykeseng som sier til sykepleieren: "Et sugerør rett inn i blodårene?"
PERIFERT VENEKATETER: Også kalt veneflon, er en plastslange (kateter) som legges inn i en vene, eksempelvis på hånda eller underarmen.
Last ned artikkel (pdf, 110.51 KB)

Det har trolig lite å si om man bytter perifert venekateter ved klinisk indikasjon eller gjør det rutinemessig med tanke på sikkerhet.

Det koster antakelig mindre å bytte ved klinisk indikasjon enn å gjøre det rutinemessig. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet som følger: «Hva er effekten av å bytte perifert venekateter, som Venflon, ved klinisk indikasjon sammenliknet med rutinemessig bytte hver 3–4 dag hos pasienter som får infusjoner?»

Resultatene viser at å bytte perifert venekateter ved klinisk indikasjon

  • muligens gir liten eller ingen forskjell i antall pasienter med venekateter-relatert blodforgiftning
  • trolig gir liten eller ingen forskjell i antall pasienter med blodforgiftning (alle årsaker)
  • trolig gir liten eller ingen forskjell i antall pasienter med årebetennelse
  • trolig er kostnadsbesparende

Resultattabell

Bakgrunn

En av de aller vanligste prosedyrene i norsk helsetjeneste er å sette inn perifert venekateter, som Venflon. Gjennom kateteret kan kroppen tilføres medikamenter, næring og væske. Et perifert venekateter er en plastslange, et kateter, som legges inn i en vene. Denne typen venekateter kalles perifert og settes oftest på hånda eller i underarmen. Kateteret settes inn ved hjelp av en kanyle, en hul nål, som fjernes etter at kateteret er ført inn i venen.

Katetrene byttes ofte ut etter tre til fire dager for å forhindre at det oppstår irritasjon eller infeksjon i venen. Men hyppige kateterbytter kan gi ubehag for pasienten fordi selve innsettingen kan være smertefull. Eventuelle kostnader knyttet til mer hyppige bytter av katetrene i form av utstyr og arbeidsressurser er viktig å ta med.

Forfatterne av Cochrane-oversikten ville finne ut om det er noen viktige forskjeller i sikkerhet dersom perifert venekateter byttes ved klinisk indikasjon sammenliknet med rutinemessige bytter etter 3–4 dager.

I Norge har alle tilgang på Helsebiblioteket. Her finner du blant annet retningslinjer, anbefalinger og prosedyrer for klinisk praksis. Prosedyren «Perifert venekateter (PVK) – innleggelse, stell og bruk hos voksne» refererer til denne Cochrane-oversikten med anbefaling om å bytte perifert venekateter bare ved klinisk indikasjon, ikke rutinemessig.

Hva er denne informasjonen basert på?

Cochrane-forfatterne gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i april 2018 og fant ni studier som omfattet 7392 personer. De fant sju studier som handlet om voksne pasienter med en gjennomsnittsalder på rundt 60 år. To studier rekrutterte pasienter i alle aldre, hvor den ene hadde gjennomsnittsalder på rundt 40 år og den andre på rundt 60 år.

Åtte studier omhandlet pasienter som fikk enten sammenhengende infusjoner, altså væske rett inn i blodomløpet, eller periodiske infusjoner for medisinsk behandling, mens én studie omhandlet kun periodiske infusjoner.

Tiltaket var kateterbytte ved klinisk indikasjon

Kateterbytte ved klinisk indikasjon var tiltaket i alle studiene. Fem studier definerte klinisk indikasjon som tegn på årebetennelse, lokal infeksjon, bakteriemi, infiltrasjon (en type vaskulær skade som kan skje når kateteret for eksempel løsner eller går gjennom veneveggen), eller at kateteret er gått tett.

To studier definerte det som når stikkstedet ble vondt, kateteret løsnet, eller det var tegn til årebetennelse. To studier beskrev ikke hva de definerte som klinisk indikasjon. Sammenlikningen var rutinemessig bytte av katetre innen 3–4 dagers sykluser (7 studier) eller 2-dagers sykluser (2 studier). De ga ikke informasjon om hvilke typer perifere venekateter som var brukt i studiene.

Flest studier utført i sykehus

Studiene ble utført i sykehus, bortsett fra én studie, som foregikk i nærmiljøet, altså hjemme hos akutt syke personer. Fem av studiene var utført i Australia, og de resterende i Brasil, Kina, Storbritannia og India.

Her har vi har presentert fire av de sju viktigste utfallene fra Cochrane-oversiktens «Summary of Findings»-tabell. Resultatene for de to siste utfallene, infiltrasjon og det at kateteret er gått tett, viser en liten økning av forekomsten av disse blant pasientene når katetrene byttes ved klinisk indikasjon sammenliknet med rutinemessig bytte.

Tilliten til resultatet var stort sett middels for alle utfallene. Hovedgrunnen til nedgradering i tillit var inkonsistens og risiko for systematiske skjevheter (risk of bias).

Referanse

Webster J, Osborne S, Hall J, Rickard C. Clinically-indicated replacement versus routine replacement of peripheral venous catheters. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 1. Art. No.: CD007798. DOI: 10.1002/14651858.CD007798.

Les hele artikkelen i Cochrane Library: Clinically-indicated replacement versus routine replacement of peripheral venous catheters

Cochrane: Kuldespray kan minske stikksmerter

Illustrasjon av mann som stikker armen inn i fryseren mens kona sier: "Men Arild, du skal jo bare ta ut en flis. Du trenger ikke fryse hele armen!"
NOE EFFEKT: Kuldespray kan være et alternativ til bedøvelsesmiddel ved innsetting av perifert venekateter.

Innsetting av perifert venekateter er blant de aller vanligste prosedyrer i norsk helsetjeneste. Gjennom kateteret kan kroppen tilføres medikamenter, næring eller væske.

Å få kateternålen (kanylen) stukket inn kan for noen være stressende eller smertefullt. For å dempe smerten brukes gjerne lokalbedøvende midler, spesielt hos barn.

Bedøvelsesmidler

Det ideelle bedøvelsesmiddelet virker godt og raskt, er smertefritt, har lave kostnader og er uten bivirkninger. Lokalbedøvelse i form av sprøyte og overflatebedøvelse i form av krem, er mye brukt. Selv om disse har god bedøvende effekt, har de også sine svakheter. Lokalbedøvelse settes med sprøyte, slik at man får et ekstra nålstikk, selv om sprøytespissen er mindre enn kanylen. Virkningen av overflatebedøvende kremer inntrer først etter omtrent 30–90 minutter.

Kuldespray, som for eksempel etylklorid, er hurtigvirkende og et godt alternativ i akuttsituasjoner hvor intravenøs tilgang må sikres raskt. For å finne ut om kuldespray har en god bedøvende effekt og er trygt, samlet forskerne sammen all relevant forskning som har undersøkt dette, og lagde en systematisk oversikt:

Kuldespray har litt...