Paracetamol mot artrose har liten effekt

Illustrasjonen viser en dame som sier til en annen dame i rullestol: "Ta en paracet, så skal du se alt blir bra igjen."
BEHANDLING: Artrose kan ikke kureres, men fysisk aktivitet kan redusere smertene og bedre funksjonsnivået. Paracetamol, derimot, har liten effekt.

For personer med kne- eller hofteartrose har paracetamol i beste fall en liten positiv virkning på smerte og funksjon.

Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet som følger: «Hva er effekten av paracetamol hos personer som har kne- eller hofteartrose sammenliknet med placebo?» Placebo er såkalt narremedisin uten aktive virkestoffer.

Resultatene viser at paracetamol

  • gir en liten reduksjon i smerte sammenliknet med placebo
  • gir en liten bedring i funksjon sammenliknet med placebo
  • trolig fører til liten eller ingen endring i antall personer som får bivirkninger
  • trolig fører til at flere får unormale leververdier sammenliknet med placebo

Vi vet ikke om paracetamol påvirker livskvaliteten fordi det ikke finnes forskning om dette.

Tabell 1. Effekten av paracetamol versus placebo på smerte og funksjon hos personer med kne- eller hofteartrose

Tabell 2. Effekten av paracetamol versus placebo på bivirkninger hos personer med kne- eller hofteartrose

Bakgrunn

Helsenorge.no beskriver artrose som en samlebetegnelse på en leddsykdom der brusken eller beinet i leddet gradvis slites ned. Det kan gi smerter, ubehag og nedsatt funksjon i leddet. Artrose kan ikke kureres, men det finnes tiltak og behandlinger som kan redusere smertene og bedre funksjonsnivået. Det finnes samvalgsverktøy for pasienter med kneartrose

Der beskrives ulike behandlingsmuligheter for pasienter med kneartrose. Fysisk aktivitet, som egenbehandling og fysioterapi, styrker muskulaturen rundt leddet og kan bedre funksjonen og bremse utviklingen av artrosesymptomene. Medikamentell behandling (paracetamol eller NSAIDs (ikke-steroide betennelsesdempende medikamenter)) kan redusere smertene, slik at det blir lettere å være i aktivitet, men den stopper ikke utviklingen av artrosen.

Osteotomi er en kneoperasjon som korrigerer beinet over eller under kneet, slik at den slitte delen av leddet får avlastning. Den bremser utviklingen av artrosen. Kirurgi med uniprotese erstatter slitte leddflater i deler av kneleddet med en protese – et kunstig ledd. Kirurgi med helprotese erstatter slitte leddflater i hele kneet med en protese. Anbefalingen om paracetamol som førstevalg har vært omstridt på grunn av uklart kunnskapsgrunnlag.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser i oktober 2017 og fant ti randomiserte, kontrollerte studier med til sammen 3541 personer. De hadde artrose i kne eller hofte og var hovedsakelig mellom 40 og 90 år med en gjennomsnittsalder fra 55 til 70 år. Oppfølgingstiden varierte fra én uke til 24 uker.

Paracetamol ble gitt som tabletter, og dosen varierte fra omtrent to til fire gram per dag. Tre av de ti studiene oppga hvor studiene ble utført, og det var i USA. Forfatterne fant referanser til fem pågående studier som kan være relevante. Studiene var i all hovedsak godt utført, men det var enkelte uklarheter i rapporteringen av hvordan randomiseringen ble utført.

Tilliten var høy for mange av utfallene. I noen av analysene var det store forskjeller i resultatene (heterogenitet) uten at forfatterne kunne forklare hvorfor, og der ble tilliten trukket ned. Forfatterne utførte undergruppeanalyser og fant ingen forskjell i effekten ut fra dosens størrelse.

Referanse

Leopoldino AO, Machado GC, Ferreira PH, Pinheiro MB, Day R, McLachlan AJ, et al. Paracetamol versus placebo for knee and hip osteoarthritis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 2. Art. No.: CD013273. DOI: 10.1002/14651858.CD013273.

Les hele artikkelen i Cochrane Library: Paracetamol versus placebo for knee and hip osteoarthritis

Pasienters erfaringer med postoperativ smertebehandling ved hofte- og kneprotesekirurgi

Sammendrag

Bakgrunn: Akselererte pasientforløp ved hofte- og kneprotesekirurgi er implementert ved flere norske helseforetak. Dette innebærer tilpasset preoperativ informasjon, multimodal smertelindring, minimal bruk av invasive teknikker, rask mobilisering og et kortvarig sykehusopphold. Behandlingen forutsetter et tett tverrfaglig samarbeid og aktiv pasientdeltakelse. Tidligere studier viser gode medisinske og kostnadsbesparende resultater, men det er gjort få kvalitative studier av pasientenes erfaringer.

Hensikt: Hensikten med studien var å beskrive hvordan pasienter erfarer å medvirke i den postoperative smertebehandlingen ved hofte- og kneprotesekirurgi.

Metode: Studien fulgte et kvalitativ beskrivende design. Ti semistrukturerte intervjuer ble foretatt tredje postoperative dag av pasienter som hadde gjennomgått hofte- eller kneprotesekirurgi. Det ble videre gjort en kvalitativ innholdsanalyse av datamaterialet.

Resultater: Studien viste at flere av deltakerne ikke var optimalt smertelindret under mobilisering, men at de fleste likevel gjennomførte opptreningsprogrammet. Deltakerne beskrev ulike oppfatninger og handlingsmønstre innenfor egen smerterapportering, samt uklare rutiner for bruk av smertekartleggingsverktøy.

Konklusjon: Studien belyser aktuelle utfordringer knyttet til akselererte pasientforløp, der det forventes en aktiv deltakelse i postoperativ mobilisering og smerterapportering. Siden flere av pasientene erfarte smerter ved mobilisering, anbefales videre kvalitative og kvantitative studier som kartlegger pasientens erfaringer med smerte- og smerterapportering både under og etter sykehusoppholdet.

Bakgrunn

Ved artrose i hofte- og kneledd er leddprotesekirurgi en godt dokumentert behandlingsmetode som på sikt fremmer smertelindring, bedret funksjonsevne og livskvalitet (1,2). Inngrepet medfører samtidig sterke postoperative smerter, og opptreningen krever optimal smertebehandling (3,4). Flere norske helseforetak har de siste årene implementert akselererte behandlingsforløp ved hofte- og kneprotesekirurgi. Etter innføringen av samhandlingsreformen (5) stilles også nye krav til pasientens videre rehabiliteringsforløp. Gjennom systematisk litteratursøk i databasene Cochrane, Cihnal, Medline, Pubmed og SweMed+ er det funnet at akselererte pasientforløp har en medisinsk og økonomiske gevinst (6–8). Innen hofte- og kneprotesekirurgi er det utviklet standardiserte behandlingslinjer gjennom det pre-, per- og postoperative forløpet, og sykehusoppholdet er blitt forkortet fra seks–tolv til omtrent to–fire døgn (9). Behandlingen består av multimodal smertebehandling med minimal bruk av opioider og intravenøs behandling, tidlig oppstart av peroral ernæring og analgetika, og minimal bruk av urinkatetre og sårdren. Målet er å begrense den kirurgiske stressresponsen, fremme