fbpx Individuell veiledning får flere til å slutte å røyke Hopp til hovedinnhold

Individuell veiledning får flere til å slutte å røyke

Illustrasjonen viser en dame med en engel og en djevel på skulderen. Engelen sier: "Vær sterk. Stå imot. Tenk på frisk luft."
RØYKESLUTT: I løpet av de siste ti årene har andelen som røyker daglig, blitt halvert fra 26 til 13 prosent. Illustrasjon: Lene Ask

Dette er en systematisk oppsummering av dokumentasjon på effekten av et helsetiltak.

Flere slutter å røyke blant dem som får individuell veiledning. Dersom man i tillegg tilbys røykesluttmedikamenter, vil trolig enda flere slutte å røyke. 

Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekten av individuell veiledning sammenliknet med vanlig oppfølging, selvhjelpsmaterialer eller kort/minimal veiledning.

Resultatene viser at individuell veiledning

  • uten bruk av røykesluttmedikamenter får flere til å slutte å røyke (stor tillit til resultatet)
  • med bruk av røykesluttmedikamenter trolig får noen flere til å slutte å røyke (middels tillit til resultatet)

Bakgrunn

Rundt 13 prosent av den norske befolkningen (rundt 400 000 personer) mellom 16 og 74 år røykte daglig i 2014 (Statistisk sentralbyrå). I tillegg røykte rundt ni prosent av og til. I løpet av de siste ti årene har andelen som røyker daglig, blitt halvert fra 26 til 13 prosent. Røyking er sterkt avhengighetsskapende. Personer som forsøker å slutte å røyke, må samtidig forholde seg til fysiske, psykiske og atferdsmessige sider av avhengigheten og påfølgende abstinenssymptomer.

Å røyke øker risikoen for å utvikle en rekke sykdommer som kreft, lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer, med påfølgende økt risiko for tidlig død. Hvor mange som dør av røyking i Norge, registreres ikke, men ifølge utregninger fra Folkehelseinstituttet fra 2003 kunne 6 700 dødsfall i året tilskrives røyking.

Tiltak for røykeslutt

Det finnes en rekke veldokumenterte tiltak for røykeslutt til personer som ønsker å slutte å røyke. De vanligste formene er psykologiske tiltak, medikamentelle tiltak eller ulike nikotinerstatningspreparater. I det siste har det også kommet elektroniske sigaretter (e-sigaretter) med og uten nikotin som kan karakteriseres som et skadereduserende tiltak.

Personer som ikke ønsker eller ikke tidligere har klart å slutte å røyke, får ofte råd om skadereduserende tiltak som e-sigaretter og andre mindre farlige nikotinprodukter (som nikotinplaster, nikotintyggegummi, snus, lavnikotinsigaretter eller medikamenter) for å redusere risikoen for tobakksrelaterte sykdommer og død.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i mai 2016 og fant 49 randomiserte kontrollerte studier som de inkluderte i oversikten. Over 19 000 personer deltok. Det var 33 studier som sammenliknet individuell veiledning med vanlig oppfølging, selvhjelpsmaterialer eller kort/minimal veiledning. I noen av studiene fikk deltakerne også røykesluttmedikamenter. Det var 19 studier som inkluderte sykehuspasienter, mens fire studier var utført i primærhelsetjenesten.

Deltakerne i de øvrige studiene varierte, men inkluderte både yrkesaktive, gravide, rusavhengige og militærveteraner. Studiene var utført i flere land – hovedsakelig USA (30 studier). Andre land hvor studiene kom fra, var Spania (3), Danmark (3), Storbritannia (2), Australia (2), og én fra Tyskland, Sveits, Sverige, Nederland, Hongkong, Kina, Japan, Korea og India. Individuell veiledning ble i all hovedsak gitt av sykepleiere, men i noen tilfeller av sosialarbeidere eller psykologer.

Referanse

Lancaster T, Stead LF. Individual behavioural counselling for smoking cessation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 3. Art. No.: CD001292. DOI: 10.1002/14651858.CD001292.pub3.

Les hele oversikten i Cochrane Library:  Individual behavioural counselling for smoking cessation

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.