fbpx Støttestrømper kan forhindre blodpropp Hopp til hovedinnhold
  • Forskning
  • Fagutvikling
  • Nyheter
  • Debatt
  • Stillinger
Cochrane Publisert 24.04.2019

Støttestrømper kan forhindre blodpropp

Illustrasjonen viser en sykepleier som tar på støttestrømper på en eldre dame.
FOREBYGGENDE: Støttestrømper kan redusere faren for alvorlig blodpropp, men kan være ubehagelige å ha på. Foto: Lene Ask

Risikoen for å få blodpropp i beina reduseres betydelig når pasienter som er innlagt på sykehus, bruker støttestrømper.

Last ned PDF (pdf, 163.42 KB)

Det kan se ut til at støttestrømper muligens også reduserer risikoen for å få blodpropp i lungene. Støttestrømper kan imidlertid føles ubehagelige å ha på. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet som følger: Hva er effekten av å bruke støttestrømper for å forhindre blodpropp blant pasienter innlagt på sykehus?

Vi sammenliknet bruk av støttestrømper med ingen bruk av støttestrømper. Resultatene viser at støttestrømper

  • reduserer tilfeller av dyp venetrombose (blodpropp i beina)
  • trolig reduserer proksimal dyp venetrombose (blodpropp over kneet)
  • muligens reduserer lungeemboli (blodpropp i lungene)

Komplikasjoner ble ikke rutinemessig rapportert, men noen pasienter opplevde strømpene som ubehagelige.

Resultattabell for bruk av støttestrømper

Bakgrunn

Dyp venetrombose (DVT) er en blodpropp i en av kroppens dype vener, som oftest i beina. Venene er de blodårene som fører blodet fra kroppen tilbake til hjertet. Dype vener finnes lenger inn i kroppen enn overflatiske vener, som befinner seg rett under huden.

Dyp venetrombose oppstår oftest i leggene, men blodproppen kan også sitte over kneet. Blodpropper som er over kneet, kalles ofte proksimale dype venetromboser. Slike blodpropper er de mest alvorlige fordi de har lettere for å løsne og bringes videre til lungene.

DVT gir som regel ensidig hevelse og smerter i leggen eller låret og oppstår helt av seg selv. Huden kan bli litt rød og varm, men de færreste merker noe til dette. Blodpropp i lungene heter lungeemboli og kan være en farlig tilstand.

Støttestrømper kalles også kompresjonsstrømper og brukes for å bedre venøs tilbakestrømning via ekstern kompresjon.

Målet med denne systematiske Cochrane-oversikten var å undersøke effekten av støttestrømper for å forebygge dyp venetrombose hos pasienter innlagt på sykehus. Ved lengre sengeleie flyter blodet langsommere og kan lettere klumpe seg.

Støttestrømper kalles også kompresjonsstrømper og brukes for å bedre venøs tilbakestrømning via ekstern kompresjon. Støttestrømper kan gå til under kneet eller opp til hoften og bør utøve et press på rundt 20–40 mmHg. Trykket er størst nederst og avtar oppover.

Hva er denne informasjonen basert på?

Vi gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i mars 2017 og fant 20 studier med i alt 1681 pasienter. Pasientene var hovedsakelig innlagt på sykehus for kirurgiske inngrep. Alle studiene sammenliknet støttestrømpebruk med ingen bruk av støttestrømper.

I ni studier var sammenlikningen kun bruk av støttestrømper uten andre tiltak med ingen støttestrømper. I de resterende elleve studiene var tiltaket mer komplekst med en kombinasjon av støttestrømper i tillegg til andre tiltak sammenliknet med tiltak uten støttestrømper. Andre tiltak innebar legemidler som dextran, aspirin, heparin eller mekanisk kompresjon.

Støttestrømpene ble satt på dagen før kirurgisk inngrep eller samme dag. Pasientene brukte støttestrømpene til de ble utskrevet eller ikke lenger var sengeliggende.

Studiene var i all hovedsak godt gjennomført, men noen studier rapporterte ikke godt nok om metoden de brukte, og vi mistenker derfor skjevheter i resultatene (risk of bias). Studiene var utført i Sverige (6), England (7), USA (3), Danmark (2), Singapore og Japan.

Fakta
Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte. (Les mer: Cochrane)

Fakta
Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp

Referanse

Sachdeva A, Dalton M, Lees T. Graduated compression stockings for prevention of deep vein thrombosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 11. Art. No.: CD001484. DOI: 10.1002/14651858.CD001484.pub4.

Les hele artikkelen i Cochrane Library:  Graduated compression stockings for prevention of deep vein thrombosis

Blodpropp
Dyp venetrombose
Støttestrømper

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Omtalt av

Therese Kristine Dalsbø
SeniorrådgiverOmråde for helsetjenester, Folkehelseinstituttet
Kristin T. Dahm
ForskerOmråde for helsetjenester, Folkehelseinstituttet
Marita S. Fønhus
SeniorforskerOmråde for helsetjenester, Folkehelseinstituttet

Bibliografiske data

Sykepleien Forskning 2019;14

Risikoen for å få blodpropp i beina reduseres betydelig når pasienter som er innlagt på sykehus, bruker støttestrømper.

Relatert

Hvor mange som Vigdis Jarness Reisæter skal vi miste før politikere og råd­menn innser alvoret?

Sykepleierne i kommunen løper og gjør så godt de kan. Takken er flere ar

Debatt
Annonse
Annonse

Mest lest

Sykepleier Lene Nymo og Jenny Marin.
Langvakter på Oslos helsehus: – Jeg tjener 50 000 mer i året
Nyheter
Bildet viser Anniken Østberg sammen med familien
Nytt håp for sykepleiere som vil forbedre karakterene
Nyheter
bilde av råkhaugen sykehjem
Legestudent gjorde feil – sykepleier opplevde å få skylden
Nyheter
Bildet viser sykepleierstudent Stella Braathen-Reif under praksisstudier
Negativt arbeidsmiljø i sykepleiepraksis? Slik sier du ifra
, skriver Stella Braathen-Reif
Debatt
Illustrasjonsfoto ytringsfrihet. Kvinne med munnbind.
Fryktkultur: Helsepersonell forteller at ledelsen har fått tilgang til e-post og sms
Nyheter
Bildet viser Janne Olimstad Guldbjørnsen
Mange fikk mindre feriepenger etter feil lønnsutbetaling
Nyheter

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
  • Avdelingssjef Anestesi, Intensiv og Operasjonsavdelingen
    Tønsberg
    3. juli 2025
    Heltid
  • Leder for Klinisk kompetansesenter
    Bodø
    12. august 2025
    Heltid
  • Logo
    Sykepleier, 100% fast
    Elverum
    1. juli 2025
    Heltid
  • Operasjonssykepleier
    Kristiansand
    6. juli 2025
    Heltid
  • 2 x 100 % stilling som sykepleier i todelt turnus
    Narvik
    3. juli 2025
    Heltid
  • Intensivsykepleier/sykepleier
    Arendal
    25. juni 2025
    Heltid
  • Logo
    Seksjonsleder- i hjertet av kvinnehelse
    Tromsø
    29. juni 2025
    Heltid
  • Sykepleier/ambulansearbeider med autorisasjon/paramedisiner
    Lillesand
    20. juli 2025
    Heltid
  • Anestesisykepleier
    Kristiansand
    13. juli 2025
    Heltid
  • Stipendiat innen psykisk helse- og rusarbeid
    Bodø
    20. august 2025
    Heltid
  • Sykepleier
    Østfold
    30. september 2025
    Heltid
  • Seksjonsleder, Nevrologisk rehabiliteringsseksjon
    Stavern
    1. september 2025
    Heltid
Kjøp annonse

Bokanmeldelser

Bildet viser bokomslaget
Sykepleie, sorg og selvrealisering
Bildet viser bokomslaget
Hvordan påvirkes sykepleien i et samfunn der omsorgsarbeid er uten verdi?
Bildet viser bokomslaget
Brystkreft og ordenes betydning – en mor og en datters møte med sykdom og sykepleie
Bildet viser bokomslaget
Veien til nye tanker, følelser og (kanskje) orgasmer
Se alle bokanmeldelser
Illustrasjonen viser en gutt som holder opp et røntgenbilde.

Test deg selv

Test deg selv med Sykepleiens fagquiz'er.

TA QUIZ!

Har du et nyhetstips?

TIPS OSS!
Annonse
Annonse
Sykepleien
  • Kontakt oss
  • Om Sykepleien
  • Sykepleien arkiv
  • Annonsering
  • Forfatterveiledninger

 

Tips oss!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

CAPTCHA
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.
Ved å abonnere på nyhetsbrevet, godtar jeg personvernreglene.
Sykepleien

Sykepleien utgis av Norsk Sykepleierforbund og redigeres etter Redaktørplakaten, Vær varsom-plakaten og medieansvarsloven. Sykepleien har felles personvernerklæring med Norsk Sykepleierforbund. Se våre retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI)

Ansvarlig redaktør:

Konstituert: Øystein Eian

Mobil: 901 57 273
Fagpressen logoRedaktør Ansvar logoNorsk Sykepleierforbund logo