HPV-vaksinerte har lavere risiko for forstadier til livmorhalskreft

Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning om en gitt problemstilling. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert den forebyggende effekten av å ta vaksine mot humant papillomavirus (HPV) sammenliknet med ingen HPV-vaksine (placebo eller annen aktiv vaksine, som mot hepatitt).

Her har vi omtalt: 1) resultater for unge kvinner som var negative for høyrisiko-HPV-typer før vaksinasjonen startet, og 2) resultater for unge kvinner uavhengig av om de var positive eller negative for HPV-viruset før vaksinasjonen startet.

De som deltok i HPV-vaksinegruppen, fikk minst én dose. For å få full beskyttelse mot HPV-relatert sykdom kreves to eller tre doser avhengig av alderen til den vaksinerte.

Unge kvinner som var negative for høyrisiko-HPV-typer før vaksinasjonen startet

Resultatene viser at HPV-vaksine til jenter og unge kvinner

• fører til at færre mellom 15 og 26 år får forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i plateepitelceller (stor tillit til resultatet)
• trolig fører til at færre mellom 15 og 26 år får forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i slimhinneceller (moderat tillit til resultatet)

Studiene har ikke pågått lenge nok til å gi resultater om effekten på livmorhalskreft.

Unge kvinner uavhengig av om de var HPV 16/18-negative eller -positive før vaksinasjonen startet

Resultatene viser at HPV-vaksine til jenter og unge kvinner

• fører til at færre mellom 15 og 26 år får forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i plateepitelceller (stor tillit til resultatet)
• fører til at færre får forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i slimhinneceller (stor tillit til resultatet)

Studiene har ikke pågått lenge nok til å kunne måle effekten på livmorhalskreft.

Alvorlige, uønskede hendelser etter vaksinasjon

Det er liten eller ingen forskjell i antall personer som opplever alvorlige, uønskede hendelser blant dem som får HPV-vaksine sammenliknet med dem som var i kontrollgruppen (669 per 10 000 i kontrollgruppen versus 656 per 10 000 i vaksinegruppen (95 prosent konfidensintervall (CI): 616 til 703, stor tillit). Dette funnet er basert på alle studiene som var med i Cochrane-oversikten.

Bakgrunn

Immunforsvaret vårt er viktig for å beskytte oss mot sykdommer. Immunforsvaret kan utvikle hukommelse slik at man ikke blir syk av samme mikroorganisme, som virus, bakterie og sopp, flere ganger. Hensikten med å ta en vaksine er å oppnå beskyttelse mot sykdom uten å måtte gjennomgå selve sykdommen.

Når man får en vaksine, gis en levende svekket eller død/inaktivert mikroorganisme eller en del av en mikroorganisme. Organismen skal lære immunforsvaret å bekjempe mikroben slik at man ikke blir syk hvis man senere faktisk blir smittet av denne. Vaksiner er noe av det mest effektive som finnes for å forebygge sykdommer.

Les mer her: Vaksiner og vaksinebivirkninger og HPV-vaksine til unge kvinner

HPV er svært vanlig, og 70 prosent av seksuelt aktive personer blir smittet med HPV i løpet av livet, de fleste i ung alder. De fleste HPV-infeksjoner gir ingen symptomer og går over av seg selv, men cirka 10 prosent vil få en langvarig infeksjon. Langvarig infeksjon med noen HPV-typer (høyrisikotyper) kan føre til utvikling av livmorhalskreft og annen HPV-relatert kreft etter mange år (10–30 år). HPV 16 og HPV 18 er til sammen årsaken til cirka 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft.

Les mer her: Tilbud om gratis HPV-vaksine til unge kvinner og  Humant papillomavirus (HPV), genitale infeksjoner – veileder for helsepersonell

Barnevaksinasjonsprogrammet

I barnevaksinasjonsprogrammet inngår mange vaksiner, deriblant vaksine mot humant papillomavirus (HPV). HPV-vaksinen beskytter primært mot to av de vanligste kreftfremkallende HPV-typene: HPV 16 og 18. I tillegg gir HPV-vaksinen som brukes i barnevaksinasjonsprogrammet, beskyttelse mot høyrisiko-HPV-typer som ikke inngår i vaksinen (kryssbeskyttelse).

HPV-vaksinen ble introdusert for jenter på 7. trinn i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009. Fra høsten 2018 tilbys også vaksinen til gutter på 7. trinn i barnevaksinasjonsprogrammet. I en tidsbegrenset periode, ut 2018, tilbys vaksinen også gratis til unge kvinner født i 1991 eller senere. Personer over 15 år får vaksinen i tre doser som gis i løpet av ett år. For barn og ungdom i alderen 9 til 14 år gis to doser med minst 6 måneders intervall. Denne vaksinen er ment å beskytte mot livmorhalskreft og andre HPV-relaterte krefttyper.

Reaksjoner på vaksinen

De fleste får liten eller ingen reaksjon etter vaksineringen. De vanligste reaksjonene er ømhet eller irritasjon på selve stikkstedet eller feber. Dersom feberen blir høy, over 39 grader, og/eller man får nedsatt allmenntilstand, kan det være tegn på at man trenger behandling, og det behøver ikke være en reaksjon på vaksinen. Ved bekymringsfulle symptomer etter vaksinering bør derfor den som er syk, oppsøke lege.

Les mer her:  Bivirkninger av vaksine og  HPV-vaksine til unge kvinner

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i juni 2017. De fant 26 studier (fase II- og III-randomiserte, kontrollerte studier) som de inkluderte i oversikten med 73 428 jenter og kvinner fra 15 til 45 år. I all hovedsak var deltakerne jenter under 26 år, men i tre av studiene var alle kvinnene over 25 år. Alle studiene, med ett unntak, var finansiert av legemiddelindustrien. De aller fleste studiene var metodologisk godt utført, og det er liten risiko for systematiske feil i effektestimatene.

Studiene var utført i en rekke land, inkludert Norge. Oppfølgingstid varierte fra én måned til over åtte år etter at første vaksinedose var gitt. I studiene som er omtalt her, ble de unge kvinnene i tiltaksgruppen gitt minst én dose med 2-valent eller 4-valent HPV-vaksine. De som var i kontrollgruppen, fikk enten en vaksine med bare hjelpestoffer (adjuvans) eller aktiv vanlig vaksine mot hepatitt A, hepatitt B, polio eller difteri. I noen få tilfeller var det synlig forskjell på innholdet i de ulike vaksinene.

Studiene hadde for få deltakere og for kort oppfølgingstid til å gi resultater om effekten på livmorhalskreft. Livmorhalskreft oppstår oftest hos kvinner som er over 40 år. Det tar vanligvis mange år fra kvinner blir smittet med HPV-virus til en eventuell utvikling av forstadier til livmorhalskreft. Deretter kan det ta flere år før det i noen få tilfeller utvikles livmorhalskreft. I denne omtalen har vi kun omtalt resultater for unge kvinner (15 til 26 år).

For utfall som måler forstadier til kreft, ble ulike varianter av CIN2, CIN3 og AIS rapportert, med og uten spesifikk assosiasjon med HPV 16 eller 18. Vi har kun omtalt resultater for CIN2+, CIN3+ og AIS assosiert med HPV-type 16 og 18.

Forfatterne av denne Cochrane-oversikten har fått kritikk blant annet for å ha inkludert for få studier og ikke tatt høyde for at aktive vaksiner er dårlig egnet som kontrollgruppe, og at halvårlig sjekk etter forstadier ikke er standard praksis hos så unge kvinner. Denne kritikken er tatt opp sentralt i Cochrane med følgende respons:  HPV vaccine safety: Cochrane launches urgent investigation into review after criticisms

Vi vil gjerne takke Margrethe Greve-Isdahl (Vaksineforebyggbare sykdommer), Berit Feiring (Infeksjonsepidemiologi og modellering) og Lill-Iren Schou Trogstad (Infeksjonsepidemiologi og modellering) ved Folkehelseinstituttet for deres bidrag til teksten og faglige sikring av innhold.

Referanse

Arbyn M, Xu L, Simoens C, Martin-Hirsch PPL. Prophylactic vaccination against human papillomaviruses to prevent cervical cancer and its precursors. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 5. Art. No.: CD009069. DOI: 10.1002/14651858.CD009069.pub3.

Les hele artikkelen i Cochrane Library:  Prophylactic vaccination against human papillomaviruses to prevent cervical cancer and its precursors