Når vi formidlar at nokon har så høg vekt at det kan vere helsefarleg, formidlar vi også at dei bør endre seg. Difor må vi tenke over korleis vi påverkar dei, skriv helsesjukepleiar Mariann Enoksen.
Barnepalliasjon fyller ti år i Norge, og ildsjeler og Foreningen for barnepalliasjon har gjort en stor innsats i disse årene. Men det er ikke nok. Også politikerne må sterkere på banen, skriver Natasha Pedersen.
Denne uka sitter det lokalpolitikere over det ganske land og snekrer sammen plattformen de skal styre fra. De ønsker å snakke med dere. Vi sykepleiere sitter på viktig kunnskap. Del den!
Siden fagfeltet er i konstant utvikling, ønsker sykepleiere flere folk på jobb, hele stillinger og gode fagmiljøer med mulighet for kompetanseutvikling. Det vil gi bedre pasientomsorg.
«Flere heltidsstillinger, høyere bemanning og kompetanseutvikling er viktige satsinger for regjeringen.» Det sa statsråd Bent Høie til Sykepleien 4. september, like før valget forrige mandag.
Når dette skrives, er valgresultatet ukjent, men jeg håper at helseministerens utsagn ikke bare var valgflesk. Innholdet er ikke nytt. Vi sykepleiere har de siste årene stadig gjentatt at vi må ha mer folk på jobb. Tilstrekkelig bemanning og opplagte sykepleiere er pasientens garanti for god og kontinuerlig sykepleie.
Vi har også gjentatt at vi vil ha hele stillinger, av samme årsak. Og vi har gjentatt at vi må ha gode fagmiljøer med mulighet for kompetanseutvikling og faglig oppdatering fordi vårt fagfelt er i konstant utvikling.
For en drøy uke siden satt jeg i et møte med en tillitsvalgt på en intensivavdeling. Hun kunne fortelle at arbeidsgiveren har strammet inn på kurs og konferanser for sykepleierne. Det er lite penger til slikt. Samtidig reduseres sykepleiernes daglige arbeidstid ved at tiden vi får til rapport, altså informasjonsoverlevering til neste skift, halveres. Slik kan vi gå på jobb flere dager i året uten utløst overtid.
Også sykehusledelsen forstår at bemanningen er marginal. Til tross for at både forskning og risikoanalyser sier at det ikke er lurt, gjør ledelsen innstramminger i stedet for å ansette flere sykepleiere. Redusert tid til rapport kan gi dårligere informasjonsflyt mellom sykepleierne om pasienten, og vi kan gå glipp av livsviktig informasjon. Det fører også til stress.
Men alt drukner i maset om at bunnlinja må se fin ut. Budsjettet må gå opp. Internt i helseregionene og mellom fylkene krangler lokalpolitikere fra flere partier om pengefordeling i et forsøk på å skape splid mellom ansatte og tillitsvalgte i Helse-Norge. I stedet burde de adressere ansvaret for helsevesenet og økonomien der den hører hjemme: hos Helsedepartementet og regjeringen.
Det er snakk om penger. Med flere folk på jobb kan vi lage flere heltidsstillinger. Flere heltidsstillinger gir mer rom for fagutvikling og god pasientomsorg. Flere på jobb og mer heltid vil gi sykepleiere og annet helsepersonell tid og mulighet til å gjøre jobben sin på en god måte, slik at de slipper å gå hjem fra vakt med en klump i magen.
Flere på jobb og flere heltidsstillinger vil føre til at arbeidsbelastningen på den enkelte blir mindre. Kanskje flere vil orke å gå i hel stilling uten å bli syke av det. De fleste andre steder i samfunnet er heltidsjobb en selvfølge, og det bør det også være i helsevesenet. Men da må myndighetene også forstå at med dagens arbeidsforhold er det mange som ikke klarer å jobbe heltid.
Vi har for mye å gjøre, for tøff turnus, for stort ansvar. Det må tas på alvor. I dag er gjennomsnittsalderen 57 år for sykepleiere som går ut av yrket. Vi vil ha nok penger til å drive god og sikker pasientbehandling. Da vil vi få både høyere bemanning, flere som orker heltid, og mer tid til kompetanseutvikling. Tre fluer i en smekk, altså. Så lett kan det være, og det tjener samfunnet på.
Teksten ble først publisert i Klassekampens spalte Gryr i Norden 11. september.
Det er grunn til å tro at digitalisering vil være den enkeltfaktoren som vil påvirke sykepleiere mest i årene som kommer. Likevel er ikke velferdsteknologi nevnt med et ord i NSFs strategiske plan, skriver innleggsforfatteren.
Artiklene i Sykepleiens kompendium viser en faglighet og bredde å være stolt av. Hva skal imidlertid til for å dyrke frem mer av det disse artiklene fremviser?
Pasienter er sårbare, de er avhengige av at noen forstår og ser deres situasjon. Når sykepleiere løper og ikke ser hva som er rundt dem, står de i fare for å krenke den andre.
Vi trenger flere sykepleiere som skriver innsiktsfullt om sitt fagfelt, slik at vi kan dokumentere hvor skoen trykker.
Helsepersonell har en nøkkelrolle i å fremme sunne verdier rundt kropp og sinn, men det er ikke det samme som at de ikke kan praktisere kosmetisk medisin eller utføre kosmetiske behandlinger.
Norge har valgt. Gratulerer med nye kommunestyrer, byregjeringer, formannskap, ordførere og en rekke utvalgspolitikere og ditto varafolk. Det norske demokratiske mirakelet har igjen utvist magi – til stigende oppslutning. Hva skjer med kommunehelsa nå?
Gratulerer alle dere som har fått folkets tillit. Men, det er valget som er over. Jobben fortsetter. For mange starter den nå, og møtet med virkeligheten på bakrommet kan bli krevende – og til dels overraskende. Hvordan dette løses vil bli interessant å følge. For dette er sikkert – demokratiet stopper ikke på selveste valgdagen.
Så, alle nye og gamle folkevalgte: Dere gjør en viktig jobb for landet og for offentlig ansatte. Husk alltid at hele faste stillinger i arbeidslivet er nøkkelen til gode lokale helsetjenester. Det har dere nå ansvaret for i deres respektive kommuner. Samtidig må dere også huske å sikre nok gode fagfolk. Lover og forskrifter skal holdes. Avtaler med fagforeninger og tillitsvalgte likeså.
Gode fagmiljøer og klok ledelse er ofte løsningen som kan sikre karriereveier som holder på fagfolkene deres. Da går verken dere eller de seg bort. For å hjelpe litt til på veien – her kommer et urgammelt, men dagsaktuelt tips: Snakk med de hovedtillitsvalgte hos dere. God kontakt sikrer bedre kommunikasjon. De som kjenner hverandre, blir ofte bedre medspillere.
Det var det jeg ville si, jeg som ikke får mer å si i denne omgang. Jeg var selv kandidat i høst; mitt lokale parti satte rekord i tilbakegang og ble nesten halvert. Mange av oss som ble med for å rense opp i gammelt rot og bygge opp, har utrettet mye. Takken er en formidabel lagstraff. Selv får jeg et eller annet varaverv langt inne i varaplassjungelen.
Fordelen for meg, personlig er åpenbar; jeg slipper å bruke (for) mye tid på sakspapirer og kommunale møter. I slike sitter de som denne gangen vant folkets gunst. Jeg skal sende dem en tanke neste gang det er møter, og jeg selv kan velge meg en kinotur eller treningsøkt. Så vil jeg likevel følge med – for slik er vi som egentlig helst skulle vært en av dem.
Stiller du til valg, må du være godt forberedt. Du må vite hvorfor du vil utsette deg selv og dine for dette. Du må tåle å bære en eventuell seier, og du må takle et eventuelt nederlag. Velgerne har alltid ulike syn og til dels helt andre prioriteringer enn du selv både antar og aner. De perfekte valgene skjer når oppgavene som skal løses, kan finne sin makker i den best kvalifiserte personen som stiller som kandidat til det ledige vervet. Ofte, svært ofte, spiller helt andre faktorer avgjørende roller.
Neste valg ut for mange fagforeninger kommer på et landsmøte senere i høst. Norsk Sykepleierforbund treffes i starten av november, og hele butikken står på valg. Hvem velger du?
Sykepleierkunnskapen skal komme pasientene til gode, og derfor må vi være tydelige på hva denne kompetansen er, skriver Espen Gade Rolland.
I forbindelse med kommunevalget har politiske partier vært på banen med sine løfter om en trygg og verdig eldreomsorg. For å innfri slike løfter, er man avhengig av helsepersonell som er stabile og årvåkne, skriver forskerne.
I disse valgtider håper jeg politikere ikke bare ser bompengemotstandere, men at de også ser at helsevesenet, generelt, trenger ressurser for å ta vare på våre gamle og syke på en verdig måte, skriver en pårørende.
Kontinuitet handler om å bevare sammenheng i opplevelsen av seg selv, om å kunne holde fast ved det som er viktig i livet.
Til politikere som i disse valgtider lover lønn og heltidsstillinger til sykepleiere: Det er en selvfølge, men vi krever mer. Av hensyn til deg, meg, våre barn og våre besteforeldre krever vi mer av dere som politikere. Vi krever at dere lar sykepleierne «blomstre», skriver Lill Sverresdatter Larsen.
Jeg vet hva det vil si å være sykepleier, men jeg vet ikke hva det vil si å være økonom. Derfor er jeg overveldet over at økonomi er gjennomgangstemaet i helsepolitikken, skriver medlemmet av helse- og velferdskomiteen i Tromsø.
Det er på høy tid å våkne opp. Folk går i fakkeltog for lokalsykehus og fødeavdelinger. Folk går i fakkeltog mot bompenger og vindmøller. Men ingen går i fakkeltog for pleie og omsorg, skriver Eli Gunhild By.
Både sykepleiere, leger og tannleger tilbyr i stadig større grad behandlinger som ikke følger helsefagenes klassiske mål om å fremme pleie og bekjempe sykdom. I stedet bruker de sin kompetanse til å forsøke å «forbedre» kroppen til friske mennesker. Er det greit?
Det er lagt opp til at eldre skal bo lengre hjemme, noe også de fleste eldre selv ønsker. Likevel er det bare et fåtall som får offentlige tilbud om forebyggende hjemmebesøk, og innholdet i tjenesten er høyst tilfeldig.
Bruk stemmeseddelen til å få folk som kan helse og omsorg inn i kommunestyrene, oppfordrer Liv Bjørnhaug Johansen.
Jeg er på ingen måte imot å arbeide på sykehuset. Men jeg vil så gjerne prøve å løfte kommunen som arbeidsplass for nyutdannede sykepleiere! skriver Charlotte Bratseth.
For første gang utgir Sykepleien en komplett samling av fag- og forskningsartikler som er blitt publisert så langt i år. Er du medlem i NSF, vil du få en skreddersydd utgave i postkassen, avhengig av hva du jobber med.
I et leserinnlegg i Aftenposten, skriver Mathilde Fasting – idéhistoriker og siviløkonom i tenketanken Civita – om hel- og deltidsproblematikken i helsevesenet. Hun mener at sykepleiere som ønsker seg høyere stillingsstørrelse, må jobbe mer i helgene. Dette provoserer meg, skriver Line Orlund.
Det blåser på toppene, sies det. Sykepleiere er vant til å arbeide i uvær, og vi tåler en storm. Norsk Sykepleierforbund trenger flere kandidater til styreverv «på toppen».
Fristen for å foreslå kandidater til verv i Norsk Sykepleierforbund går ut 4. september. Per dags dato er det kun fire sykepleiere som stiller til verv som « medlem forbundsstyret ». Jeg kjenner flere av dem som stiller, og de er skikkelig bra folk. Vi trenger likevel flere. «Skomaker bli ved din lest» gjelder bare delvis for sykepleiere. Norge (og verden) mangler sykepleiere i klinisk praksis, i utdanningsstillinger og i forskerstillinger. Vi mangler også sykepleiere til politiske verv.
Jeg snakker med mange sykepleiere fra hele landet: Faglig dyktige sykepleiere, som diskutere faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp så det holder. Sykepleiere som har viktige ting å si om arbeidstakernes rettigheter, om fylkeskontor, ambulansefly, profesjon, avtalerett og miljø. De mener likevel at de ikke er kvalifisert for styrearbeid i forbundsstyret.
Mitt budskap er derfor: Styresammensetning er viktig for ethvert styre, og dere er kvalifisert også om (og i noen sammenhenger særlig fordi) dere arbeider klinisk.
Det går også helt fint for organisasjonen med tanke på politiske verv og det å ha små og/eller store barn – det skulle bare mangle!
Oppfordringene om samfunnspolitiske sykepleierstemmer ljomer fra Florence Nightingale og Bergljot Larssons tid til dagens Kari Martinsen som ber om «ulydige sykepleiere» og Davina Allen som peker på sykepleiere som nøkkelpersonell i enhver helsetjeneste. Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer har egne punkt under «Sykepleieren og samfunnet» som eksempelvis:
Jeg stiller selv til forbundsleder. Jeg vil 1) puste sykepleiefag i alt vi gjør, 2) demokratisere organisasjonen og 3) bruke hver eneste anledning til å snakke om sykepleiernes udiskutable nøkkelrolle i helsetjenestene og lønns- og arbeidsforhold. Jeg vil ha med meg sykepleiere på dette laget.
Om du har lyst til å engasjere deg politisk gjennom sykepleierforbundet slik at sammenvevingen av Norsk Sykepleierforbunds interesse-, fag- og samfunnspolitikk når sine mål? Da tar du snarest kontakt med tillitsvalgt, fylkeskontor eller faggruppe for nominasjon. Ønsker du å prate med meg om mine erfaringer med styrearbeid i forbundsstyret gjennom fire år, ta gjerne kontak t.
En liten hemmelighet helt til slutt. Forbundsstyrearbeid og forbundsstyremøter – det er til tider ordentlig artig.
