fbpx Betenkelig at Sykehuset i Østfold stevner spesialsykepleiere som vil jobbe full tid Hopp til hovedinnhold

Vi behøver et verdiskifte. De ansatte må lyttes til

Sykehuset Østfold på Kalnes.
NEI TIL VIKARPOOL Veien å gå er å tilby 100 % der sykepleierne har sin kompetanse. Det regnskapet vil  i lengden stå seg som den beste løsning for sykehuset i Østfold, mener artikkelforfatteren. Foto: Sykehuset Østfold

Det er betenkelig at Sykehuset i Østfold stevner spesialsykepleiere som vil jobbe full tid på den avdelingen som har mest bruk for deres kompetanse, skriver leder for Rådet for sykepleieetikk.

Det er over 50 ansatte ved Nyfødt Intensiv i Østfold, men bare noen få medarbeidere arbeider i full stilling. Her behandles de sykeste av de minste; de aller mest sårbare vi har. Fire spesialsykepleiere søkte om utvidet stilling ved Nyfødt Intensiv. Deres søknad ble innvilget, men da med en viss prosent i bemanningspoolen. Det var ikke dette sykepleierne ønsket. De anket avgjørelsen inn til Tvisteløsningsnemnda, og fikk medhold. Adm.dir. Hege Gjessing er ikke enig i Tvisteløsningsnemndas vedtak, og vil stevne avgjørelsen inn for retten.

Stridens kjerne

Arbeidsgiver har behov for et visst antall sykepleiere for å sikre sykepleiekompetansen i helgene, og ansetter derfor sykepleiere i deltidsstillinger. Dette er stridens kjerne, og jeg har stor forståelse for at dette er utrolig utfordrende. Men som leder for Rådet i sykepleieetikk, hadde jeg håpet på en annen tilnærming.

Arbeidsmiljøloven (AML) er en vernelov og formålet er «å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende arbeidssituasjon». Når det gjelder å tilby sykepleiere høyere stilling, kan dette ønsket innfris. Men i mange sykehus blir en liten del av arbeidsforholdet administrert gjennom vikarpoolen, og det blir umulig for mange å utøve god og trygg sykepleie i avdelinger de kjenner så dårlig. Derfor takker de nei.

Faget i front

Høyspesialiserte sykepleiere må få utøve sitt fag i det området kompetansen er forankret. NSFs nye forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen framhever nettopp dette med «faget i front», da det gir retning på en utvikling som er bærende i dag og framover. Med «faget i front» er det større sjanse for at sykepleierne blir værende hos pasienten, og ikke forlater det kliniske arbeidet. Men øverste ledelse må da legge til rette for dette.

Fra høyeste hold manes det til kvalitet og sikker pasientbehandling. Sykepleiere har ulik klinisk erfaring og kompetanse. For alle som ønsker deler av sin stilling i vikarpool, er det helt flott. Men det er betenkelig om ordningen hindrer mange sykepleiere å arbeide full stilling. Det er lett å forstå at med 20 % i en annen avdeling blir man ikke ekspert. Det blir umulig å fylle den rollen som er forventet, og ansvaret blir for stort. Mange takker derfor nei til en delt ordning og fortsetter i sin deltidsstilling.

Veien å gå er å tilby 100 % der sykepleierne har sin kompetanse. Det regnskapet vil kanskje i lengden stå seg som den beste løsning, da det blir mindre behov for innleid personale ved sykdom, bedre kontinuitet i pasientbehandlingen, og ikke minst færre å forholde seg til for både for pasienter, pårørende og ledere. Ja det ville blitt et betydelig løft i kvaliteten i pasientbehandlingen.

Etikkens perspektiv

Marie Aakre formidler i sin bok Jakten på dømmekraften : «Etikken skal gjøre det mulig for oss å avgjøre hvilke normer som er gyldige eller hvilke handlinger som er riktige. I praksis handler etikken om forvaltning av makt og avhengighet. Praktisk etikk handler om å sikre kloke, grundige vurderinger av det vi gjør, før vi velger hva vi r gjøre.»

Å forvalte makt er et stort etisk ansvar, og maktutøvelse kan være en skummel handling i et arbeidsforhold hvor det handler om avhengighet. Arbeidsgiver er helt og holdent avhengig av sine spesialsykepleiere på gulvet. Medarbeiderne er gullet i virksomheten!

Den gode samtalen rundt helt reelle utfordringer må ikke undervurderes. Det handler om at ledere og medarbeidere må erkjenne utfordringene og finne løsninger alle kan leve med. Vi vet fra musikkens verden at toner som treffer nakne glatte flater, gir et hult ekko tilbake. Det vil antakelig ta lang tid å etablere tillit og gjenopprette en god «klangflate» ved Sykehuset Østfold.

Riksrevisjonen

Riksrevisjonens rapport Bemanning i helseforetakene fra november 2019, melder om alvorlig og kritisk mangel på spesialsykepleiere og generell underbemanning i de norske helseforetakene. Sitat: «Helseforetakene har store utfordringer med å rekruttere og beholde helsepersonell og mange jobber deltid». Riksrevisjonen anbefaler Helse- og, samt helseforetakene til å iverksette en rekke tiltak for å avhjelpe en varslet kritisk mangel på spesialsykepleiere i norske sykehus.

Saken i Østfold handler om fire sykepleiere som vil bruke sin spesialkompetanse der det er behov for den – i omsorgen for de aller mest sårbare, de syke nyfødte. Når ikke det behovet kan innfris, gir det signaler om at vi behøver et verdiskifte.

Klapping er fint, men vi trenger mer enn et «takk»

Mange har de siste dagene går ut på balkongene sine i Oslo for å gi applaus til helsevesenet, som en oppmuntring i kampen mot korona-viruset. Men det har en bismak, mener artikkelforfatteren. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Foto: Scanpix

Hva får sykepleiere igjen for den innsatsen de gjør i dagens krise? spør Elise Fiske.

Helsepersonell landet rundt syns klappingen på kveldstid er en fin greie. Det er fint å bli anerkjent for innsatsen nå. Mange av oss går allerede på reservetanken hva gjelder krefter, men møter likevel på jobb med et smil og rak rygg. Det skulle bare mangle, og vi skal selvfølgelig fortsette med det.

Lagt på is

Men hva er det som egentlig skjer? Mens mannen i gata fikk klare råd om å ikke forlate landet, ble det for helsepersonell ulovlig. Sykepleiernes overtidsbestemmelser blir nå utvidet. 16-timersdager og langvakter kan bli helt nødvendige. Lønnsforhandlingene til sykepleiere er lagt på is. Bytte av vakt eller avspasering er for mange av oss helt uaktuelt. Ferie har vi allerede fått beskjed om at sannsynligvis blir uaktuelt. Og smitte, det har mange av oss fått beskjed om at er noe vi vil bli utsatt for.

Mangedoblet belastning

Så hva får vi igjen for alt dette? Lønnsnivået er det samme. Tilleggene er de samme. Belastningen er mangedoblet. De fleste av oss har ikke engang risikotillegg. Risikoen for smitte er ikke lengre en risiko, men nærmest et faktum. Ikke engang får vi smusstillegg, til tross for iherdig vasking og håndtering av utstyr som bærer smitte.

Uten kompensasjon?

Samtidig jobber mange sykepleiere ufrivillig deltid, og har en stilling på kanskje 50 prosent til tross for ekstravakter som tilsvarer 100 prosent og vel så det. Hva har det å si for våre rettigheter dersom sykdom skulle ramme oss? Hva om vi blir smittet og får et komplisert forløp? Er det riktig at det forventes at vi skal gå situasjonen i møte uten å faktisk få kompensert for det? 

Det må være samsvar

Vi skal fortsette å jobbe på, tvil ikke på det. Og klapping er fint. Men når innbyggerne klapper for helsepersonell, hva gjør myndighetene, helseforetakene, kommunene og hva gjør NSF? Vi trenger mer enn et «takk» fra talerstolen. Vi trenger lønn som står i samsvar med jobben vi gjør.