Mange hevder at helsereformen har skapt udemokratiske helseforetak der det forventes at ledere er lojale overfor sine overordnede og organisasjonen i stedet for pasienten og de ansatte. Dette er en kynisme jeg som sykepleier ikke kan leve med.
Jeg har en bestilling til den nye forbundslederen i NSF: Du må være villig til å gå i krigen for oss! skriver sykepleier Lisbeth Storvik.
Mellomledere i helsetjenesten må ha faglig bakgrunn og de må være klinisk til stede. Å ansette ingeniører som mellomledere bør være like utenkelig som å ansette sykepleiere som ledere i entreprenørbedrifter, skriver innleggsforfatterne.
Jordmorforbundet krever stans i nedbyggingen i fødselsomsorgen. Sett ikke kvinners og barns liv og helse i fare ved å kutte i fødetilbudet!
Kunnskapsministeren har bestemt at sykepleiere i masterutdanningsløp får omgjort lån til stipend selv om de avslutter studiet og ikke fullfører utdanningen.
I disse dager har svært mange sykepleiere begynt på masterstudium. Studentvirksomhet medfører – for mange – også studielån (husk det når sykepleiere med master skal lønnes). Regjeringen har innført nye regler for studielån fra og med i høst. Nå må studentene fullføre graden for å få deler av studielånet omgjort til stipend. Unntaket er beskrevet som «enkelte videreutdanninger for sykepleiere som fortsatt vil få full omgjøring selv om utdanningen ikke leder frem til en grad».
Unntak kan jo forstås som positivt for sykepleiere, men i denne sammenhengen blir det rart for meg. Kunnskapsministeren har altså bestemt at sykepleiere i masterutdanningsløp får omgjort lån til stipend selv om de avslutter studiet og ikke fullfører utdanningen? Dette gjelder sykepleiere som skal bli spesialister i eksempelvis intensiv-, anestesi-, barne-, operasjons- og kreftsykepleierfag. Det gjelder jordmor og helsesykepleier – avanserte, kliniske sykepleierspesialister. Deres kommende kompetanse – som er livsnødvendig for ethvert samfunn – kan altså avsluttes uten fullført grad og likevel tilgodeses med likeverdige stipendordninger?
Bare for å ha det sagt, jeg mener ikke at spesialsykepleiere uten master gjør en dårlig jobb. Spesialsykepleiere jeg kjenner til, har et klinisk blikk som jeg misunner dem. Gjennom flere års erfaring har de lært seg å se tegn på bradykardi før monitorer oppfatter det samme.
Jeg mener likevel at sykepleiere som utdannes i dag bør oppfordres til å fullføre mastergrad. Jeg reagerer på unntaket for sykepleiere om det er slik at regjeringen bøyer seg for arbeidsgivere som ikke vil ha masterløp for sykepleiere – grunnet i økonomi. Mener kunnskapsministeren at sykepleiere med master i dagens helsetjenester er overutdannet ? I hvilke andre yrker ville dette ha vært akseptert?
Slike unntak undergraver behovet for sykepleiers kompetanse i klinisk praksis. Masterutdanninger består av læring som er nødvendig for klinikk, men også læring om kritisk tenkning, bruk av teori og forskning slik at klinisk praksis faktisk kan være kunnskapsbasert. Studentene i dag tar ofte kontakt med arbeidsstedet for å avklare relevante fagutviklingsprosjekt slik at masteroppgavene i mange tilfeller er et «bestillingsverk» ut fra avdelingens behov for kunnskap. En kommende intensivsykepleier skriver nettopp nå sin masteroppgave om «sondeernæring til ikke-intuberte, men sederte pasienter som maskebehandles».
Mastergrad er nødvendig for fagutviklingsprosjekt, for personell på utdanningene og også for videre forskerutdanning nasjonalt og internasjonalt. Unntaket skaper derfor problem for oppnåelse av mål om mer sykepleieforskning, mer kunnskapsbasert praksis og bedre kvalitet i tjenestene. Særlig vanskelig blir dette når sykehusene mange steder ikke støtter at sykepleierne skal ta de siste studiepoengene som gir mastergrad.
Kunnskapsminister – dette holder ikke!
Enkelte fagmiljøer er skeptiske til å samlokalisere nødmeldingssentralene. De frykter å miste kontakten med egne fagmiljøer. Min erfaring er at en slik løsning vil bidra til å forbedre samarbeidet mellom etatene.
Det har vært stor diskusjon rundt innføringen av karakterkrav 3 i norsk og matte de siste dagene, men det er viktig å huske hvem som ønsket disse kravene, og hvorfor, skriver innleggsforfatterne.
Det er viktig at hiv-pasienter føler seg ivaretatt og ikke stigmatisert. Vår erfaring er at helsepersonell, som sjelden eller aldri møter personer som lever med hiv, ofte mangler kunnskap og har fordommer.
De som stiller seg skeptiske til avansert kliniske sykepleiere (AKS) spiller mye på frykt og fordommer. Er det virkelig så banebrytende at sykepleiere kan være i stand til å stille en diagnose, behandle en pasient eller vurdere riktig behandlingsnivå?
Jeg har tidligere ikke kjent meg igjen i eldreomsorgsdebatten. Jeg har ikke sett at eldre ikke har fått god nok omsorg og heller ikke forstått hvorfor folk har klaget. Nå forstår jeg.
115 000 sykepleiere kan gjøre en forskjell i årets valg. Så mange medlemmer har Sykepleierforbundet. Derfor spør vi alle kommunepolitikere: Hva vil ditt parti gjøre for å sikre mer heltid og bedre kvalitet i helsetjenesten?
På Nordmøre har ni ordførere gått til kamp mot direktører og helseadel. Det samme har Bunadsgeriljaen, som kjemper for gode føde- og helsetilbud over hele landet, skriver Anne Grethe Gjerdalen.
Overskriften kan kanskje virke provoserende, men like lite som en sykepleier kan jobbe som lege, kan heller ikke en lege jobbe som sykepleier. Til det er utdannelsen for forskjellig. Sammen jobber vi til beste for våre pasienter! skriver Berit Marie Lien.
Det er et gjentakende problem at vi i ambulansetjenesten opplever at nysgjerrige tilskuere filmer eller tar bilder mens vi behandler pasienter som kjemper for livene sine, skriver ambulansearbeideren.
Det er en forutsetning å ha de språklige ferdighetene på plass for å kunne tilegne seg gode ferdigheter i journalføring, skriver palliativsykepleier Judy-Christin Sørensen.
Dette er gjennomtenkt, og det er sikkert noen som blir bekymra nå. – Skal han med det språket inn her? Les hvorfor!
Mann kan bli sykepleier, og NSF trenger flere menn i rekkene. Vår største utfordring i Helse-Norge er sykepleiermangelen – særlig i kommunene.
NSF har en del av svarene, og behøver samarbeidspartnere i arbeidslivet og i politikken. For å lykkes behøver vi både å forstå utfordringsbildet, samt å se og snakke også på menns vis.
Vi er alle sykepleiere, men med våre ulike personlige egenskaper og erfaringer. Derfor.
Jeg tilbyr erfaring innpakket i personlige egenskaper som kan være den brikken vi mangler i akkurat dette. Jeg tåler mye, men ikke at NSF ikke får den rettmessige plassen i samfunnsdebatten og norsk helsevesen som vår styrke tilsier.
Vi har et uforløst potensial, og vet at samarbeid alltid er det beste – om NSF blir møtt med respekt og forståelse for vår posisjon i norsk arbeidsliv. I internasjonalt solidaritetsarbeid. I samarbeid med utdanningsinstitusjonene for kompetansen i framtidas helsevesen.
Flere menn i sykepleie, fordi også pasientene trenger det. Vi trenger det.
Jeg har erfaring fra en rekke yrker og bransjer. Jeg har, som Solveig Kopperstad Bratseth sier, stått fremst i stormen i en av de vanskeligste posisjonene for NSF i Kommune-Norge.
Jeg har delt kunnskap og bygd organisasjonskultur i våre fremste ledd, de plasstillitsvalgte. Jeg har bidratt til å bygge ny politikk og mulighetsbilder på nasjonalt nivå med utgangspunkt i lokale tillitsvalgtsområder.
Jeg har med personlig involvering bidratt til å bringe NSF i posisjoner som har gitt oss betydelig måloppnåelse. En blir god brobygger som sykepleier og hovedtillitsvalgt i kommunal sektor.
Så vet jeg at det kan oppfattes annerledes når språkdrakten blir mer imperativ enn sykepleiere ofte har brukt. Jeg er ikke bare mild og snill, men jeg får ting gjort.
Jeg er imidlertid mildere enn mange når jeg har muligheten til å velge. Den muligheten ligger ikke alltid tilgjengelig når en bedriver endringsarbeid i urent farvann.
Jeg er en utpreget samarbeidsorientert mann, noe som også avspeiles i de resultatene og posisjonene jeg har hatt i organisasjons- og arbeidsliv. For NSF kan jeg være en brikke som kan utfylle en troika med noe nytt. Jeg mener det behøves, jeg har sett behovet.
Derfor stiller jeg til valg som nestleder i NSF. Jeg er veldig motivert til å bidra, og jeg vil være rett mann på riktig plass i en nestlederrolle i strategisk og politisk ledelse i Sykepleierforbundet.
NSF har mange talenter, og menn er ingen fare i et kvinnedominert fag- og profesjonsforbund. Vi er sykepleiere først og fremst.
Vi har flere gode og en glitrende lederkandidat, og jeg er stolt av å være en del av dagens forbundsstyre, som gjennom vårt styrearbeid har gjort ledelse og tillitsverv i NSF så attraktivt. Derfor er også en posisjon i forbundsstyret en viktig beslutningsposisjon.
I arbeidsutvalget er det slik at nettverk og erfaringsbakgrunn påvirker. Mitt ståsted vil bidra for å øke fokus og forståelsen av HTV-områdenes funksjon og muligheter. Hvordan faglig fokus er avhengig av kontekst. I KS spesielt, som jeg også nevner i bloggen 2020 – en ny mulighet for NSF.
NSF har utfordringer som avspeiler vår egen historie. Vi skal aldri slutte å spørre om hvem NSF er, hvorfor NSF skal virke, og hvordan NSF kan forbedres.
Det virkelige gullet i denne flotte organisasjonen er våre medlemmer og utallige tillitsvalgte, og de posisjonene vi ivaretar for våre medlemmer. Tillitsvalgte skal aldri være til for å utfylle en administrasjon, det er motsatt. Strategisk ledelse regulerer og avklarer. Trygghet for egen yrkesutøvelse må omfatte både ansattes og tillitsvalgtes posisjoner.
Min tillitsvalgtkarriere avspeiler i så måte NSFs egen historie. Jeg er derfor i tråd med vår egen beste tradisjon, og vet at jeg kan gjøre en forskjell som en del av den strategiske politiske ledelsen.
Å bli nominert er en ære. Veldig mange har spurt. Noen har også husket å skrive. Jeg tar derfor en for laget.
Jeg stiller!
Sykepleieryrkets status har endret seg drastisk siden Sykepleierforbundets start i 1912. Det tok tid å bli anerkjent som et yrke og få de samme rettighetene som andre arbeidstakere.
Vi var flere på rommet, men jeg følte jeg hadde hele sykehuset for meg selv. At dere var på jobb bare for meg, skriver Lars O. Larsen.
Vi mangler allerede i dag flere tusen sykepleiere. Samtidig får kun halvparten av de kvalifiserte søkerne tilbud om studieplass i sykepleie, skriver Martin Henriksen og Ingvild Kjerkol (Ap).
Hvis det nærmest er uunngåelig at et operatørbytte fører til at beredskapen svekkes i ukesvis, er det i seg selv grunn til å skrote anbudsutsetting av tjenesten, skriver Kjersti Toppe (Sp).
At det nå blir vanskeligere for mange fagarbeidere å bygge videre på sin egen kompetanse, betyr at vi ikke anerkjenner fagarbeiderutdanninga, skriver Iren Mari Luther.
Årlig mister vi i helsevesenet mange kolleger på grunn av sykdom eller uførhet, noen ganger på grunn av belastninger på jobb, skriver Gro Lillebø.
Sykepleiefaget som beskrives i Sykepleien, er ikke det samme faget som vi finner i utdanningen eller i praksis, skriver Rune Karlsen.
Slik det ser ut i dag, vil verden risikere en fremtid uten effektive antibiotika, skriver Marte Haugen.
