fbpx Et medisinsk fakultet uten et sterkt sykepleiefaglig miljø er en raritet Hopp til hovedinnhold

Et medisinsk fakultet uten et sterkt sykepleiefaglig miljø er en raritet

Marit Kirkevold, professor i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo.
SYSTEMATISK STRUPING: Som tidligere leder for Institutt for sykepleievitenskap ved UiO reagerer Marit Kirkevold sterkt på forslaget om å droppe AKS-master.  Foto: erik m sundt

Universitetet i Oslo vil utradere Norges første høyere sykepleierutdanning og forskning for å spare 4,3 stillinger. Det er historieløst, reaksjonært og viser en hårreisende ansvarsfraskrivelse, skriver Marit Kirkevold.

I 1985 ble Norges sykepleierhøyskole (etablert, finansiert og drevet av Norsk sykepleieforbund siden opprettelsen i 1923), overført til Universitetet i Oslo. Overføringen skjedde etter flere års utredninger, med sterk støtte av professor og daværende rektor Inge Lønning, på tross av betydelig skepsis fra flere fagmiljøer ved Universitetet i Oslo. Når universitetskollegiet til sist besluttet å overta høyskolen, var det i lys av at svært mange utenlandske universiteter i årevis hadde hatt «Schools of nursing» som drev universitetsutdanning av sykepleiere på bachelor, master og doktorgradsnivå og forsket på problemstillinger av relevans for å bedre sykepleie og omsorg til pasienter både i sykehus og i kommunehelsetjenesten.

Les også: Vurderer å droppe AKS-master

Akademisk skolering

Norske myndigheter hadde siden midten av 1970-tallet arbeidet for å heve nivået og kvaliteten av profesjonsutdanningene innen helse, inklusive sykepleierutdanningen, og anså det nødvendig at lærerne ved disse utdanningene hadde akademisk skolering. En meget viktig oppgave for det nye Institutt for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo, som ved starten var plassert direkte under universitets kollegium, var å utdanne lektorer til de nye høgskolene som ble etablert på 1970 og 80-tallet. I løpet av få år bidro instituttet i betydelig grad til at lærerne ved sykepleierskolene over hele Norge møtte kvalifikasjonskravene som myndighetene stilte. I mellomtiden økte kravene, og doktorgrad ble det nye kravet for å inneha ledende akademiske stillinger også ved høgskolene. Institutt for sykepleievitenskap tok igjen utfordringen og etablerte et eget doktorgradsprogram alt i 1991, i samarbeid med Samfunnsvitenskapelig fakultet.

Delte meninger

Institutt for sykepleievitenskap ble, etter en lengre intern prosess, flyttet til Medisinsk fakultet i 1993. Det var delte meninger, både ved fakultetet og instituttet, om denne tilhørigheten var den beste for instituttet. Men daværende ledelse ved Medisinsk fakultet gjorde det klart at akademisk utdanning av sykepleiere og økt forskning innen klinisk sykepleie var av stor betydning for å bedre helsetjenestenes kvalitet og effektivitet. De ønsket derfor Institutt for sykepleievitenskap velkommen på tross av motstand og mangel på entusiasme blant mange fagmiljøer ved fakultetet.

Klinisk rettet

Institutt for sykepleievitenskap har siden overføringen til Medisinsk fakultet arbeidet målrettet for å møte økende krav både til akademisk utdanning og forskning. Utdanningen, som fra starten var bygget opp som et profesjonsstudium etter inspirasjon fra bl.a. medisin, ble etter hvert endret for å tilpasse seg de nye Bologna-reglene med bachelor, master og PhD grader. Forskningen, som tidligere hentet inspirasjon både fra samfunnsvitenskap og medisin, ble mer og mer klinisk rettet. Doktorgradene var i stor grad rettet mot kliniske problemstillinger, selv om forskningen også hentet metodisk og teoretisk inspirasjon fra samfunnsvitenskap og humaniora. Man tilpasset seg et fakultet som i stor grad fokuserte på klinisk forskning.

Sterkt forskningsmiljø

I løpet av de vel 25 årene ved Medisinsk fakultet har fagmiljøet etablert seg som et sterkt forskningsmiljø, med en sterk forskningsportefølje og mange eksternt finansierte prosjekter. Miljøet har vært nasjonalt ledende og har bidratt med mange innovative initiativer for å bedre helsetjenesten generelt og sykepleietjenesten spesielt. Blant annet var instituttet tidlig ute med forskning innen kommunehelsetjenesten. Det tok initiativ til og ledet etableringen av undervisningssykehjem i 1997, som etter hvert resulterte i utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenesten i alle fylker i Norge, finansiert over statsbudsjettet. Disse sentrene har bidratt til en betydelig faglig utvikling i sykehjemstjenesten og hjemmesykepleien i Norge. Innovasjonsprosjektet har fått oppmerksomhet internasjonalt som et viktig tiltak for å bedre eldreomsorgen og det finnes liknende initiativer både i Canada, Australia og Skottland, bl.a. etter inspirasjon fra Norge og UiO.

Fagmiljøet ved instituttet var også tidlig ute med å jobbe i tett samarbeid med sykehusene for å drive forskning og forskerutdanning som bidro til bedrede sykepleietjenester i sykehusene og til bedre samhandling på tvers av sykehus og kommunehelsetjenesten.

Mistet råderetten

Til tross for den betydelige utviklingen, mistet Institutt for sykepleievitenskap etter hvert sin instituttstatus og ble innlemmet i det som nå er Institutt for helse og samfunn. Dermed mistet man også råderetten for utviklingen av forskningen og faget.

I 2011 tok fagmiljøet initiativ til å etablere det første programmet i avansert klinisk sykepleie rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene i Norge. Programmet dannet modell for det som nå etableres som en ny type rolle i kommunehelsetjenesten, altså rollen som allmennsykepleier, for å møte utfordringene med stadig eldre og kronisk syke pasienter som skal behandles og følges opp hjemme.

Utstrakt utdanningsvirksomhet

Gjennom sin utadrettede virksomhet og samarbeid med mange fagmiljøer, utstrakt utdanningsvirksomhet for å kvalifisere lærere ved sykepleierhøgskolene først på masternivå og deretter på PhD-nivå, har det sykepleiefaglige miljøet ved UiO etter hvert utdannet sine egne konkurrenter. Nå finnes det en rekke masterprogrammer og PhD programmer for sykepleiere på høgskolene og de nye universitetene.

Systematisk struping av fagmiljøet

Det sykepleiefaglige miljøet møtte de endrede vilkårene ved å tilpasse sine programmer til nye rammebetingelser. Det opprinnelige forskningsrettede masterprogrammet og det nye klinisk-rettede masterprogrammet etablerte gode synergier og opprettholdt til sammen tilstrekkelig rekruttering til å opprettholde et godt, stimulerende og nytenkende faglig miljø for studentene i tråd med myndighetenes krav. Begge programmene var rettet mot å utdanne godt skolerte og kritisk reflekterende sykepleiere som kan bidra til den nyorienteringen som den norske helsetjenesten nå trenger. Likevel valgte ledelsen for det nåværende Institutt for helse og samfunn å iverksette tiltak som systematisk bidro til å strupe fagmiljøet. Ved å presse igjennom nedleggelsen av det ene programmet (master i sykepleievitenskap), underminerte de også grunnlaget for det andre. Det reelle grunnlaget for beslutningen var å redusere faren for dårlig rekruttering til noen av de andre programmene ved instituttet. Programmet ble ofret for at andre program skulle overleve til tross for at kandidatene var etterspurt i helsetjenesten.

Etterspurt

Imens har fagmiljøet ved sykepleievitenskap fortsatt å utdanne godt kvalifiserte kandidater i sin kliniske master som er meget etterspurt i tjenestene. Og de få ansatte fortsetter med høy grad av publisering i anerkjente internasjonale tidsskrifter og å hente inn eksternt finansiering til sin forskning, inklusive EU-midler, i større omfang enn flere andre miljøer ved instituttet og fakultet.

Kun småpenger å spare

Men den systematiske nedbyggingen fortsetter like fullt. Høy forskningsproduksjon, stor samfunnsrelevans, stor grad av internasjonalt samarbeid har ingen betydning eller verdi for det nåværende instituttet. Ved å strupe fagmiljøet langsomt kan instituttet spare inn 4,3 faste stillinger. Ja, du leste riktig. Et fagmiljø som har vært et nøkkelmiljø innen sykepleie nasjonalt siden 1923 (og hadde 12 stillinger i medgift), og som UiO har vært vertskap for i 35 år, er nå i ferd med å bli utradert fordi Institutt for helse og samfunn ser muligheten for å spare 4,3 faste stillinger. Det er INGEN faglige argumenter for nedleggelsen – kun rent økonomiske. Men det er altså kun småpenger å spare.

Historieløst og reaksjonært

Dermed må man spørre seg – kanskje er den egentlige grunnen til at miljøet nå søkes nedlagt at skeptikerne som ikke ønsket sykepleie velkommen til Medisinsk fakultet i 1993 endelig har klart å få sin vilje gjennom. Men et medisinsk fakultet uten et sterkt sykepleiefaglig miljø er en raritet i dagens universitetsverden. Mange sterke universiteter med medisinske fakulteter både i Norden og internasjonalt, har også sterke forskningsmiljøer innen sykepleie. Medisinsk fakultets utradering av sykepleie er historieløst, reaksjonært og viser en ansvarsfraskrivelse som er hårreisende. Og det for å spare 4,3 faste stillinger. Imens er koronakrisen voksende og både den kortsiktige og den langsiktige samfunnsutviklingen viser at Norge kommer til å mangle svært mange sykepleiere i fremtiden – sykepleiere som kan reflektere kritisk og bidra til innovasjon gjennom forskning og fagutvikling. Universitetet i Oslo er i ferd med å beslutte at dette er en for dyr virksomhet for dem – 4,3 faste stillinger for dyrt.

Les også:

Universitetet i Oslo: Vurderer å droppe AKS-master

Bildet viser en syk pasient i sengen. Ved sengen står en sykepleieveileder og en sykepleierstudent.
PRAKSIS: Skal sykepleiere som ønsker å bli spesialister og ta master i avansert klinisk sykepleie kunne gjøre det ved Universitet i Oslo? Instituttledelsen ved Helse og samfunn ved UiO har bedt om råd i saken. Foto: MLS/Mostphotos

Det vil i praksis føre til at UiO legger ned det sykepleiefaglige miljøet, heter det i et notat fra instituttledelsen.

Tirsdag satt instituttrådet ved Institutt for helse og samfunn ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) i et møte, med én sak på agendaen:

Skal instituttet opprette en master i Avansert klinisk allmennsykepleie, også kalt AKS, fra høsten 2021?

Svaret kan etter hvert avgjøre hva som skjer med det sykepleiefaglige miljøet ved Universitetet i Oslo. 

Rådsmedlemmene klarte ikke å konkludere tirsdag og vil møtes igjen fredag denne uken.

Skal – skal ikke?

Saken ble først omtalt i Khrono, som forklarer bakgrunnen slik:

For omtrent et år siden vedtok universitetsstyret ved UiO å legge ned masterprogrammet i avansert geriatrisk sykepleie (AGS), og i stedet etablere en master i avansert klinisk sykepleie (AKS).

En ny forskrift til AKS-masteren kom fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet tidligere i år. AKS-sykepleierne får også en spesialisttittel.

Les mer om AKS-masteren her.

Instituttledelsen ber nå instituttrådet vurdere skrinlegging av masteren, og begrunner det blant annet med at det har vært få søkere til AGS-masteren, og at AKS-masteren vil være mer ressurskrevende enn de andre masterprogrammene ved instituttet.

Viser til manglende finansiering

I sakspapirene som instituttrådet fikk før møtet tirsdag, heter det:

«Vi ber om instituttrådets vurdering av om vi skal holde fast i fjorårets vedtak i Universitetsstyret om opprettelse av AKS, eller om vi på grunn av manglende finansiering skal be fakultetet og universitetet om en varig omdisponering av studieplassene til andre programmer ved Helsam.»

I sakspapirene er det listet opp seks hovedpunkter – ett av dem er:

«Konsekvensen av ikke å opprette AKS innebærer i praksis at UiO legger ned det sykepleiefaglige miljøet.»

Avsenderne av notatet er Terje P. Hagen, instituttleder, og Knut Tore Stokke, kontorsjef for fellestjenester ved institutt for helse og samfunn (Helsam).

Det er også lagt ved en presentasjon over økonomiske vurderinger.

I de økonomiske vurderingene som ble presentert for instituttrådet, heter det blant annet:

  • Dersom AKS ikke opprettes, vil det i lav grad påvirke Helsams situasjon på kort sikt, mens innsparingene på lang sikt (utover 2025) blir store
  • Opprettelse av AKS vil heller ikke i nevneverdig grad påvirke den økonomiske situasjonen på kort sikt, men vil krever at fakultetet går inne med ekstra bevilgninger på lang sikt
  • De ekstra bevilgningene blir om lag 4,5–5 millioner kroner per år dersom AKS tilbys ved Helsam alene og 2–3 millioner kroner per år dersom AKS tilbys i samarbeid med LDH.
  • Dersom finansieringen for AKS forbedres enten ved endring i finansieringskategori eller ved tildeling av flere studieplasser blir behovet for ekstrabevilgninger fra fakultetet redusert.

Hagen opplyser at alternativet med et samarbeid med Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) viste seg ikke å være aktuelt etter at sakspapirene ble sendt ut, og at rådsmedlemmene fikk ettersendt informasjon om det. (Se intervju med Hagen lenger ned i saken).

Eget brev fra ansatte

Hilde Wøien er intensivsykepleier og førsteamanuensis ved Avdeling for sykepleievitenskap ved Institutt for helse og samfunn (Helsam). Hun jobber halvparten av tiden ved UiO og den andre halvparten ved Oslo universitetssykehus. 

Før Wøien dro på kveldsvakt på Rikshospitalet tirsdag, satt hun som observatør til møtet med instituttrådet ved Helsam.

I forkant hadde hun og flere av kollegaene ved avdelingen på svært kort tid skrevet et eget notat til sine instituttrådsrepresentanter, hvor de advarte mot konsekvensene av ikke å opprette master i Avansert klinisk allmennsykepleie (AKS).

I notatet, som er undertegnet av flere vitenskapelig ansatte ved Avdeling for sykepleievitenskap, er de blant annet svært kritisk til det de mener er et ensidig økonomisk fokus, og, skriver de: «at nedleggelse av et helt fagmiljø skjules bak å la være å opprette et studieprogram».

De stiller også spørsmål ved de økonomiske beregningene og om de ansattes fremtidige arbeidsvilkår og medbestemmelse.

– Vil bli alvorlig mangel

Wøien tror at deres innspill til møtet ble en vekker for noen av rådsmedlemmene:

– Flere av rådsmedlemmene uttrykte at de trengte mer tid til å ta stilling i saken for å se hva som egentlig er konsekvensene av ikke å starte opp AKS-masteren fra 2021, sier hun.

Wøien erkjenner at det har vært få søkere til AGS-masteren. Årsakene tror hun blant annet er at denne kliniske masteren foreløpig har vært rettet mot geriatri, og at den nye rollen masteren innebærer for sykepleieren, har trengt modning hos arbeidsgiver og i samfunnet.

Hun sier at det også har vært utfordrende å få finansiering og permisjon til studiene fra arbeidsgiver. 

– At Helsedepartementet nå har initiert AKS-utdanningen som et nasjonalt tiltak med påfølgende spesialistgodkjenning, vil helt klart øke interessen for dette studiet blant sykepleiere og deres ledere, sier Wøien, og legger til:

– Men det er studenter som ønsker seg nettopp til oss, fordi vi er et universitet med et godt faglig miljø. Dersom vi ikke tilbyr denne masteren, vil det bli en alvorlig mangel ved det medisinske fakultet ved UiO. Siloutdanning av leger på et sted og sykepleiere på et annet sted bidrar til manglende kompetanse i tverrfaglig praktisk helsearbeid, sier hun.

– Ville vært stor tragedie

Hun har selv jobbet med SamPraks, et prosjekt hvor studenter fra seks ulike fagfelter ved fakultetet har sykehjemspraksis samtidig.

– Da møtes fremtidige leger, tannleger, farmasøyter, klinisk ernæringsfysiologer, psykologer og AGS-sykepleiere til en ukes praksis sammen. Det er et særdeles vellykket prosjekt, som blir godt evaluert av studentene, sier hun, og mener det er en like stor gevinst at lærerne blir kjent på tvers av faggrenser og kan ta dette med i undervisningen utover den ene perioden studentene er sammen i praksis.

– Det ville vært en stor tragedie om det kliniske sykepleiefaglige miljøet forsvant fra UiO, mener Wøien.

Instituttleder: – Ikke nok søkere

Terje P. Hagen, instituttleder ved Helsam, sier hovedargumentet for ikke å opprette masteren er at de ikke har hatt nok søkere på AGS-masteren.

Hagen opplyser at de i snitt har hatt ti studenter ved hvert opptak til masterutdanningen i AGS.

– Med finansieringen som er i dag, klarer vi ikke å bære den kostnaden. Det har vært for få søkere til AGS-masteren, det er hovedargumentet for ikke å opprette AKS-master, dersom det blir standpunktet, sier han.

Dersom søkningen ligger på samme nivå, går de mellom fire og fem millioner i minus, ifølge Hagen.

På spørsmål om det ikke er viktig å beholde det sykepleierfaglige miljøet ved det medisinske fakultet, svarer han at masteren i AKS passer fint inn i fakultetets portefølje.

– Det er ikke det at vi ikke vil ha sykepleierne. Problemet er at sykepleierne ikke vil ha oss, sier han.

– Er det grunn til å tro at AKS-masteren blir mer attraktiv, ettersom den også gir spesialistgodkjenning?

– Jo, det er argumenter for det: AKS-masteren er bredere enn AGS, den gir spesialistgodkjenning, og myndighetene har drevet mye reklame for den, sier Hagen.

– For sterkt sagt

– Hva innebærer det at hele det sykepleiefaglige miljøet ved UiO i praksis legges ned dersom det ikke blir AKS-master, slik det står skrevet i sakspapirene?

– Det er for sterkt sagt at hele det sykepleiefaglige miljøet legges ned. Men det kliniske sykepleiefaglige miljøet vil bli svekket dersom vi ikke oppretter denne masteren, det er det ingen grunn til å legge skjul på, sier han.

– Men det er ordlyden i sakspapirene du selv har undertegnet på, at hele det sykepleiefaglige miljøet i praksis vil legges ned?

– Ja, det står slik. Men vi har sykepleiere ved andre avdelinger også, så det er ikke helt dekkende. Det foreligger heller ikke planer om nedbemanning i Avdeling for sykepleievitenskap, men folk vil naturligvis få andre oppgaver, sier han.

Ifølge Khrono mener Forskerforbundet at forhandlingsplikten ikke er fulgt opp, og forbundet meldte tirsdag at det har krevd at saken utsettes. Hagen avviser ifølge Khrono at saken skal utsettes og sier at fagforeningene vil få mulighet til å uttale seg når saken kommer til fakultetsstyret.

Ikke bestemt seg

Instituttlederen sier han personlig ikke har bestemt seg for hva han vil gå inn for:

– I ledergruppa heller mange i retning av ikke å opprette master i AKS. Personlig ønsket jeg et samarbeid om AKS med Lovisenberg diakonale høgskole gjennom en dobbeltgrad. Det ville redusert kostnadene i vesentlig grad. Dessverre takket Lovisenberg nei, så det er ikke lenger et alternativ, sier Hagen.

– Jeg venter på rådet som kommer på fredag. Så skal jeg bruke helga til å tenke på det, før jeg vil sende en anbefaling videre til fakultet, sier han.

Dekanus ved Det Medisinske fakultet innstiller overfor Fakultetsstyret, som skal ha møte 12. mai. Til sist er det universitetsstyret som tar beslutningen om det skal opprettes AKS-master eller ikke.