fbpx Ikke for å skryte, men sykehjem oppleves ofte bra Hopp til hovedinnhold

– Ikke for å skryte, men sykehjem oppleves ofte bra

Bildet viser en smilende sykepleier sammen med fornøyde beboere ved et sykehjem.
UTVIKLER GODE TILBUD: Mange sykehjem arbeider godt og hard med å utvikle gode tilbud til pasientene, skriver Sævareid og Heggestad. Foto: Mostphotos

Avsløringene i Aftenposten om sykehjemsvold er alvorlige og viktige å få frem. Samtidig må vi ikke miste av syne alt det gode sykehjem bidrar til, skriver forskerne.

Ensidig negative medieoppslag bidrar til å skape et dårlig rykte og negative assosiasjoner til sykehjem, noe som igjen fører til at arbeid på sykehjem får lav status.

At sykehjemsarbeid får lav status er ufortjent, for den komplekse pasientgruppen krever allsidig kompetanse innen medisin, sykepleie, medikamentlære, praktiske ferdigheter, relasjoner og kommunikasjon.

Vold – et viktig tema

Det er imidlertid viktig å understreke at vi mener det er bra at vold på sykehjem blir tematisert. Aftenposten har avdekket at dette er et betydelig problem, og de har fått frem de individuelle tragediene hos de mest sårbare blant oss.

Vi har også fått direkte henvendelser fra pårørende som forteller om dårlig behandling av ektefeller på sykehjem. Noen av dem som arbeider innen feltet, har holdninger og en atferd som gjør dem uegnet til å jobbe på sykehjem.

Mange av utfordringene i tjenesten er knyttet til system og rammer og ikke til enkeltansatte. Knapphet på ressurser og manglende kompetanse er en av hovedutfordringene i eldreomsorgen. Pasienter som får plass på sykehjem er eldre, sykere og har ofte mange og sammensatte diagnoser.

Ansatte opplever økt ansvar, økt arbeidsmengde og en arbeidshverdag med mer komplekse oppgaver og større behov for kompetanse. I tillegg møter de ofte etiske dilemmaer som handler om liv eller død.

De gode historiene

Til tross for disse utfordringene, opplever vi at det er flest av de gode historiene både gjennom vår arbeidserfaring fra og egen forskning på sykehjem. Beboere og pårørende opplever at de blir ivaretatt og at de har tillit til de ansatte.

Pårørende forteller om takknemlighet, og de snakker om 'ankrene' i avdelingen.

Mange sykehjem arbeider godt og hardt med å utvikle gode tilbud til pasientene. Dette er, blant annet, eksemplifisert gjennom NRKs dokumentar om St. Halvardshjemmet.

Pårørende forteller om takknemlighet, og de snakker om «ankrene» i avdelingen. Og om de stødige og faglig kompetente ansatte som holder ut år etter år. Disse «ankrene» er symbolet på den tryggheten beboere og pasienter opplever.

Viktig med etisk kompetanse

Problemene som nå avdekkes, viser likevel et behov for økt kompetanse. Styrking av etisk kompetanse kan bidra til å redusere uønskede hendelser. Reidun Førde og Reidar Pedersen skrev i Aftenposten 4. desember [bak betalingsmur] at etisk refleksjon kan bidra til å redusere tvangsbruk, sette i gang innovative tiltak, støtte helsepersonell og til å bedre arbeidsmiljø.

Det arbeides aktivt og godt i mange kommuner med etikkarbeidet både gjennom etikkomiteer og i form av etikkrefleksjon. Klinisk etikkomité i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, for eksempel, opplever å få inn rekordmange saker fra ansatte som ønsker hjelp til å drøfte etiske problemstillinger de står overfor. Dette viser at det er mange etiske dilemmaer, men også at de ansatte er innstilt på å finne løsninger for å kunne ivareta pasientene på best mulig måte.

Fortjener respekt

For å synliggjøre og løfte det systematiske etikkarbeidet i kommunene, deles det årlig ut en etikkpris. Dette er bra fordi ansatte i eldreomsorgen fortjener å heies frem og bli respektert.

Det skjer nemlig mye flott på sykehjem. Betanien rehabilitering og sykehjem har startet kampanjen #ikkeforåskryte for å vise det frem.

Ikke for å skryte, men undertegnede har begge jobbet på sykehjem, og vi er stolte av det.

– Vold mot eldre på sykehjem er underrapportert

Bildet viser Janne Myhre og Anja Botngård
NORGES STØRSTE: Janne Myhre (til venstre) og Anja Botngård skal i gang med det største forskningsprosjektet på vold, overgrep og forsømmelser mot beboere på sykehjem som noen gang er gjort i Norge. De trenger svar fra 8000 pleiere og 70 ledere. Foto: Lena Knutli

Disse to sykepleierne skal sjekke omfanget av vold, overgrep og forsømmelser mot beboere på over 100 norske sykehjem. Kanskje kan de finne ut hvorfor det skjer, også.

Anja Botngård jobbet som sykepleier i mange år på overgrepsenheten (også kalt voldtektsmottaket) på St. Olavs Hospital i Trondheim.

– Jeg så aldri noen sykehjemspasienter komme inn der. Jeg hadde ikke engang tenkt over at vold, overgrep, forsømmelse og omsorgssvikt mot eldre eksisterte, sier hun og fortsetter:

– Barn og overgrep er det forsket lite på, men eldre og overgrep er det forsket minimalt på. Det ligger 20 år tilbake i tid sammenliknet med forskningen på barn. Men vi vet at vold mot eldre på sykehjem er underrapportert.

Vold mot eldre

Forskningslitteraturen om vold mot eldre bruker begrepene abuse og neglect.

  • Abuse er av norske forskere definert som vold og overgrep, både fysisk, psykisk, materielt og seksuelt.
  • Neglect er definert som forsømmelse og omsorgssvikt.

Trenger 100 sykehjem og 8000 pleiere

Siden 2012 har Botngård jobbet som lektor på sykepleierutdanningen ved NTNU. Der er også Wenche Malmedal, som gjorde et doktorgradsarbeid om vold mot eldre i 2009.

Nå er Malmedal veilederen til Botngård på den storstilte forskningen de er i gang med, sammen med sykepleier Janne Myhre og to stipendiater til. Myhres hovedveileder er professor Sigrid Nakrem, som blant annet har forsket på kvalitet og pasientsikkerhet på sykehjem.

Botngård skal utføre en anonym spørreundersøkelse blant pleieansatte på 100 sykehjem fra nord til sør, som hun har trukket ut for å få en god spredning både geografisk og størrelsesmessig.

– De 100 sykehjemmene er tilfeldig trukket ut, og jeg starter rekrutteringen av dem i september/oktober. Håpet er å få svar fra mellom 7000 og 8000 pleieansatte, sier Botngård.

Dårlig omsorg er utbredt

I 2009 publiserte Wenche Karin Malmedal en studie om vold, overgrep og forsømmelser i sykehjem («Inadequate care in Norwegian nursing homes as reported by nursing staff», publisert i Scandinavian Journal of Caring Sciences).

 616 pleiere fra 16 sykehjem rapportere hvor ofte de selv og kolleger hadde begått slike handlinger mot pasientene.

Svarprosenten var 79. Av dem sa 91 prosent at de hadde observert minst et tilfelle av vold, overgrep eller forsømmelse begått av en kollega, mens 87 prosent rapporterte at de selv hadde gjort det.

Vil se på hvorfor det skjer

Analysene skal gjøres etter nyttår og utover våren 2019.

– Forhåpentligvis vil materialet da kunne si noe om hvordan forholdene er for beboere og ansatte på norske sykehjem. Vi ønsker å kartlegge både omfanget av vold, overgrep og forsømmelser, samt forhold på individuelt og organisatorisk nivå som kan ha betydning for at dette oppstår.

– Har dere noen hypoteser på hvilke forhold det kan være?

– Man vet litt ut ifra teori om hva som kan påvirke vold på sykehjem. For eksempel tidsnød og stress. Og så vet vi at personer med demens er spesielt utsatt. Det kan for eksempel skyldes mangel på kunnskap eller kulturen på institusjonen, sier Botngård.

Hun tenker at de vil finne hendelser, men at det kanskje ikke oppfattes som vold.

Bildet viser Anja Botngård
VIL KARTLEGGE ALT: – Vi ønsker å kartlegge alle typer vold en beboer blir utsatt for, om det er mellom beboere, fra pårørende eller fra ansatte selv, sier Anja Botngård. Foto: Lena Knutli

Trenger 20 sykehjem og 70 ledere

Janne Myhre er også sykepleier. Hun har erfaring fra geriatrien, både på sykehjem og i spesialisthelsetjenesten i Hedmark.

Hun skal rekruttere 20 sykehjem med rundt 40–50 avdelingsledere, samt 20 enhetsledere/institusjonsledere, og vil sjekke avviksmeldinger og kvalitetsprosedyrer. Hun vil også intervjue lederne om hvordan de behandler og bruker meldingene, samt hvordan de utvikler en pasientsikkerhetskultur hvor vold, overgrep og forsømmelser oppdages, rapporteres og forebygges.

– Jeg ønsker også å få vite hvilke avvik som meldes, og kvaliteten på meldingene.

– Hvordan sjekker man kvaliteten på en melding?

– Da bruker vi et eget kodeverk. Vi sjekker hvordan hendelsen er beskrevet, om det er oppgitt konsekvenser for pasienten og medvirkende faktorer til hendelsen, om det er gjort noe for å redusere eller avverge skaden og om det er foreslått forbedringstiltak, sier Myhre.

– Vil dere også finne ut hvilke meldingssystem som ivaretar pasientsikkerheten best?

– Det kan hende vi kan si noe om det, siden vi vil få se mange ulike systemer. Systemene varierer jo fra omfattende egne dataprogram til rapportering direkte i journal. Noen skriver til og med for hånd på papir. Men det viktigste blir å se på hvordan meldingene følges opp og brukes i forbedringsarbeidet, sier Myhre.

bildet viser Janne Myhre.
SJEKKER FORSTÅELSEN: – Vi ønsker blant annet å finne ut hvor det er åpenhet for å rapportere og hvor ansatte har kunnskap og forståelse for hva som skal rapporteres, sier Janne Myhre. Foto: Lena Knutli

Størst i Norge

De andre to stipendiatene ligger litt etter i løypa, men planen er at de skal gjøre kvalitative intervjuer med beboere, ansatte og pårørende.

– Dette blir det største forskningsprosjektet på vold og beboere på sykehjem som er gjort i Norge, opplyser Botngård.

De har også en stor referansegruppe som består av Pensjonistforbundet, Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for geriatri og demens, Sykehjemsetaten i Oslo, Fylkesmannen i Trøndelag, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

– Hva skal de gjøre?

– De er eksperter i eldreomsorg og bidrar med faglige innspill til undersøkelsen. Vi har også knyttet til oss utenlandske fageksperter fra blant annet Australia, USA og Irland. Siste uken i august kommer en av de fremste forskerne på feltet, dr. Laura Mosqueda, på Norgesbesøk fra USA. Hun skal blant annet holde fredagsforelesningen ved St. Olavs Hospital den 31. august, med tittelen «Forensic Markers of Elder Mistreatment».

– Hva håper dere resultatene fra forskningsprosjektet kan brukes til?

– Vi ønsker å bidra til større trygghet og bedre tjenester for sykehjemspasientene. Derfor håper vi på positiv respons når vi sender ut henvendelsene våre til sykehjemmene om litt, sier de to forskerne.