fbpx Mange sykehus benytter personell uten videreutdanning som spesialsykepleiere Hopp til hovedinnhold

Mange sykehus benytter personell uten videreutdanning som spesialsykepleiere

Per-Kristian Foss
ALVORLIG: Riksrevisjonen, ved Per-Kristian Foss, anser helseforetakenes bemanningsutfordringer som alvorlig.  Foto: Riksrevisjonen

En enhet i Helse Midt-Norge har 60 prosent ansatte uten spesialisering i intensivsykepleierstillinger, mens en enhet i Helse Sør-Øst topper listen med sine 73 prosent, viser tall fra Riksrevisjonen. 

«Det er alvorlig at helseforetakene har så store bemanningsutfordringer. Sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre er stillingstyper som er viktige for å behandle pasienter og gi gode og trygge helsetjenester», skriver Riksrevisjonen på sine nettsider.

I skalaen for kritikknivå, er tre av fire felt farget rødt. Dermed går det under kategorien:  Alvorlig. 

I Riksrevisjonens nyeste rapport er det trukket frem flere konsekvenser av bemanningsutfordringene. Blant annet benytter mange enheter personell uten videreutdanning i stillinger for spesialsykepleiere. Dette er svært utbredt blant mange enheter med intensivsykepleiere, men kun i begrenset grad brukt ved enheter med operasjonssykepleiere og jordmødre.

Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst på topp 

Rapporten viser at nærmere ni av ti intensivenheter i Norge har ansatte uten formell videreutdanning i intensivsykepleierstillinger. Det varierer mellom enhetene hvor stor andel av de ansatte som mangler spesialisering. 

Mens enkelte intensivsykepleierenheter ikke har noen ansatte uten spesialisering i stillinger for intensivsykepleiere, har Helse Midt-Norge en enhet med 60 prosent og Helse Sør-Øst en enhet med 73 prosent ansatte uten spesialisering i intensivsykepleierstillinger. Ved nærmere en tredel av enhetene på landsbasis har over 20 prosent av de ansatte i intensivsykepleierstillinger ikke spesialisering. 

Helse Sør-Øst skal gå grundig inn i rapporten

Svein Tore Valsø, direktør for personal og kompetanseutvikling i Helse Sør-Øst, sier følgende til Sykepleien om den ferske rapporten: 

– Vi har mottatt Riksrevisjonens rapport og skal gå grundig inn i den for å se om det er regionale tiltak som bør iverksettes. Å vite hvilken avdeling det gjelder, krever mer detaljer enn rapporten gir oss.

Paula Lykke
NSFs landsgruppe av intensivsykepleier
BEKREFTER BEKYMRINGEN: Leder for NSF landsgruppe av intensivsykepleiere, Paula Lykke, er glad for Riksrevisjonens rapport. Den bekrefter det de har sagt i alle år. Foto: Kristin Henriksen

Operasjon- og anestesiavdelinger har kun spesialsykepleiere

Leder for NSFs landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS), Paula Lykke, synes det er vanskelig å gi et enkelt svar på hva hun synes om resultatene i den ferske rapporten, og hvor alvorlig konsekvensene av dem er.

– At det er en mangel på intensivsykepleiere, har vi snakket om i årevis. Det gjør at enhetene dessverre er nødt til å ansette sykepleiere uten videreutdanning, sier hun til Sykepleien. 

Hun synes det ser ut som om tankegangen har blitt at det er bedre å ansette en sykepleier uten videreutdanning enn ingen sykepleier i det hele tatt.

– Slik er det dessverre blitt på enkelte avdelinger på grunn av mangel, sier hun. 

Lykke opplyser om at det i anestesi- og operasjonsavdelinger  kun  ansettes spesialsykepleiere innenfor fagfeltet. 

– Dessverre har vi alltid vært for få til å ha intensivsykepleiere på alle avdelinger.

Faggruppen foretrekker at retningslinjene følges 

Lykke understreker at faggruppen aller helst foretrekker å ha intensivsykepleiere ansatt ut ifra de retningslinjene de har anbefalt sammen med anestesiforeningen.

NSFLIS har utarbeidet og anbefaler følgende standarder for å sikre høy intensivfaglig kvalitet og faglig forsvarlig bemanning til pasienter i intensiv-, postoperativ- og overvåkningsenheter:

NSFLIS anbefaler:

Kompetanse

  • Alle sykepleiere i intensivenheter skal ha videreutdanning eller master i intensivsykepleie med minimum 90 studiepoeng. Sykepleiere på postoperative og medisinske overvåkningsenheter skal ha videreutdanning eller master i intensivsykepleie eller tilsvarende.
  • Fagutviklingssykepleiere skal være sykepleiere med videreutdanning i intensivsykepleie og ha master i klinisk sykepleie/intensivsykepleie eller sykepleievitenskap.
  • Ledere skal være sykepleiere med videreutdanning i intensivsykepleie, ha mastergrad og ledelsesutdanning på høyskole/universitet.

Bemanning

  • Alle intensiv-, postoperative og overvåkningsenheter skal bruke et skåringssystem basert på pasientenes behov. NSFLIS anbefaler verktøyet Nursing Activities Score (NAS). Se tabell 2.
  • Fagutviklingssykepleiere: Det skal være minimum 1 per 30 ansatte, eller 1 per 25 ansatte der fagutviklingssykepleier i tillegg har ansvar for medisinsk teknisk utstyr (MTU).
  • Leder skal være ansatt i 100 prosent stilling. Det skal være assisterende ledere/teamledere som svarer til enhetens størrelse.

Lykke er glad for at Riksrevisjonen har kommet med en rapport som bekrefter det de har sagt i alle år. Hun ser frem til at helse- og omsorgsminister Bent Høie skal ta dette til etterretning.

– Men vi skulle gjerne hatt en liten bunadsgerilja som jobbet for oss og snakket for de aller sykeste og mest sårbare pasientene, sier hun.

Les også:

Riksrevisjonen: Mangel på sykehuspersonell kan få alvorlige konsekvenser

Portrett av riksrevisor Per-Kristian Foss
MER HELTID: Riksrevisor Per-Kristian Foss mener det må skapes en heltidskultur i helseforetakene. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB Scanpix

Mange helseforetak mangler både nøkkelpersonell og planer for hvordan de skal møte bemanningsproblemene framover. Alvorlig, mener Riksrevisjonen.

– Mangel på bemanning kan få alvorlige konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Det er avgjørende at helseforetakene skaper en heltidskultur og sørger for å beholde ansatte, sa riksrevisor Per-Kristian Foss da Riksrevisjonens rapport om bemanningsutfordringer i helseforetakene ble lagt frem tirsdag.

I rapporten går det frem at helseforetakene har store problemer med både å beholde og rekruttere nøkkelpersonell som sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Blant annet har 40 prosent av de kliniske enhetene forsøkt å rekruttere nye medarbeidere de siste tre månedene – uten hell.

I tillegg er hver er sjette spesialsykepleier og jordmor over 60 år og kommer til å måtte erstattes om få år.

– Denne rapporten bekrefter det NSF har påpekt i årevis. Det er en bemanningsutfordring, men det er først og fremst en utfordring for pasientsikkerhet og sykehusets evne til å opprettholde forsvarlig drift, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Lill Sverresdatter Larsen til NTB.

Mangler oversikt og planer

Samtidig har mange av helseforetakene verken oversikt over bemanningsbehovet eller planer for hvordan utfordringene skal møtes framover.

– Dette er kritikkverdige mangler, sier Foss, som peker på at en aldrende befolkning vil legge økt press på sykehusene framover.

De siste årene er det dessuten blitt utdannet færre jordmødre og spesialsykepleiere enn det som er målsettingen, noe som kan føre til at det ikke blir utdannet nok personell til å dekke det fremtidige behovet.

Det er hinsides fornuft at verken helseforetakene eller helseministeren har hatt bedre kontroll på dette.

Lill Sverresdatter Larsen, leder NSF

I rapporten får helseforetakene også kritikk for ikke å sikre nok praksisplasser og utdanningsstillinger, noe som er en forutsetning for å sikre kritisk kompetanse på sikt.

– Det er hinsides fornuft at verken helseforetakene eller helseministeren har hatt bedre kontroll på dette. Det vitner om en systematisk usynliggjøring av sykepleierkompetansen gjennom flere år, slår Larsen fast.

– Varslet krise

Rapporten viser også at to av tre sykepleiere og jordmødre jobber deltid, mens mange ønsker å jobbe mer. Helseforetakene er for dårlige til å skape en heltidskultur som gjør det lettere å både beholde ansatte og rekruttere nye, mener Riksrevisjonen.

Underbemanning er en varslet krise i helsevesenet.

Kirsti Bergstø, nestleder SV

Det er på høy tid at problemet tas opp, mener SV-nestleder Kirsti Bergstø.

– Underbemanning er en varslet krise i helsevesenet. Det skal ikke være umulig å stå i full jobb, og det er på tide at dette står øverst på agendaen til både helseforetakene og folkevalgte. Vi må få flere hele og faste stillinger, sier hun til NTB.

Riksrevisjonen peker på sin side på at mange sykehus ikke jobber systematisk med kompetanseutvikling.

– Men der dette gjøres, er utviklingen positiv. Dette er noe andre sykehus kan lære av, sier Foss.

Ulikt tilbud

I rapporten kommer det også frem at det er til dels store forskjeller mellom helseforetakene når det gjelder behandlingstilbudet til befolkningen. Like helsetilstander vurderes ulikt, slår Riksrevisjonen fast.

Helseforetakene har ikke jobbet systematisk nok med å redusere uønsket variasjon, som har økt siden 2015, mener Foss.

– Det som forundrer meg, er at ikke helseforetakene har grepet fatt i forskjellene mellom dem. Vi hadde en forventning om at forskjellene ville minske, men dette har utviklet seg i motsatt retning. Her syndes det en hel del, sier han.

Dette bør være en vekker for helseminister Bent Høie (H), mener Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol.

– Han må gi tydeligere signaler til sykehusene. Vi skal ha en likeverdig helsetjeneste i hele landet. Ditt bosted skal ikke bestemme om du får et godt eller dårlig tilbud, sier hun til NTB.

Adnuntius Mobilebanner 2 - Scrollblock