fbpx 2020 er året for taktskifte Hopp til hovedinnhold

Fra forsett til faget i front

bildet viser Lill Sverresdatter Larsen
Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder Foto: Yngve Olsen

Har du nyttårsoppsummeringer og forsetter? Det har jeg. Norsk Sykepleierforbunds forsetter kommer fra Landsmøtet 2019.

Jeg skriver ikke lengre om hvem som er årets kjekkeste eller årets beste kyss, men jeg blir alltid ettertenksom rundt nyttårstider. Min familie deler et godt måltid på årets siste dag, men vi deler også hva vi er takknemlige for, og hva vi skal utfordre oss på eller få til i det nye året.

Oppsummering

Når jeg leser gjennom nyttårsoppsummeringene mine fra jeg var barn, så har jeg alltid beskrevet takknemlighet for familien. Også de siste års oppsummeringer har omhandlet takknemlighet for familietid, men også fjellturer (no surprise), festlige turer med vin, konsert og venner, Tromsø Internasjonale filmfestival, og tydeligvis også klær som jeg har vært fornøyd med (shallow after all). Jeg har vært takknemlig for folk som strekker i meg og strekker seg selv for å gi en håndsrekning. Jeg har skrevet om å være fornøyd med arbeid gjennomført, og for fravær av drama.

Hvert år har jeg ment jeg skal bli bedre til å skape mer tid til familie og venner, spise mindre godteri og drikke litt mindre alkohol, trene mer systematisk og bruke telefonen mindre i nærvær av andre.

Tilstedeværelse

Gode intensjoner så absolutt, men jeg liker salmiakkgodteri og en heftig italiener. Jeg er travel og trives også med det. Nå har jeg så lite tid med familie at jeg må skape tilstedeværelse der jeg er.

Tenk deg at Norsk Sykepleierforbund var en person. Hva ville hen være takknemlig for, og hva vil hen utfordre seg på i 2020?

Jeg er takknemlig for gode lønnsoppgjør, selv om det vi har oppnådd, er en dråpe i havet mot det mine medlemmer fortjener og det som er nødvendig for å rekruttere og beholde sykepleiere. Jeg er takknemlig for at landets politikere nå snakker om heltidsstillinger og bruker heltidsbarometeret i alle kommuner. Jeg liker å høre dagens regjering beskrive pasientens rolle i sentrum – og at de i den sammenhengen er så tydelig på nødvendig kompetanse og sykepleiers avanserte rolle i alle deler av tjenestene. Primærhelseteam viser at pasientens rolle vinner frem, og nært pasient og pårørende – i tillit – der har alltid sykepleieren stått.

2020 er sykepleieres og jordmødres år. Det betyr takknemlighet, refleksjon og feiring. Det betyr også mange krevende utfordringer som gjør at jeg må strekke meg litt lengre.

2020 er året for taktskifte.

Puste faget

‘You ain’t breathing, you gasping’ synger Kanye West. Jeg skal puste, og ikke gispe sykepleiefag. Jeg vet hva mine medlemmer er verdt. Vårt sykepleiefaglige perspektiv har betydning i alle arenaer hvor pasient, pårørende, sykepleie, helsetjenester og dermed samfunn diskuteres. Sammen med mine medlemmer skal jeg ut og klargjøre for andre hva sykepleiere er verdt. Jeg er klar til å møte motstand. Motstand skaper mestring. Norsk Sykepleierforbund har møtt motstand i årevis, eksempelvis likelønn, ledelse av eget fag, yrkesskadeerstatning, arbeidsmiljø og arbeidstid. Sykepleiere har kunnskap om å skape mestring hos andre. 2020 er året for å skape mestring også for oss selv. Det er en ny dag. Det er et nytt år. Det er sykepleiernes og jordmødrenes år. En ny start for å vise hvor fantastiske mine medlemmer er.

Som sykepleier og medlem lar jeg meg inspirere av Norsk Sykepleierforbund. Forsettet, å klargjøre hva sykepleiere er verdt, er mulig å etterleve. Som forbundsleder står jeg i front sammen med dere. 2020 er vårt år – gratulerer, gå på og grip muligheten!

Godt nytt år.

Hvem har ansvaret for fremtidens sykepleiere?

BEHOV FOR ØKT FINANSIERING: Politikerne ønsker å opprette enda flere studieplasser, men de bør heller satse på å øke kvaliteten på utdanningen gjennom å øke finansieringen, skriver innleggsforfatteren. (Illustrasjonsfoto: Mostphotos)

De økte kravene til sykepleierutdanningen har ført til at det har blitt en underfinansiert utdanning der studiestedene ikke klarer å imøtekomme kravene som samfunnet stiller, skriver Ingvild Berg Lauritsen.

Landsmøtet til Norsk Sykepleierforbund, som ble avholdt fra 4.–8. november, vedtok at hele organisasjonen støtter sykepleierstudentene i at finansieringen av sykepleierutdanningen må økes.

Studentmedlemmene vedtok dette på årsmøtet tidligere i år. Rundt 15 000 sykepleierstudenter opplever daglig at vi er underfinansiert. Vi trenger desperat en økning fra kategori E til C.

Fanget mellom to departementer

Finansieringskategorien til sykepleierutdanningen har ikke blitt endret siden ordningen ble innført i 2003. Det som har endret seg betraktelig, er kravene som samfunnet stiller til sykepleiere og sykepleierstudenter.

Det har ført til at vi har blitt en grovt underfinansiert utdanning hvor studiestedene ikke klarer å imøtekomme kravene som samfunnet stiller, eller som studentene ønsker av utdanningen. Problemet er at vi er fanget mellom to departementer: Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og ingen vil ta ansvar for finansieringen av utdanningen.

Det mener vi er svært urovekkende. Departementene krever mye av oss og forteller hvor viktige vi er, men når vi spør dem hvordan utdanningen skal drives uten tilstrekkelig finansiering, er svaret at vi snakker med feil departement.

120 000 personer ser behovet

Nå som nesten 120 000 sykepleiere, spesialsykepleiere og sykepleierstudenter ønsker en heving av finansieringen, vil det forhåpentligvis medføre at politikerne ser behovet og tar ansvar.

Økningen vil føre til at samfunnet får sykepleiere som er rustet til å ta vare på pasienter i lang tid fremover. Det er viktig ettersom vi utdanner oss til et yrke som er i stadig endring, og SSB viser til at det vil mangle 28 000 sykepleiere i 2035.

Forskning viser at simulering er godt likt blant studenter.

I dagens kategori mottar utdanningsinstitusjonene 75 100 kroner for hver student de tar inn i basismidler. Det er ikke nok, og vi vet heller ikke hvor alle disse pengene går. Det er så lite at man er heldig dersom man får øve flere ganger på å legge inn veneflon på skolen. Det er nemlig ikke mange som får øve seg på det.

I kategori C vil de få 124 500 kroner. Det er midler som skolene kan bruke til å kjøpe inn nok utstyr, slik at studenter kan øve seg tilstrekkelig under trygge omstendigheter, og at de slipper å øve seg på hverandre utenfor skolen eller på pasienter.

Det vil også føre til at skolen kan kjøpe inn teknologisk utstyr som for eksempel simuleringsdokker. Forskning viser at simulering er godt likt blant studenter. Hele 72 prosent svarte at de hadde stort læringsutbytte. Det er også en trygghet for pasientene som studentene møter i praksis.

Mangel på undervisere med førstekompetanse

Teknologi, ikke bare til simuleringsbruk, kommer til å ta en enda større del i arbeidet, men det koster. Vi må ha denne teknologien inn i utdanningen, noe som også kommer frem i den nye retningslinjen for sykepleierutdanningen. Det er bare vanskelig for utdanningsinstitusjonene å kunne tilby det på grunn av underfinansiering.

Vi står også overfor en stor utfordring med at det er en mangel på undervisere med førstekompetanse, og mangelen vil bli større. Mange av dem som har førstekompetanse i dag, nærmer seg pensjonsalder. En endring av finansieringskategori til C vil føre til at det kan utdannes flere som står klar til å utdanne fremtidens sykepleiere.

Jonas Gahr Støre har uttalt at vi er ryggraden i helse- og omsorgssektoren, men ryggen får snart en prolaps dersom det ikke gjøres noe.

I tabellen nedenfor kommer det tydelig frem at veksten av studieplasser og overopptak ikke har så stor effekt på antall uteksaminerte sykepleiere. Vi tror at det i stor grad skyldes at overopptaket økte med nesten 30 prosent fra 2000 til 2015.

Det fører til økt kamp om de gode praksisplassene og at studenter opplever at de blir mindre sett under utdanningen (overopptaket i 2019 var på 2314). Det er noe som flere utdanningsinstitusjoner er avhengig av for å få bedre økonomiske ressurser.

Vi mener at det er en veldig uheldig utvikling. Politikerne ønsker også å opprette enda flere studieplasser, noe vi mener er feil bruk av ressursene. De burde heller satse på å øke kvaliteten på utdanningen gjennom å øke finansieringen.

Hva er løsningen?

Vi får hele tiden høre hvor viktige vi er for samfunnet, og hvor stort behov det er for sykepleiere i fremtiden. Jonas Gahr Støre har uttalt at vi er ryggraden i helse- og omsorgssektoren, men denne ryggen får snart prolaps dersom det ikke gjøres noe.

Det medfører at nyutdannede sykepleiere ikke er godt nok rustet til å ta vare på samfunnet. Hadde det ikke da vært en god idé å satse på dem som utdanner seg nå, slik at de får den kunnskapen de trenger for å føle seg trygge ute i arbeidslivet og sikre god pasientsikkerhet i lang tid fremover? Politikerne må ta ansvar nå.