Det er enklere å få autorisasjon som sykepleier enn som regnskapsfører

I 2017 var det i underkant av 12 000 regnskapsførere i Norge, og 82 av disse mistet autorisasjonen. På samme tid var det i underkant av 150 000 sykepleiere. Av disse mistet 70 autorisasjonen, men bare åtte av dem på grunn av svikt i den helsefaglige kompetansen.

Når man setter seg inn kravene for å få autorisasjon, er det åpenbart at det stilles strengere krav til de som skal føre regnskap, enn til oss som skal gi helsehjelp. Det er nesten ikke til å tro at myndighetene stiller strengere krav til en som skal jobbe med tall, enn til oss som jobber med mennesker – som ofte står på en knivsegg mellom liv og død.

Kravet for å få autorisasjon som sykepleier er enkelt. Du må ha bestått godkjent sykepleierutdanning, være under 80 år og ikke være uegnet for yrket. Hvis du er uegnet, sjekkes det ikke videre; det er opp til utdanningsinstitusjonene og arbeidsgivere å melde inn bekymringer om dette.

Regnskapsførere må tilfredsstille mange kriterier

Kravet for å få autorisasjon som regnskapsfører er langt mer omfattende. Først og fremst må du ha en relevant utdannelse på bachelornivå eller høyere. Deretter må du ha minst to års dokumentert praksis innenfor de siste fem årene (dette er nå foreslått økt til tre år).

Denne praksisen må i tillegg tilfredsstille bestemte kriterier. Du må også være bosatt i et EØS-land og fremlegge vandelsattest. Til sist må du vedlegge siste års likning eller selvangivelse der det vil bli lagt avgjørende vekt på gjeldsbyrden og om du er i stand til å betjene denne med din inntekt.

Når autorisasjonen er i boks, kan sykepleiere jobbe i fred frem til pensjonsalderen hvis det ikke dukker opp en tilsynssak som medfører tap av autorisasjon. Helsepersonelloven pålegger oss å holde oss faglig oppdatert. Den spesifiserer ikke hva det vil si, eller i hvilket omfang, så det kan vi vurdere og bestemme helt selv.

Regnskapsførere, derimot, stilles det krav til så lenge de praktiserer. De skal til enhver tid kunne fremlegge dokumentasjon på at de har gjennomført 77 timer etterutdanning i løpet av de tre siste årene.

Hva de 77 timene skal inneholde, er det klare krav til. Formålet er å sikre at regnskapsføreren til enhver tid er «tilstrekkelig faglig oppdatert». Brytes kravet om etterutdanning, anses det oftest som en grov overtredelse, og autorisasjonen ryker.

Etter å ha satt seg inn i de svært ulike kravene til autorisasjon må det være legitimt å undre seg over hva myndighetene definerer som viktigst.

Sykepleiere har ikke nødvendigvis høyere moral

En regnskapsfører må levere vandelsattest for å kunne få lov til å føre et regnskap. Den attesten er ikke nødvendig hvis du vil jobbe med syke og sårbare mennesker.

Når autorisasjonen er i hånden, må vi riktignok levere politiattest for å jobbe i kommunen eller med psykisk utviklingshemmede og barn. Men vi som jobber på sykehus, trenger ikke denne attesten (unntak finnes, blant annet i barneavdelinger).

Regnskapsføreren må også tåle en vurdering av sin privatøkonomi for å unngå at mennesker med dårlig økonomi ikke faller for fristelsen til å underslå penger fra sine oppdragsgivere eller staten.

Vi har sett eksempler på at både regnskapsførere og sykepleiere har beriket seg på sine klienter og pasienter. Det hører heldigvis til unntakene, men det finnes vel strengt talt ingen dokumentasjon på at sykepleiere har høyere moral enn regnskapsførere.

Logisk sett kan vi jo tenke oss at også sykepleiere med presset økonomi vil kunne falle for fristelsen til å berike seg på bekostning av sine pasienter/brukere.

Det stilles krav til nyere praksis for regnskapsførere

Det kan fremstå som om det er viktigere for myndighetene at et regnskap føres korrekt, enn at syke mennesker møter sykepleiere som er tilstrekkelig faglig oppdatert. Hadde myndighetene ønsket å sikre pasientene, hadde de tatt seg bryderiet med å sette konkrete krav til innholdet i og omfanget av den faglige oppdateringen de pålegger oss, slik de har gjort med regnskapsførere.

Ved å sette konkrete krav til regelmessig oppdatering som forutsetning for autorisasjonen vil samfunnet være sikret at alle sykepleiere har en minimum standard på viktige områder. Kravene kunne med fordel inneholdt blant annet legemiddelregning og hjerte-/lungeredning med hjertestarter.

Mens det er krav til nyere praksis i yrket hos regnskapsføreren for å opprettholde autorisasjonen, kan sykepleieren være borte fra helsevesenet i 15 år og deretter gå rett i jobb igjen. Dette er skremmende med tanke på hva sykepleie var for 15 år siden vs. i dag.

Ulike statlige tilsynsorganer

Sist, men ikke minst er begge yrkesgrupper underlagt hvert sitt statlige tilsynsorgan. Disse jobber helt ulikt. Mens Finanstilsynet aktivt oppsøker regnskapsførere og blant annet krever dokumentasjon på at de oppfyller videreutdanningskravet, sitter Helsetilsynet passivt og venter på at noen melder inn en tilsynssak eller bekymring.

Denne praksisen har vært gjeldende både under sosialistisk, sentrums- og borgerlig flertall i Stortinget. Man kan tenke seg at det er en bevisst og villet politikk. Er det rett og slett noen som har sovet i timen? I dag er det faktisk en unison enighet blant våre folkevalgte om at korrekt regnskap er viktigere enn korrekt helsehjelp.

Sykepleiere er en av yrkesgruppene som skårer høyest i ulike tillitsundersøkelser. Det skal vi selvfølgelig være glad for og ikke minst stolt av. Kan det faktum at vi relativt lett får autorisasjon, og at det er vanskelig å miste den igjen, være en trussel mot denne tilliten på sikt? Jeg tror dessverre at svaret er ja.