fbpx Det er enklere å få autorisasjon som sykepleier enn som regnskapsfører Hopp til hovedinnhold

Det er enklere å få autorisasjon som sykepleier enn som regnskapsfører

ULIKE KRAV: Når autorisasjonen er i boks, kan sykepleiere jobbe i fred frem til pensjonsalderen hvis det ikke dukker opp en tilsynssak, mens regnskapsførere må dokumentere etterutdanning, skriver innleggsforfatteren. (Illustrasjonsfoto: Mostphotos)

Det kan virke som om det er viktigere for myndighetene at et regnskap føres korrekt, enn at pasienter møter sykepleiere som er tilstrekkelig faglig oppdatert, skriver Tanja Vatnås.

I 2017 var det i underkant av 12 000 regnskapsførere i Norge, og 82 av disse mistet autorisasjonen. På samme tid var det i underkant av 150 000 sykepleiere. Av disse mistet 70 autorisasjonen, men bare åtte av dem på grunn av svikt i den helsefaglige kompetansen.

Når man setter seg inn kravene for å få autorisasjon, er det åpenbart at det stilles strengere krav til de som skal føre regnskap, enn til oss som skal gi helsehjelp. Det er nesten ikke til å tro at myndighetene stiller strengere krav til en som skal jobbe med tall, enn til oss som jobber med mennesker – som ofte står på en knivsegg mellom liv og død.

Kravet for å få autorisasjon som sykepleier er enkelt. Du må ha bestått godkjent sykepleierutdanning, være under 80 år og ikke være uegnet for yrket. Hvis du er uegnet, sjekkes det ikke videre; det er opp til utdanningsinstitusjonene og arbeidsgivere å melde inn bekymringer om dette.

Regnskapsførere må tilfredsstille mange kriterier

Kravet for å få autorisasjon som regnskapsfører er langt mer omfattende. Først og fremst må du ha en relevant utdannelse på bachelornivå eller høyere. Deretter må du ha minst to års dokumentert praksis innenfor de siste fem årene (dette er nå foreslått økt til tre år).

Denne praksisen må i tillegg tilfredsstille bestemte kriterier. Du må også være bosatt i et EØS-land og fremlegge vandelsattest. Til sist må du vedlegge siste års likning eller selvangivelse der det vil bli lagt avgjørende vekt på gjeldsbyrden og om du er i stand til å betjene denne med din inntekt.

Når autorisasjonen er i boks, kan sykepleiere jobbe i fred frem til pensjonsalderen hvis det ikke dukker opp en tilsynssak som medfører tap av autorisasjon. Helsepersonelloven pålegger oss å holde oss faglig oppdatert. Den spesifiserer ikke hva det vil si, eller i hvilket omfang, så det kan vi vurdere og bestemme helt selv.

Vi har sett eksempler på at både regnskapsførere og sykepleiere har beriket seg på sine klienter og pasienter.

Regnskapsførere, derimot, stilles det krav til så lenge de praktiserer. De skal til enhver tid kunne fremlegge dokumentasjon på at de har gjennomført 77 timer etterutdanning i løpet av de tre siste årene.

Hva de 77 timene skal inneholde, er det klare krav til. Formålet er å sikre at regnskapsføreren til enhver tid er «tilstrekkelig faglig oppdatert». Brytes kravet om etterutdanning, anses det oftest som en grov overtredelse, og autorisasjonen ryker.

Etter å ha satt seg inn i de svært ulike kravene til autorisasjon må det være legitimt å undre seg over hva myndighetene definerer som viktigst.

Sykepleiere har ikke nødvendigvis høyere moral

En regnskapsfører må levere vandelsattest for å kunne få lov til å føre et regnskap. Den attesten er ikke nødvendig hvis du vil jobbe med syke og sårbare mennesker.

Når autorisasjonen er i hånden, må vi riktignok levere politiattest for å jobbe i kommunen eller med psykisk utviklingshemmede og barn. Men vi som jobber på sykehus, trenger ikke denne attesten (unntak finnes, blant annet i barneavdelinger).

Regnskapsføreren må også tåle en vurdering av sin privatøkonomi for å unngå at mennesker med dårlig økonomi ikke faller for fristelsen til å underslå penger fra sine oppdragsgivere eller staten.

Vi har sett eksempler på at både regnskapsførere og sykepleiere har beriket seg på sine klienter og pasienter. Det hører heldigvis til unntakene, men det finnes vel strengt talt ingen dokumentasjon på at sykepleiere har høyere moral enn regnskapsførere.

Logisk sett kan vi jo tenke oss at også sykepleiere med presset økonomi vil kunne falle for fristelsen til å berike seg på bekostning av sine pasienter/brukere.

Det stilles krav til nyere praksis for regnskapsførere

Det kan fremstå som om det er viktigere for myndighetene at et regnskap føres korrekt, enn at syke mennesker møter sykepleiere som er tilstrekkelig faglig oppdatert. Hadde myndighetene ønsket å sikre pasientene, hadde de tatt seg bryderiet med å sette konkrete krav til innholdet i og omfanget av den faglige oppdateringen de pålegger oss, slik de har gjort med regnskapsførere.

Ved å sette konkrete krav til regelmessig oppdatering som forutsetning for autorisasjonen vil samfunnet være sikret at alle sykepleiere har en minimum standard på viktige områder. Kravene kunne med fordel inneholdt blant annet legemiddelregning og hjerte-/lungeredning med hjertestarter.

Er det rett og slett noen som har sovet i timen?

Mens det er krav til nyere praksis i yrket hos regnskapsføreren for å opprettholde autorisasjonen, kan sykepleieren være borte fra helsevesenet i 15 år og deretter gå rett i jobb igjen. Dette er skremmende med tanke på hva sykepleie var for 15 år siden vs. i dag.

Ulike statlige tilsynsorganer

Sist, men ikke minst er begge yrkesgrupper underlagt hvert sitt statlige tilsynsorgan. Disse jobber helt ulikt. Mens Finanstilsynet aktivt oppsøker regnskapsførere og blant annet krever dokumentasjon på at de oppfyller videreutdanningskravet, sitter Helsetilsynet passivt og venter på at noen melder inn en tilsynssak eller bekymring.

Denne praksisen har vært gjeldende både under sosialistisk, sentrums- og borgerlig flertall i Stortinget. Man kan tenke seg at det er en bevisst og villet politikk. Er det rett og slett noen som har sovet i timen? I dag er det faktisk en unison enighet blant våre folkevalgte om at korrekt regnskap er viktigere enn korrekt helsehjelp.

Sykepleiere er en av yrkesgruppene som skårer høyest i ulike tillitsundersøkelser. Det skal vi selvfølgelig være glad for og ikke minst stolt av. Kan det faktum at vi relativt lett får autorisasjon, og at det er vanskelig å miste den igjen, være en trussel mot denne tilliten på sikt? Jeg tror dessverre at svaret er ja.

Les også:

Dette er reaksjonene Helsetilsynet kan gi ved regelbrudd

Illustrasjonsfoto av seng med pasient i sykehuskorridor.
REAKSJON: I 2018 politianmeldte Helsetilsynet seks helsepersonell og tre virksomheter. Foto: Mostphotos.com

Rusbruk var den vanligste årsaken til tap av autorisasjon for sykepleiere i 2018. Helsetilsynet har en rekke muligheter til reaksjon på alvorlige hendelser, både mot ansatte og mot foretakene.

I fjor mistet totalt 155 helsepersonell til sammen 160 autorisasjoner. Den hyppigste årsaken til at Helsetilsynet kaller tilbake autorisasjoner er som før – misbruk av rusmidler og atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.

Når det gjelder helsepersonell som mister autorisasjonen på grunn av svikt i medisinske eller pleiefaglige kunnskaper, var det kun elleve helsepersonell som mistet autorisasjonen med denne begrunnelsen som eneste årsak. Det er ikke uvanlig at en autorisasjon trekkes tilbake ut fra flere årsaker.

I 2018 mistet totalt 59 sykepleiere sin autorisasjon. I ni saker var helsefaglig svikt i yrkesutøvelsen en av årsakene til tap av autorisasjon. Ti leger og sju helsefagarbeidere mistet også sin autorisasjon med svikt i yrkesutøvelsen som en av årsakene i fjor.

Helsetilsynets vurderinger

Det er Fylkesmennene som følger opp de fleste tilsyn og bekymringsmeldinger som kommer fra kommuner, sykehus, pårørende og pasienter. Men det er bare Helsetilsynet sentralt som kan gi en administrativ reaksjon. Når Helsetilsynet skal vurdere om de skal gi en slik reaksjon, tar de blant annet utgangspunkt i helsepersonelloven og kommentarene til denne loven.

Seniorrådgiver i Helsetilsynet, Tore Berg-Vingen, er en av dem som gjør slike vurderinger. Han er selv utdannet sykepleier.

– Alle som jobber med tilsyn hos oss, må sette seg godt inn i lovverket. Når vi vurderer om det skal gis en administrativ reaksjon, støtter vi oss blant annet på kommentarene til lovteksten, sier han.

Ifølge seniorrådgiveren er en av årsakene til det at sakene skal bli likt vurdert.

Hvor alvorlig er pliktbruddet?

Utgangspunktet er at Helsetilsynets reaksjoner skal fremme sikkerheten, kvaliteten og tilliten til helsetjenesten.

– Vi legger blant annet vekt på hvor alvorlig pliktbruddet er, og om det var et enkeltstående tilfelle eller om pliktbruddet ligger langt tilbake i tid, sier Berg-Vingen.

Helsetilsynet ser også på om arbeidsgiveren har lagt forholdene til rette, slik at helsepersonellet har mulighet til å oppfylle sine plikter. I tillegg vurderer Helsetilsynet om helsepersonellet har fulgt de prosedyrene og instruksene som gjelder.

– I noen saker vil det også være viktig å vurdere om helsepersonellet har erkjent pliktbruddet, og på bakgrunn av det har forbedret sin yrkesutøvelse i tråd med lovkravene, sier Berg-Vingen.

De vanligste reaksjonene

Helsetilsynet har muligheten til å gi flere typer reaksjoner – både til virksomheter og det enkelte helsepersonell.

Her er en kort oversikt over reaksjoner som kan gis:

Advarsel. Dette er den minst strenge reaksjonen og er lagt under helsepersonellovens paragraf 56. I fjor ga Helsetilsynet 117 advarsler. 78 advarsler gikk til leger, 17 til sykepleiere og ni advarsler ble gitt til helsefagarbeidere.

Begrensning i autorisasjon.  Helsetilsynet kan begrense et helsepersonells autorisasjon. En slik begrensning kan også gjøres i tilfeller der helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anses som skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning.

Tilbakekall av autorisasjon.  Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon dersom helsepersonellet er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig. Årsaker kan være alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med liknende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove lovbrudd eller atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.

Tap av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B.  Hvis Helsetilsynet mener at legers eller tannlegers rekvirering av legemidler i gruppe A og B er uforsvarlig, kan de helt eller delvis kalle tilbake retten til å rekvirere slike legemidler for alltid, eller for en periode. Det samme gjelder for annet helsepersonell som har begrenset rett til å rekvirere legemidler.

Tvangsmulkt, retting av forhold og stenging av virksomhet. En administrativ reaksjon overfor virksomheter i helse- og omsorgstjenesten kan være pålegg om å rette på forholdene, eller om at virksomheten må stenge. Statens helsetilsyn kan også gi tvangsmulkt til virksomheter i spesialisthelsetjenesten som ikke følger et pålegg. Lovverket som benyttes i slike reaksjoner er blant annet helsetilsynsloven paragraf 8 og spesialisthelsetjenestelovens paragraf 7.

En tvangsmulkt kan være et engangsbeløp, eller være løpende for hver dag, uke eller måned som går ut over fristen virksomheten har fått for å ordne opp i forholdene. Pengene som kommer inn, havner i statskassen.

Straffeloven. Helsepersonell som med vilje eller som uaktsomt overtrer bestemmelser i helsepersonelloven, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Helsetilsynet kan med andre ord politianmelde forhold som de blir varslet om, eller som de selv oppdager. Eksempler på slike forhold kan være: Urettmessig bruk av tittel, praktisering uten autorisasjon, seksuelle overgrep mot pasienter, markant uforsvarlig behandling, markant uforsvarlig alternativ behandling, brudd på taushetsplikt og urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger (snoke-bestemmelsen).

Statens helsetilsyn kan i tillegg anbefale foretaksstraff mot virksomheter i henhold til straffeloven paragraf 27 og 28.

Reaksjoner mot virksomheter

I 2018 politianmeldte Helsetilsynet seks helsepersonell og tre virksomheter.

– Vi begjærte også påtale mot tre alternative behandlere, sier Berg-Vingen og viser til tilsynsmeldingen fra 2018. 

I 2018 behandlet Statens helsetilsyn 79 saker som inkluderte 84 virksomheter i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

– Vi fant brudd på loven i 49 av de 79 sakene. I 14 av dem var det brudd på opplysningsplikten til tilsynsmyndigheten. Sju av sakene gjaldt spesialisthelsetjenesten og sju gjaldt kommunehelsetjenesten, sier han.

I tillegg ga Helsetilsynet ett pålegg om stans av et forskningsprosjekt med hjemmel i helseforskningslovens paragraf 51 i fjor.

– Vi ga også varsel om tvangsmulkt til en virksomhet som ikke hadde oppfylt opplysningsplikten til tilsynsmyndighetene, sier Berg-Vingen.

Det ble ikke gitt noe varsel eller pålegg om tvangsmulkt i 2018, ifølge tilsynsmeldingen fra 2018.