fbpx Skotrekk av plast i hjemmetjenesten er et stort miljøproblem Hopp til hovedinnhold

Skotrekk av plast i hjemmetjenesten er et stort miljøproblem

NASJONALT PROBLEM: I løpet av én dag ble 566 enkle skotrekk av plast brukt i én sone i Trondheim kommune. Også andre kommuner bruker slike skotrekk, skriver sykepleierstudentene. (Foto: forfatterne)

Ansatte i hjemmetjenesten i norske kommuner bruker svært mange blå skotrekk av plast hver dag. Det er et stort miljøproblem fordi skotrekkene kastes som restavfall. Vi har et forslag som kan løse problemet, skriver forfatterne.

Vi er fire studenter som har vært i praksis ved hjemmetjenesten i Trondheim kommune. Som en del av innovasjonsfokuset i studiet skulle vi skrive en oppgave om å finne mulig forbedringspotensial i hjemmetjenesten.

Ansatte i hjemmetjenesten bruker svært mange blå skotrekk av plast. Hos så godt som alle brukere ble det benyttet skotrekk. Det verste er at skotrekkene ikke skal kastes i plastsøppelet. De kan ikke resirkuleres, og derfor kastes de i restavfallet etter én gangs bruk.

Vi bestemte oss for å undersøke hvor omfattende dette miljøproblemet er, og begynte å samle inn alle blå skotrekk som brukes på én dag. I løpet av en tidligvakt og en senvakt i denne sonen i Trondheim ble det samlet inn 566 enkle skotrekk.

Noen av de ansatte trodde vi var i ferd med å telle opp forbruket til hele Trondheim kommune pr. dag. Det var ganske sjokkerende både for de ansatte og for oss studenter da vi fikk det visuelle inntrykket av mengden av skotrekk som brukes og kastes hver dag.

Skotrekk av plast brukes i mange kommuner

I løpet av ett år er det i gjennomsnitt snakk om over 200 000 skotrekk kun ved denne sonen. I tillegg oppgir noen ansatte at de bruker både doble og triple trekk om vinteren fordi strøsand som sitter i skoene, river opp skotrekkene og lager hull slik at smeltet snø havner inne hos brukerne.

Ved en mindre sone i Trondheim, hvor det kun var seks ansatte på jobb i løpet av én dag, samlet vi inn 94 skotrekk. Gjennomsnittlig bruker denne sonen, som er en av de minste i Trondheim, 34 310 skotrekk pr. år. Dette er et stort problem som omhandler hele Trondheim kommune.

Flere millioner skotrekk brukes årlig bare i hjemmetjenesten i Trondheim.

Det er 422 kommuner (mai 2019) i Norge, og vi mistenkte at skotrekk av plast kan være et problem flere steder enn i Trondheim kommune. Vi tok kontakt med hjemmetjenester i Oslo kommune, Stavanger kommune og Tromsø kommune.

Kommunene oppga at de bruker engangsskotrekk hos så å si alle brukere. Det er derfor et nasjonalt miljøproblem. Bare i Trondheim kommune alene er det 13 soner. I barnehager og skoler er bruk av skotrekk redusert, men i helsesektoren er det et vedvarende problem. Flere millioner skotrekk brukes årlig bare i hjemmetjenesten i Trondheim.

Sett fra et økonomisk perspektiv er skotrekk ingen stor utgiftspost, men miljømessig kan det få enorme konsekvenser. Vi skal bevare jorden for våre kommende generasjoner. Vi har et ansvar for å ta tak i den unødvendige bruken av plast.

Løsningen kan være gjenbrukbare skotrekk

Vi ønsker å starte et prøveprosjekt på en stor hjemmetjeneste i Trondheim kommune. Vi vil innføre arbeidssko og sokker som en del av jobbuniformen. Vi vil også få inn sandaler eller gjenbrukbare skotrekk, som kan være hos de brukerne der det ikke er aktuelt å ta av skoene.

De gjenbrukbare skoene skal være enkle å ta av og på, og de skal ha god demping. Det vil også gi en helsegevinst hos personalet, blant annet med tanke på slitasje. Sokkene skal vaskes på jobb, og dermed er barrieren for å ta av seg skoene inne hos brukere mindre.

Vi ønsker etter hvert å innføre det som gir best helsemessig og miljømessig resultat – over hele landet.

Noen brukere ser på det som en hyggelig gest at hjemmetjenesten tar av seg skoene når de kommer. Hos enkelte brukere er det ikke forsvarlig å gå i sokkelesten, noe det kan være mange årsaker til.

Vi foreslår å innføre gjenbrukbare skotrekk som tåler en god vask, eller sandaler som kan ligge hjemme hos de bestemte brukerne. Vi ønsker etter hvert å innføre det som gir best helsemessig og miljømessig resultat – over hele landet.

Plast i så store mengder er et reelt problem. Politikerne satser på elsykler, elbiler og rimeligere buss for ansatte. Miljøpakken, som det satses så mye på og legges så utrolig mye penger i, bør inkludere et så lite, men likevel så stort problem som skotrekk.

Vi kan ta kampen videre – hvis vi får lov. Skotrekk koster ikke mye; det er miljøet som betaler den høyeste prisen for skotrekk av plast.

Les også:

Sykehusene: Tonnevis av avfall, og kildesortering går i sneglefart

To kvinnlige og en mannlig sykepleier i hvite uniformer i medisinrom. Smiler og ser på små gjenstander i rommet.
SAMMEN OM SØPLA: Sykepleierne Martine Charlotte Gabor, Sam Priestley og Tonje Wigelius Olsen gjør hva de kan for å kildesortere. Det er likevel en sykepleieroppgave å kaste søppelet sitt, mener Martine.  Foto: Pernille Amdahl

Man driver ikke med kildesortering når det står om liv og helse. Eller? Plast og engangsutstyr flyter fritt ved sykehusene. Kildesorteringen er på vei, men fort går det ikke.

– Er det lim på denne?

– Jeg tror det.

– Hva slags da? Har det miljøgifter i seg? 

Spørsmålene er mange når sykepleierne Martine Charlotte Gabor, Sam Priestley og Tonje Wigelius Olsen prøver å kildesortere småting fra medisinrommet. Plast og papir rives fra hverandre, hard og myk plast blir skilt. 

– Se, her er det jo del små medisinglass også!

Glassene går i boksen til medisinavfall. Det finnes ingen egen måte å sortere dem på.

Det er i det hele tatt få steder å sortere avfall i lokalene til barnesenteret på Ullevål. Noen steder kan man legge plast. Her og der finnes det kasser til papp og papir.

I avdelingen der de tre sykepleierne jobber – barnemottak og barneinfeksjon sengepost – har de funnet plass til noen ekstra kategorier i et eget avfallsrom. Så langt har initiativet fra de ansatte vært avgjørende.

– Ofte er det et spørsmål om tid også, sier Martine.

Å plukke bestanddelene i en innpakning fra hverandre, for så å gå bort til rommet der man kan kaste det i ulike dunker, er lite aktuelt når man tar imot et akutt sykt barn.

Man sorterer ikke avfall når det står om liv.

Må bli enklere

Barnesenteret på Ullevål utmerker seg ikke verken som spesielt rotete eller kaotisk. Det er normalt travelt, i lett tilårskomne lokaler. Pasienten er i sentrum, de ansatte gjør hva de kan.

Også for miljøet. 

– Det må være enklere for oss som sykepleiere å bidra, sier Martine Charlotte Gabor, tillitsvalgt og ildsjel.

I en hverdag med engangsutstyr til alt fra medisiner, senger, mat, vask og annen behandling, vokser søppelhaugene i rekordfart. De fleste rommene har tre avfallsdunker: En til tøy, en til smitteavfall og en til alt det andre.

medisiner, hansker og ledninger innpakket i plast og papi, plassert på sykehusbenk
KORT BESØK: Dette er det som minst kreves av engangsutstyr for å undersøke et barn på mottaket. Rommet har kun én bøtte til avfall. Foto: Pernille Amdahl

Engangsutstyr

Slik er det også på undersøkelsesrommet til barnemottaket.

For å demonstrere avfallsmengden legger Gabor frem alt som trengs til en normal undersøkelse av et barn med ukjent sykdom og tilstand. Engangsutstyret fyller halve benken. Med medisiner blir det enda mer.

– Se her. Masse plast. Her kan man jo sikkert plukke enda mer fra hverandre, men hvis det skal stjele tid fra barna, går det ikke. Det kunne jo ha hjulpet med en egen bøtte til plasten.

Selv har hun bidratt til at avfallsrommet har egne kasser til blant annet lyspærer, batterier og elektrisk avfall.

– Vi fant ut at de ledningene som hører med til probene, er akkurat som vanlige ledninger. Før ble de kastet rett i restavfallet. Nå har vi snart en liten kasse full.

– Jeg fikk en saks til å klippe neglene med. Etterpå ble jeg spurt om jeg ville kaste eller beholde den.

Solveig Ude, pensjonert sykepleier og pasient

Som en by

Ullevål utgjør bare en del av bygningsmassen til Oslo universitetssykehus (OUS) – en hel liten by av mennesker som skal spise, sove og behandles døgnet rundt.

Miljøregnskapet for 2018 viser at OUS samlet sto for 3400 tonn usortert restavfall. Det tilsvarer rundt 2700 husholdninger.

Hjemme har folk vent seg til å behandle avfallet på en annen måte.

Som Solveig Ude skrev i et leserinnlegg i Aftenposten tidligere i høst:

« … På avdelingen går tomme intravenøsposer, matavfall, tomemballasje etter pålegg i plast og aluminium, plastkrus, pappkrus, aviser og så videre i én og samme søppelpose. Vi som bor i Oslo, har mange års erfaring med kildesortering hjemme …»

Den pensjonerte helsesykepleieren har vært innlagt flere ganger på ulike avdelinger på Ullevål. Hun gir stor ros til de ansatte, men er opprørt over alt søppelet. 8–10 engangsbegre i plast med medisiner per døgn er ikke uvanlig. Pillene er ofte pakket inn i plast eller aluminium.

– Jeg fikk en saks til å klippe neglene med. Etterpå ble jeg spurt om jeg ville kaste eller beholde den.

Ude lurer på hva slags signaler det sender når landets største sykehus ikke håndterer avfallet bedre.

– Jeg tenker på barnehagene som plukker søppel, på Rusken-aksjoner og på strandrydding og på alle som sorterer hjemme. Det er ikke til å begripe!

Smitteavfall

Kravene til hygiene og smittevern setter helseinstitusjonene i en særstilling. Enkelte mener det har skapt en altfor høy aksept for bruk og kast og bidratt til at man gir opp kildesorteringen før man i det hele tatt har prøvd.

Uansett er det vanskelig å komme unna engangsutstyr som hansker og sprøyter. Materialgjenvinning er i mange tilfeller en tapt sak. Smitteavfallet må samles og brennes opp. Ved OUS ble 1071 tonn smitteavfall sendt til energigjenvinning i 2018.

Plastavfall er også utfordrende.

– Mye av plasten ikke er egnet for gjenvinning. Det kan for eksempel være ulike typer plast på samme emballasje, eller den kan inneholde papir- og limrester, forklarer Nina Due, som er leder for ytre miljø ved Oslo universitetssykehus.

Søppelregnskapet for 2018 viser at OUS sendte 14,4 tonn plast til gjenvinning. Restavfallet, 3400 tonn, utgjør en mengde som er 244 ganger så stor.

Matavfallet som ble sendt til produksjon av biogass var på 76 tonn.

– Det er klart at det er et potensial for å forbedre avfallssorteringen ved OUS, sier Nina Due.

– Mange steder fungerer kildesorteringen bra, andre steder ligger det dårlig til rette for sortering.

Saken fortsetter under bildet 

Pappkasse full av ledninger som er viklet i hverandre
SNART FULLT: Elektrisk avfall som inntil nylig gikk rett i restavfallet. Nå blir det samlet, etter initiativ fra sykepleierne. Foto: Pernille Amdahl

Sist blant sykehusene

OUS ble miljøsertifisert som det siste av landets helseforetak på slutten av 2018. Et av miljømålene frem mot 2020 er å forbedre avfallshåndteringen.

Fra søppelberget er det først og fremst matavfallet som skal gjøre bedre nytte for seg.

– Vi er godt i gang med å få oversikt over manglende kildesortering ved kantiner og rundt 140 postkjøkken. Når kartleggingen er avsluttet, skal det legges til rette for en velfungerende kildesortering.

– Det vil redusere antallet kilo restavfall betraktelig, sier Nina Due.

Hun forteller også at de kommer til å se på innsamlingen av plast.

– I dag kildesorterer vi plast ved utvalgte steder der det er mye mykplast, blant annet ved sentrallagre, sengesentraler, laboratoriebygget og forskningsbygget. Vi skal vurdere å utvide dagens ordning. Det er viktig at den plasten vi sorterer ut, faktisk blir til ny plast. Vi ønsker ikke å sortere ut plast dersom den går til forbrenning eller risikerer å ende opp som plast på avveie. 

Engangsutstyr også et regnskap

Når det gjelder engangsutstyr som for eksempel servise, understreker Due at det er mange miljøregnskap som må gjøres. Sterilisering av utstyr som brukes flere ganger, kan være energikrevende.

– Det er viktig å være helt sikker på at det man velger, har en miljøgevinst, sier hun. 

–  Men er det ikke mulig å redusere plastbruken eller bytte ut en del av plasten med andre ting?

– Kanskje noe av det. Dette er noe vi ser når vi jobber opp mot våre faste innkjøpere. Vi vil uansett rette oss etter det andre aktører i samfunnet gjør og forholde oss til føringer som kommer fra politikerne.

– Vår prioritering nå er å få avfallet på rett sted, sier Nina Due.

Saken fortsetter under bildet 

sykehusgang med makuleringsapparat til papir. voksen kvinne i sykepleieruniform lener seg mot maskinen.
ET SKRITT VIDERE: Makuleringsmaskinen har fått flere til å samle sammen papiravfallet sitt, sier sykepleier Gerd Hauge. Hun synes det er få løsninger på de ansattes behov for å sortere avfall.

Makuleringsmaskin

Det er flere år siden driftssykepleier Gerd Hauge jobbet målrettet i prosjekter med grønne tiltak på barnesenteret på Ullevål.

– Vi fikk i hvert fall til denne her, sier hun og klapper kjærlig på en makuleringsmaskin.

Sensitive papirer er opplagt mat for maskinen. Nå har også folk vent seg til å gå innom med sitt eget papiravfall når arbeidsdagen er over.

– Den blir fort full, og vi har blitt kjempeflinke! De fra apoteket er forresten imponerte over at vi samler opp pappen som ligger rundt medisinene. Det er det visst nesten ingen andre som gjør her, sier de.

Hauges miljøengasjementet er fortsatt stort, men en viss realisme har hun med seg videre.

– Det er for mange spørsmål og for få svar, sier hun.

Hun skulle ønske de yngre kollegene fikk mer hjelp fra ledelsen til å tenke miljø.

Sykepleieroppgave?

Martine Charlotte Gabor tåler å strekke seg litt ekstra.

– Man diskuterer ofte hva som er sykepleieroppgaver, sier hun.

– Men søppel skal vi jo kaste uansett.

Hun tror ikke det krever så altfor mye å gjøre sykehuset litt mer miljøvennlig.

– Finnes det to dunker å velge mellom i stedet for en, velger vi å kaste ting dit de skal. Jeg skjønner at det er vanskelig, men det skal ikke være umulig.

Adnuntius Mobilebanner 2 - Scrollblock