fbpx En master gjør deg ikke til forsker, men gir deg noen veldig viktige verktøy Hopp til hovedinnhold

En master gjør deg ikke til forsker, men gir deg noen viktige verktøy

VIDEREUTDANNING: Kunnskap er motiverende fordi det kan bidra til at pasientene får en bedre hverdag, skriver Rebecca Eilevstøl. (Illustrasjonsfoto: Mostphotos)

Pasientene våre får stadig mer komplekse sykdomsbilder. Hvis vi skal se dem helhetlig og tenke fremtidsrettet, er spesialisert videreutdanning viktig, skriver Rebecca Eilevstøl.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

For noen år siden lagde forgjengerne til Bent Høie en del regler som omfatter sykepleierne og utøvelse av sykepleie. Ifølge  lov om spesialisthelsetjenesten § 3-4 a er vi pliktige til å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring.

Ifølge  lov om helsepersonell § 4 skal vi utføre vårt arbeid med krav om faglig forsvarlighet som kan forventes ut ifra kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Ikke alle trenger forskningskompetanse

Situasjonen for øvrig nå er at helseministeren ikke synes det er nødvendig at alle sykepleiere tar en master når de skal videreutdanne seg. Pasientene våre får stadig mer komplekse sykdomsbilder når det gjelder både fysisk, psykisk og seksuell helse.

Den yrkesgruppen i helsevesenet som er nærmest dem døgnet rundt i observasjonen og behandlingen av dem, skal man ikke satse på. Ikke alle trenger forskningskompetanse. Hvem skal avgjøre hvem som skal inneha det? Hvilke pasientgrupper fortjener sykepleiere med den kompetansen?

Jeg er så heldig å ta videreutdanning nå fordi jeg ønsker det. Og jeg heies frem av min egen arbeidsplass – av både sykepleiere, leger og ledelsen. På min arbeidsplass ser man behovet for spesialiserte sykepleiere, også for oss som jobber, og som skal jobbe, «bedside».

Behov for å jobbe kunnskapsbasert

Min videreutdanning er ikke et masterprogram enda, men det krysser jeg fingrene for at den blir. Ikke fordi jeg ikke får nok kunnskap om mitt fagfelt nå; det faglige utbyttet er enormt. Men det jeg trenger, som også pasientene trenger, er at jeg lærer enda mer om det å jobbe kunnskapsbasert.

En master gjør deg ikke til forsker, men du har fått noen veldig viktige verktøy av den. Gro en nysgjerrighet, undersøk og vurder kritisk. Det jeg allerede kan, og det jeg gjør for mine pasienter, er basert på at noen før meg har undersøkt, vurdert, implementert og evaluert til beste for pasienten.

Skal jeg klare å ‘finne opp kruttet’, må jeg vite hvordan jeg går frem for å få det til.

Det arbeidet vil jeg gjerne fortsette med, også i hverdagen som postsykepleier. Spesialisering gjør at du blir spisset inn på et bestemt område – for min del er det urologi. Skal jeg se pasientene helhetlig og tenke fremtidsrettet, bør jeg også vite hvordan jeg kan gjøre det bedre for dem. Men da må jeg vite hvordan jeg skal gjøre det.

Samfunnet krever stor kompetanse

Nylig leverte jeg eksamen: kritisk analyse av en vitenskapelig artikkel. Det er noe av det akademisk vanskeligste og viktigste jeg har gjort som sykepleier under videreutdanning. Dersom jeg skal klare å holde meg faglig forsvarlig oppdatert (som lovverket også krever), må jeg også forstå hva jeg anvender.

Skal jeg klare å «finne opp kruttet», må jeg vite hvordan jeg går frem for å få det til. Jeg videreutdanner meg fordi jeg er engasjert i mitt fagfelt. Kunnskap er motiverende. Det er veldig motiverende fordi pasientene mine kan få en bedre hverdag, fordi det kan lindre plagene deres, fordi de kan potensielt bli friske, og fordi jeg kan være med på å forebygge.

Samtlige av mine studerende venner er i gang med ikke-helserelaterte mastere fordi samfunnet og flere arbeidsplasser krever såpass stor kompetanse nå. Sykepleiere skal dessverre gå bakover i tiden og risikerer å ikke få tilbud om å utvikle høyere kompetanse i form av en master – og dermed ikke oppfylle paragrafene som er fastsatt i lovverket.

Les også:

Spesialsykepleiermangelen skal kartlegges

bildet viser helseminister Bent Høie
FORTSETTER NESTEN SOM FØR: – Ikke alle spesialsykepleiere trenger forskningskompetanse, sier helseminister Bent Høie som forklaring på hvorfor han ikke vil gjøre sykepleieres videreutdanninger om til master. Foto: Eivor Hofstad

Fredag kom den nye nasjonale helse- og sykehusplanen som skal gå fram til 2023. NSF ble ikke hørt i sitt ønske om å gjøre videreutdanningene om til mastere, men Bent Høie tar grep for å kartlegge mangelen på sykepleiere og spesialsykepleiere.

Det er en mangel på spesialsykepleiere når man spør på sykehus og i kommuner rundt omkring, men det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mange spesialsykepleiere vi har, eller hvor mange som faktisk mangler.

I den nye nasjonale helse- og sykehusplanen 2020-2023 som ble lagt fram av helseminister Bent Høie 22. november, kommer det frem at helsemyndighetene ønsker å gjøre noe med det.

– Det skal etableres et nasjonalt system for å ha oversikt over behovet for sykepleiere, og ikke minst for spesialsykepleiere. Helsedirektoratet vil få i oppdrag å lage et slikt system, sier Høie.

– Vi er veldig positive til at det etableres en slik oversikt. Det er noe vi har etterspurt lenge, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Tiltak mot spesialsykepleiermangel

– Hvilke tiltak inneholder planen for å møte mangelen på spesialsykepleiere?

– Vi oppretter for det første flere studieplasser innen ABIOK-utdanningene, som vi har blitt enig med ministeren for høyere utdanning og forskning, Iselin Nybø, om, sier Høie.

ABIOK står for anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft.

Han fortsetter:

– For det andre har jeg blitt enig med Nybø om at tar du en ABIOK-utdanning, skal du kunne slutte etter 90 studiepoeng, og etter 60 for videreutdanning i kreftsykepleie. Du må ikke ta en masterutdanning for å få spesialutdanningen. Vi trenger ABIOK-sykepleiere, både med og uten mastergrad, for å sikre kompetanse og kapasitet. Vi ser også at sykepleiere gjennom OECD-rapporten melder tilbake at de ikke får brukt sin masterkompetanse godt nok i sykehusene.

– Punkt tre er at ledelsen på sykehusene må ha bedre kompetanseplaner. De må planlegge både hvilket behov de har fremover og hvordan de ivaretar kompetansebehovet til den enkelte ansatte som må få muligheten til å jobbe i en heltidskultur, sier Høie.

– Ville ikke fått brukt sin kompetanse

– At dere ikke vil gjøre om videreutdanningene til mastere, vil vel egentlig si at dere fortsetter som før på dette området?

– Ja, det kan du si. Men det var i ferd med å bli en dreining fra universitets- og høyskolesektoren mot at en måtte ta en mastergrad før en var ferdig. Det ville jo spist opp en vesentlig del av kapasiteten og ført til at vi hadde fått færre ut og tilbake i sykehusene. Og mange sykepleiere ville følt at de hadde en kompetanse som de ikke ville fått brukt i sykehusene.

Landsmøte 2019
INKONSISTENT RETORIKK: – Det er en inkonsistent retorikk fra Høie når han vektlegger at utdanninger i masterløp kan avbrytes, samtidig som han snakker om den kunnskapsbaserte helsetjenesten, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: SUNNIVA TONSBERG GASKI

Høie legger til at det er viktig for ham å understreke at vi fortsatt skal ha mange sykepleiere med masterkompetanse i sykehusene fordi det er mange som vil ha behov for forskningskompetanse.

– Men det er ikke alle spesialsykepleiere innen ABIOK som vil ha behov for forskningskompetanse, og dermed ville det også vært feil å stille et krav om at alle ABIOK-sykepleiere skal ha master, sier han.

– Inkonsistent retorikk

– Dette er inkonsistent retorikk, sier en lite fornøyd NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen og utdyper:

– Høie vektlegger at utdanninger i masterløp kan avbrytes samtidig som han snakker om den kunnskapsbaserte helsetjenesten. Man får ikke forskningskompetanse av en master, det får man av en doktorgrad. En master gir fagutviklingskompetanse, noe som nettopp er nødvendig i en kunnskapsbasert helsetjeneste der man skal være innovativ.

ABIOK-utdanningene er i dag på 120 studiepoeng, det som tilsvarer en masterutdanning, i følge Lill Sverresdatter Larsen i NSF. I planen forslår regjeringen nå at disse også kan tas i varianter på 90 eller 60 studiepoeng.

– Ved at Høie ikke vil ha videreutdanninger for sykepleiere inn i et internasjonalt godkjent gradssystem, gjør at norsk sykepleierutdanning havner utenfor dette. Det vil få betydning for rekruttering. Nå snakker ungdommen der ute om å ta bachelor, master og phd som de kan bruke internasjonalt, sier Larsen.

Egen master for sykepleiere i psykisk helse og rus

I dag har vi en tverrfaglig master i psykisk helse og rus. Da Høie la fram planen for deler av pressen i dag, nevnte han at de ønsket en spesialsykepleierutdanning i psykisk helse og rus, altså kun for sykepleiere. På spørsmål fra Sykepleien oppklarer han at det fremdeles er snakk om å utvikle en master, slik han snakket om på landsmøtet til NSF.

– Vi ser at vi mistet noe på veien med den tverrfaglige videreutdanningen, for vi har behov for spesialsykepleier innen psykisk helse og rus.

– Blir det på en måte å gjeninnføre det slik det var før?

– Innholdet blir kanskje ikke det samme, men i prinsippet, ja. Dette blir en ny utdanning for en ny tid. Vi ser at sykepleierkompetansen blir viktig når man skal ha et helhetlig blikk på disse pasientene, ikke bare på rusavhengigheten og ikke bare på de psykiske helseutfordringene. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser dør 20 år før andre, og det er ikke av selve lidelsen, men det er av underliggende somatiske sykdommer, fordi disse pasientene ikke blir sett på samme måte som andre pasienter.

– Vil den tverrfaglige masteren legges ned, da?

– Nei, dette blir etablert i tillegg.

Profesjons- og arenanøytral finansiering

Planen åpner for en endring av finansieringsordningen slik at også sykepleierkonsultasjoner kan utløse refusjon til sykehusene.

– Vi har sagt til Helsedirektoratet som har ansvaret for finansieringen at refusjonsordningen til sykehusene skal være profesjons- og arenanøytrale, noe som vil si at sykepleierkonsultasjoner kan utløse refusjon. Vi har gjort det for videokonferanser tidligere og åpner nå også for telefonkonsultasjon, slik at nye måter å jobbe på ikke hindres av finansieringssystemet.

– At man ser på finansieringssystemet er både nødvendig og bra, bifaller NSF-leder Larsen, og legger til at hun selvfølgelig også er glad for at antall plasser for ABIOK-videreutdanninger skal økes.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.