fbpx Palestina: Sykepleierne var oftest menn Hopp til hovedinnhold

Palestina: Sykepleierne var oftest menn

Bildet viser Abdallah Abudayya, palestins sykepleier, førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole.
INTERNASJONAL: Abdallah Abudayya jobbet i hjemlandet Palestina og hadde flere internasjonale oppdrag i Afrika og Midtøsten før han flyttet til Norge. Foto: Ellen Morland

Hvis en pasient døde, var det ganske vanlig at pårørende skyldte på sykepleieren. I ­Gaza var det en helt annen arbeidshverdag for ­Abdallah Abudayya.

– I Gaza jobbet jeg på et lite sykehus som fungerte som en legevakt, der jeg på den tiden var eneste sykepleier. Det var småskader, mange av dem som følge av krig og uroligheter. Jeg hadde akuttsykepleieroppgaver, som å sette injeksjoner og stelle ulike sår og skader. Jeg assisterte leger og tannleger ved større skader og ved behov. Senere ble sykehuset utvidet med mange nye avdelinger: kirurgisk, medisinsk og fødeavdeling. Jeg ble etter hvert leder og fikk om lag 50 sykepleiere under meg. Da ble det mer administrasjon og operasjonssykepleie.

Av oppgaver kunne jeg gjøre mer i Gaza enn her.

Abdallah Abudayya

Helsetjenesten i Gaza var underlagt de israelske helsemyndighetene inntil 1994. Etter Osloavtalen tok de palestinske myndighetene ansvaret for helse for palestinere i Gaza og på Vestbredden. Senere, i juni 2007, tok Hamas over kontrollen i Gaza. Dette var ikke så positivt for helsetjenesten. Det ble dårligere utdanning og dårligere organisering av tjenesten. Og sykepleierne får dårligere lønn, hvis de i det hele tatt får noen lønn. Hamas ansatte sine egne sykepleiere, og mange av de gamle ble kastet ut.

Det var stor forskjell på å jobbe som sykepleier i Gaza og Norge. For det første var det farligere å jobbe som sykepleier under okkupasjon og når militær konflikt foregikk. Særlig fordi vi måtte ut når det var portforbud for å hjelpe folk som trengte oss, uansett av risikonivå. Vi var også utsatt for mer press fra pårørende. Hvis en pasient døde, var det ganske vanlig at pårørende skyldte på deg som sykepleier og kom med trusler. Her i Norge er man beskyttet mot slikt.

Et annet problem var at sykepleiere i hovedsak var menn, og at det dermed var komplisert å få gitt kvinner behandling. Deres menn måtte gi tillatelse, og hvis mannen nektet, ble det ikke noe behandling.

Da jeg begynte å jobbe i hjemmesykepleien i Skedsmo, opplevde jeg å komme til en tjeneste som var systematisk organisert. Her var det også definert hva en sykepleier kan gjøre og ikke gjøre. Det fins retningslinjer.

Les også: Danmark: Hjelpepleierne hadde kontroll på mat og stell

Av oppgaver kunne jeg gjøre mer i Gaza enn her. For eksempel sy en pasient etter en operasjon, men som regel under tilsyn av lege. Det hendte også at noen som ikke var sykepleiere, sydde. Det kunne skje fordi det ikke var regulert hvem som kunne gjøre hvilke arbeidsoppgaver.

Alt av medisinhåndtering kunne jeg også gjøre, for medisiner var mye mer tilgjengelig. Pasienten kunne selv gå på apoteket og kjøpe antibiotika uten resept. Det het seg at legen skal ordinere medisiner i sykehusene, men i praksis er det ofte sykepleierne som gjør det likevel.

Det var to nivåer av sykepleiere i Gaza: staff nurses, som hadde bachelor, og practical nurses, som hadde mindre enn to års utdanning. Det var ønsket at sykepleierne skulle ha bachelor, men på grunn av stor sykepleiermangel var det likevel en alternativ, kortere utdanning for å få raskere tilgang på personell. Hvis det var staff nurse tilgjengelig, fikk disse naturlig nok mer ansvar, men practical nurse overtok ansvaret hvis det ikke var andre til stede. Og det skjedde ofte, siden det var stor sykepleiermangel.

Det var altså vanskelige arbeidsvilkår og lav status for sykepleiere i Palestina, motsatt av slik vi har det i Norge. Folk spurte meg: Når skal du bli lege? Det var en av grunnene at jeg ville studere videre.

Abdallah Abudayya

Jobber nå: Ved VID vitenskapelige høgskole som førsteamanuensis. 

I ­Palestina, Gaza: Fra 1988–93 på ­sykehus og med oppsøkende helse­hjelp. Har også undervist og hatt oppdrag for hjelpeorganisasjoner. 

I Norge: I Skedsmo kommune, hjemme­sykepleien, tok master og ph.d. i internasjonal folkehelse. 

Utdannet: I Kairo, 1986, og har spesialisering i førstehjelp og ­kirurgi.

Sykepleiens undersøkelsen om sykepleieres oppgaver

Sykepleien har fått svar fra 3412 medlemmer av Norsk Sykepleierforbund om hvilke oppgaver de utfører i sin jobbhverdag.
Spørreundersøkelsen ble gjennomført fra september til november 2018. 

Les om resultatene HER:

Her finner du alle artiklene fra utgaven #Hva er egentlig sykepleie

Hjelpepleierne hadde kontroll på mat og stell Forrige artikkel Mer utbredt med assistenter enn i Norge Neste artikkel